Er det rom for å være irrasjonell uten å bli "banket" her inne??

[Anonym bruker]

Fælt å si det, men jeg ble litt glad av å lese dette. Jeg følte nemlig også skuffelse. Ikke så voldsomt som beskrevet her noen steder, men likevel... Jeg har alltid sett for meg at når jeg skal bli mor så er det til jente®. Er liksom helt umulig å se for seg en gutt. Tenkt at jeg får et nærere forhold til en liten prinsesse. Jeg vet jo hvordan det er å være jente, men aner ingenting om å oppdra en gutt.

 

Likevel hadde jeg veldig magefølelse for at det ble gutt og det viste jammen ultralyden også. Jeg ble sjokkert og nok også litt skuffet. Veldig vanskelig å innrømme skuffelsen for det jo ikke "lov". Men følelsen var der.

 

Har begynt å venne meg til tanken nå og gleder meg masse. Men er fremdeles litt "sjalu" på de som skal ha jente. Unngår å lese for mange innlegg her om små prinsesser som er på vei og sånn. Synes det finnes så mange fine jentenavn og at jenteklærne i butikkene er mye finere enn gutteklærne osv... Føler meg skikkelig irrasjonell jeg også!

 

Men som sagt skuffelsen har gitt seg. Kjønnet er jo uansett ikke noe vi råder over og nå håper jeg bare for alt i verden at vår lille gutt er frisk og fin!! Det er det aller viktigste!

 

 

[nick_349267]

Hei igjen. Jeg er gravid med gutt. Og jeg har barn fra før. Men jeg synes det er litt vanskelig å skrive om dette på nettet, derfor jeg foreslo pm, om du vil "prate" litt.

[Anonym bruker]

Ble også "glad" av å lese dette! Følte at jeg må da være verdens dårligste mor (to-be) som tenke sånn, det er så deilig å vite at man ikke er alene!!

 

Jeg ønsket meg så utrolig en gutt, var sikker på at det var det det var, men på ul fikk jeg beskjed om jente.. På oppfølgings-ul trodde de det også var en jente, men h*n lå veldig vanskelig til.. Skal på ny ul i august, håper på å få bekreftelse da.. Har begynt å venne meg til tanken på at det er en jente, har kjøpt litt rosa tøy, og det virker ikke så ille lenger.. Jeg kjenner flere som har fått beskjed om på flere ul at de venter en jente, når den kom ut viste det seg å være en gutt.. I begynnelsen klamret jeg meg til det, kanskje det skjer med meg også?!? Nå betyr det ikke så mye lengre, heldigvis..

 

Signerer med anonym, er ikke helt klar for å fortelle hvem jeg er, har ikke pratet med noen om dette.. Men herregud, så deilig det var å få det ut nå!!!

[Anonym bruker]

Hei igjen! Jeg har svart deg noen ganger lengre opp her, signerte med isa - og ville bare si at jeg har det mye bedre. Nå begynner jeg å bli ordentlig fortrolig med at jeg har en liten gutt i magen min. Han sparker som bare det, og jeg er så stolt så stolt når jeg kjenner de kraftige sparkene fra min lille sønn. Håper tiden har hjulpet deg også HI - og hvis ikke så vil den gjøre det.

[Anonym bruker]

Hei jenter!!!!

 

Det er meg som startet tråden... Jeg har det mye bedre nå!! har handlet masse tøffe gutteklær. Unnet meg å gå på fru. lyng og mexx. Det finnes fine klær til småtasser der ute. Jeg har nok i alle år kun vært fiksert på små kjoler osv.. I dag kjøpte jeg til og med en jeans og jumper til venninna mi som venter jente samtidig som meg, og det uten å få vondt i sjela. Vi har også kjøpt lilla oth-vogn samt lilla sovepose som jeg syns er kjempefin og vil bli perfekt til tassen samt et barne Røros-pledd med noe blått, grønt og lilla i, fantastisk fint!!

 

Jeg kjenner spark, og det gleder meg. Jeg håper dere som har skrevet til meg også har det bedre. Jeg var skikkelig depremert pga.dette, men heldigvis varte det bare en kort tid.

 

Jeg er kjempeglad for all responsen på dette innlegget. Jeg gråt meg gjennom svarene fra dere. Tusen takk!! Og takk for at dere giddet og engasjere dere. Ikke har jeg fått noen ekle svare heller, fantastisk!!

 

Jeg hadde kjempelyst til å svare på deres pm, som jeg fikk råd om. Hadde kjempelyst, men turde ikke. Syns det var tryggest å være anonym i dette tilfellet.

