Dere som har barn fra før

[Anonym bruker]

Til alle dere som har opplevd dette før, kan dere ikke fortelle litt om deres erfaringer med små babyer. Hvordan er det å bli mamma og pappa for første gang, hvordan føltes det? Usikkerhet eller kom alt automatisk?

Regner med det er mange råd å få fra "bedrevitere" osv, men nå er det vel slik at alle opplever det litt forskjellig.

Jeg ble nylig tante, og min svigerinne stresser veldig føler jeg. Ble nesten redd da hennes første kommentar da vi traff henne 2 dager etter fødsel var; "Ja, tro ikke at dette bare er en dans på roser".

Så nå trenger jeg litt oppmuntring og realistiske svar fra dere med litt erfaring altså! Er jo forberedt på at det går ut over nattesøvn og at mange ting forandrer seg og aldri vil bli som før, men det er jo dette jeg drømmer om!! Og jeg mener, så ille kan det jo ikke være, flere kvinner blir jo mamma til både 3 og 4 barn!

Vært greit med noen tips til hvordan dere gjør det den første tiden når det gjelder natterutiner. Sover babyen i samme seng som mamma, eller har den egen seng?

Er egentlig helt grønn jeg, og fikk tatt all selvtillitt i fra meg her om dagen, så takk til alle dere som svarer:o)

[babykos71 med en flott PRINS.]

Jeg er snart 4 barnsmamma og det er ikke noe heksekunst. Jeg vil si at ting kommer automatisk med tiden, og vi voskne vokser med barna våre.

Når du får babyen på magen etter fødselen så er det det flotteste øyeblikket og spesiellle i dit liv.

Kjempestort med egen produsert baby.

Det er deilig og man får en indre ro. Jeg ammer i sengen på natten og visst jeg er våken nok løfter jeg den lille over i sin seng. Men det er veldig koselig å ligge med de,bare nyte synet og lukten og kose kose kose.........

Jeg har 3 jenter fra før og nå kommer prinsen.

Jeg koser meg som mamma og synes barna er det fineste som fins og veldig verdifullt.

Til tider er det jo arbeidsomt også og nattevåk er ikke bestandig så morro men tiden går fort og snart er de store. Min største er snart 12 og hjelp hun har jo blitt en liten dame som kan mye.

Gled deg og dette vil du mestre utmerket til ditt nurk.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar babykos! Det er godt å høre andres erfaringer, for jeg gleder meg, og føler meg veldig klar for dette!!

Det må være så stas å snart være 4barns mamma, ønsker meg flere barn selv, er jo så herlig å ha søsken. Og tenk på prinsen din da, får 4 storesøstre å se opp til..)

Vi får også en prins faktisk, det blir førstemann og jeg elsker ham allerede, har akkurat begynt å kjenne liv nå.. for en merkelig, men herlig følelse!!

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har en prinsesse på 7år:o)

Fødsel:

Kom en dag for tidlig på sykehuset med blødning og litt vondt men det var for tidlig, Ble sendt hjem og kom tilbake på sykehuset neste dag:o)

Klokka 20:00 fikk jeg epidural og lå lam frem til sånn to på natta, da var det 10 cm åpning, de skrudde av epiduralen så hadde jeg bare lystgass, det var vondt men hun kom ut på halv time sånn ca. Trodde da at alt var ferdig, men da skal de sy litt her og der, Og det var ganske irriterende synes jeg, Hadde endelig fått ut vindunderet så skal de sy osv.....men når alt var over var jeg bare i lykkerus. Hadde problemer med amming, fikk det ikke til og synes faktisk det var skikkelig vondt. Når jeg kom hjem var det bare glede, hun våknet på natta men det gjorde ikke noe, sov litt på dagtid mens henne sov for å ta igjen om natta var tøff og pappaen hjalp til. Var veldig fornøyd med nettverk jeg hadde dannet meg, sånn at jeg hadde en del trille veninner og folk i samme situasjon på dagtid. Har noen som skal føde i november ellers tenkte jeg å begynne på sats baby. Er utrolig spent på om det gå like fint denne gang. Sist var jeg bare 19år nå er jeg snart 27år. Gleeeeeeeeeeeeder meg så utrolig mye.

Min kommende prins skal sove sammen oss i en liten kurv så har han senga si på rommet sitt. Lettere å bare ta han oppi senga og gi melk når han er siden av oss. Regner med at noen netter blir uten pappa (Kjæresten min) siden han skal på jobb, og bli vekt sånn på natta kan bli tøft kanskje siden han skal på jobb.

[bomper`n]

jeg vil bare gi deg ett råd... følg hjerte og magefølelsen din og ikke stress!!! vi hadde en liten koselig babytid med førstemann. jeg var usikker og følte egentelig ikke denne morsfølelsen med en gang. når vi kom hjem fra sykhuset hadde nurket gått ned litt i vekt( noe jeg vet i dag at er helt normalt) men helsestasjonen begynte og stesse oss veldig med dette... vi måtte vekke lillegutt annen hver time på dagtid og tredje hver time på natten, noe som førte til ett evindelig kaos for oss alle! Stakkars gullet var jo trøtt hele tiden han. sier ikke dette for og skremme deg, men bare for og fortelle at følg ditt egent hjerte og kos dere ikke bry dere om mas og kjas fra alle andre. innerst inne er det dere som føler hva som er rett;) og det er masse kos, det lover jeg;)

[Anonym bruker]

skal ha min 3 gutt i november og det er klart at første er litt mer stressende å få en de andre rett og slett forde jeg var ny i "gamet" og ikke klarte å slappe av.jeg stresset og bekymret meg mye unødig.så jeg vil bare si til deg at IKKE STRESS.det går så bra at.og ikke vær redd for å spørre om råd hjelp og avlastning fra familien.de fleste førstegangsmødre tror de skal holde på som før(jeg med) men det er umulig.slapp av og ta det med ro.men hvis hun sier sånt til deg er hun jo bare dum for så ille er det da ikke.det er mye hygge og kos.helt fantastisk faktisk.

mine barn har ligget i vugge ved siden av vår seng til de er ca 5 mnd og har vokst ut av vuggen.da har de flyttet inn på eget rom så vi ikke forstyrrer hverandre.det funker så fint:)vi har dørene oppe så vi hører babyen med en gang men ikke hver gang han snur seg,for jeg våknet av det også å ble forstyrret i sårt tiltrengt søvn.min eldste er nå 6 og har eget rom i 1 etasje mens vi har i 2 etasje.han er ikke redd i det hele tatt for han er så vant til å ligge på eget rom.tror det er bra for både han og oss.

et annet råd er:ikke venn ungen til å bli bysset i søvn.da kan det hende han/hun ikke vil sove noe annet sted en på deg på dagen og det kan bli tungvint.så dum var nemlig jeg.hehe.kos selfølgelig men ikke særlig praktisk;)

nei ikke vær nervøs du.bare stress ned og kos deg.klart det er tider det kan bli litt tungt men på ingen måte så ille som du tror.:)lykke til med goungen:)

[Anonym bruker]

ÅÅÅ, tusen takk til alle dere som har svart meg! Nå er gledes følelsene tilbake igjen:o) Kjedelig å få slike kommentarer fra ei som står meg så nær. Så er hun en mye eldre førstegangsmamma enn meg, så har lissom blitt til at jeg har sett litt opp til henne på en måte... men samma hvilken alder man får barn i, så er første gangen like mye nytt for henne som for meg har jeg begynt å skjønne!

Tusen takk for alle gode råd og svar!!)