Fødselen min!

[Mild, Marcus & Mille]

Hadde time for igangsetting kl åtte om morgenen, tirsdag 3.juli. Først sjekket de blodtrykket mitt og ctg på babyen - alt så bra ut. Jeg hadde dagen i forveien blitt sjekket av jordmor og var ekstremt moden og åpningen ble målt til 3 cm. Hodet var også veeeldig langt nede i bekkenet. Klokken kvart på ni nappet jordmor i mormunnen for å få vannet til å gå. Hun trodde ikke hun hadde klart det, men så kom mensmurringene og jeg kjente det rant så smått med jevne mellomrom. Så klokken kvart på ti ble jeg satt på drypp med det riestimulerende medikamentet oxytocin. Tjue minutter senere kom den første rien. De økte på dryppet og riene ble mer intense. Auu. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. En halvtime senere ble det satt en elektrode på babyens hode for å følge med på hjertelyden. Ti på elleve økte de enda mer på dryppet. Riene var helt uutholdelige, og kom med 3-6 minutters mellomrom og varte i 2-3 minutter helt fra begynnelsen av. Fikk liksom aldri noen pause for å slappe av. Alt ble for intenst og kjentes ut som en lang ri. De første timene sto jeg opp og klemte kjæresten min hver gang riene var på sitt mest intense. Kjente riene veldig i korsryggen og nedtrykk foran. Jeg ba om smertelindring og jordmor tok kontakt med anestilegen. To timer senere, klokken ett, kom han endelig. Han hadde visst så dårlig tid så han kunne ikke vente med å sette epiduralen til ria mi var over. Jeg måtte sitte helt stille. Satt og rista og grein. Han satte den feil et par ganger, men jeg kjente ikke noe til det - riene var jo så intense. Deretter måtte jeg bli sengeliggende fordi jeg hadde epiduralen i ryggen. Fikk ingen virkning av epiduralen. Når klokka var halv tre sjekket jordmor meg og da hadde jeg 6 centimeter åpning. En time senere kom trykketrangen og jeg kalte på jordmor. Hun sa at hun kunne se hodet, så jeg ble jo så glad da - endelig skulle han komme! Men ble litt redd også, siden ting skjedde så fort. Jeg klemte så hardt jeg klarte hver gang en rie kom og han tittet ut. Men hver gang en rie var over sklei han inn igjen. Frustrerende! Dette fortsatte en god stund, og før hver rie sa jordmødrene: neste rie kommer han! Men det gjorde han jo ikke. Til slutt orka jeg ikke mer og begynte å presse når jeg ikke hadde rie. Og klokken 16:09 var han endelig ute! Fødte i sideleie. Og jeg slapp unna med bare et lite skrubbsår, så jeg trengte ikke sy. (Vil anbefale alle å smøre seg med Weleda fødsesforberedrene olje og tøye fra uke 35!) Alt sto bra til med han og jeg fikk han fort opp på brystet Men så skulle jo morkaka også ut. Sjokk, den hadde jeg jo helt glemt. Det trykket og gjorde så vondt der nede. Så fikk jeg beskjed om at det kom en rie til og jeg måtte presse. Jeg hadde jo ingen krefter igjen, men den sklei heldigvis ut Jeg fikk Marcus på brystet de første to timene, før jeg ble sendt i dusjen mens de sjekket han. Han veide 3040 g, 48 cm lang og 35 cm rundt hodet.

 

Når jeg var midt i fødselen fikk jeg flere ganger lyst til å rive ut dryppet som fremkalte riene og sette meg på bakbena til de utførte keisersnitt på meg. Hehe, men når han var ute så var det jo så var smertene fort glemt - det var jo så verdt det! Verdens nydeligste gutt er jo kommet til verden - og han er min sønn!

 

Etter fødselen fikk jeg et enormt trykk i hodet, nakken ble grusom (klarte ikke se meg til sidene eller opp/ned) og korsryggen var vrang så jeg ble sengeliggende. Lå på 4-roms og de andre tre babyene skrek på omgang - mens min sov hele det første døgnet. Det hele endte opp med at jeg dro hjem et døgn etter fødselen, var helt total utslitt og den ene jordmora der ødela hele oppholdet for meg. Alt ble så mye bedre når jeg kom hjem, selv om jeg ikke klarte skifte på Marcus og måtte tvinge meg igjennom amminga (gjorde jo så vondt overalt). Hadde heldigvis min elskede samboer til å hjelpe meg! Lå i senga stort sett hele tida. Prøvde flere typer smertestillende, paracet, pinex forte, volargen. Da jeg for første gang våget meg opp og inn i dusjen besvimte jeg. Så ble jeg lagt inn på sykehuset igjen i går. Nå har legen endelig funnet ut hva det var - epiduralen ble stukket for langt inn. Og jeg hadde fått såkalt spinalhodepine. Nå har jeg fått smertestillende som hjelper heldigvis Har jo lyst på en til, og da vil jeg ikke bli satt i gang! Innbiller meg at det er mye bedre når kroppen setter igang av seg selv. Drypp-rier sies jo å være veldig intense og voldsomme.Forbanner epidural! Den hadde ingen virking - bare bieffekter.

 

Men nå kan jeg bare nyte tida med min nye lille familie! Deilig å endelig kunne fungere igjen

[Prinsesse 22.07.07]

Gratulerer så mye med gutten!

Helt klart bedre når kroppen selv kan bestemme når den er klar til å føde.

Jeg har prøvd begge deler.

[SusieQ-Anna210707+Kasper090409]

Gratulerer SAAAAAAA mye med gutten! Hoertes ut som en veldig toeff foedsel, men som du selv sier, det er nok verdt det naar man faar en saann fantastisk liten baby i "premie"... Kos dere masse!

[oktoberjentene;)]

Gratulerer så mye ;o)

kos dere masse masse.........