 

Ha en riktig god ferie jenter!!! Jeg er spent å høre hvordan det går med dere utover høsten. Jeg håper vi alle er godt fornøyd med nurkan vi har.. Når jeg er tilbake finner jeg tråden og gir lyd fra meg, jeg må jo få høre fra dere igjen... Klem klem

 

 

[femomdagen]

Så trist at du har vonde følelser i forbindelse med svangerskapet! Du er absolutt ikke alene! Alle har hørt om fødselsdepresjon, men svært få har hørt om svangerskapsdepresjon, til tross for at det skal være like vanlig som førstnevnte. Siden du er psykolog selv vet du helt sikkert hvor du skal lete for å få mer informasjon om dette emnet, og det anbefaler jeg deg å gjøre. Jeg anbefaler deg også å finne noen å snakke med om dette, enten det er en annen psykolog med erfaring med temaet eller jordmor/andre yrker som har møtt problemstillingen før. Det kan være et viktig skritt for å forebygge/unngå en depresjon etter fødselen. Svangerskapsdepresjon kjennetegnes bl.a. ved nettopp "irrasjonelle" reaksjoner på svangerskapet, og trenger ikke oppleves som en generell nedstemthet. Flott at du snakker med folk og tar det opp! Alt som ikke skyves vekk og fortrenges har du god mulighet til å takle med støtte fra andre.

 

Lykke, lykke til :-)

[Moltekrem]

Hei

 

Kjempefint å høre at du har det bedre.....

 

Jeg hadde det som deg jeg og. har gutt fra før og ønsket meg såå en jente jeg kunne kjøpe rosa kjoler til, rosa vogn osv osv....

 

Jeg startet til og med ett innlegg her inne på novemberklubben der jeg sa at om det ble gutt så kom jeg til å bli skuffet. Fikk litt forskjellige reaksjoner, mest negative syns jeg da, selv om ikke alle kanskje mente det sånn.

 

Og så kom UL og det viste gutt. Jeg kjente jeg ble skuffet, men fikk ikke stor reaksjon som deg. Tror kanskje det har med å gjøre at jeg på forhånd visste jeg kom til å bli skuffet og hadde kanskje forberedt meg på det? Vet ikke jeg...

 

Uansett gleder jeg meg utrolig nå, selv om jeg føler litt sjalusi på dem som venter jenter og dem som har babyjenter.... Men sånn er det bare, og jeg elsker lille gutten min over alt på jord.

 

Jeg har også slitt litt med tankene om at ungen ikke er helt som den skal være pga at jeg er litt skuffet. Så jeg skjønner den der dårlige samvittigheten du hadde.....

 

Men kjekt å vite at du har det bedre nå

[Anonym bruker]

Hei! vet ikke om du sistnevnte har lest mitt siste innlegg. Jeg føler at dette er over. Det varte et par uker. Det var to kjipe uker, men nå føler jeg bare glede. Jeg er å handler små gutteting og gleder meg stort. Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg kunne tenke slik jeg gjorde. Men i situasjonen var alt svart... Så jeg kan godt skjønne at de som ikke har opplevd maken kan føle det provoserende. Derfor er jeg imponert over svarene jeg har fått fra dere.

 

Selv om jeg selv er psykolog og har praktisert i mange år er vi bare mennesker vi og. Jeg ringte min jordmor når alt var som svart. Hun har mer erfaring enn meg på dette feltet. Bruk jordmor til dere som føler det slik jeg gjorde. Hun fortalte meg at dette ville gå over, og hun fikk rett. Nå gleder jeg meg til neste kontroll og kan meddele henne at hun hadde rett. Stor klem

[Pimienta]

Nå barnet kommer blir det nok fantastisk uansett, gutt eller jente, man vet jo ikke hvordan de blir for det. Ser at det skrives mye her (ikke HI altså) om skuffelsen over å ikke kunne kjøpe rosa kjoler og at noen ikke vet hvordan de skal oppdra en gutt (i motsetning til en jente?). De fleste som får barn for første gang vet fint lite om hvordan man oppdrar barn, gutt eller jente, det lærer man underveis. Og greit nok at det er morsomt med rosa kjoler, men det er nå temmelig uviktig og overfladisk når det kommer til stykket, det er ikke en dukke heller, snart vil han/hun bestemme selv hva han/hun skal ha på seg...

 

Lykke til alle sammen, håper først og fremst at dere alle får friske sunne barn! :-)

[Anonym bruker]

Hei HI - Isa igjen her. Så godt å høre at du også har kommet over denne fasen. Jeg har tenkt masse på hvorfor disse følelsene kom - og lurer litt på om jeg har kommet frem til en slags forklaring.

 

Jeg har alltid tenkt at jeg skulle få en liten jente, og når denne uvirkelige og utrolige graviditeten endelig kom - for det er nærmest uvirkelig at det vokser et lite liv inni meg - så var tanken på at det var en liten jente, og at jeg kunne kjøpe små kjoler, etc. det nærmeste jeg kom en forestilling om det som kommer til å komme. Kjempekoselig å titte på små rosa plagg i butikkene, og drømme om tiden etter fødsel.

 

Da jeg fant ut at det var gutt gikk lufta helt ut av disse tankene, jeg hadde jo bygd så mye opp rundt at det var ei lita jente - og når det forsvant ble babyen mye mer uvirkelig igjen. Som om man har mistet noe man innser man aldri har hatt. Og så må man bygge opp nye tanker og nye forestillinger rundt denne lille inni magen. Kikke på små gutteklær, og tenke på guttenavn. For som førstegangsgravid aner man jo ikke hva som kommer etterpå, kan ikke sette seg inn i morsfølelsen som skal komme, og hva det egentlig betyr å ha barn. I alle fall har ikke jeg mer enn en anelse av hvordan dette vil bli.

 

Det ble mange rotete tanker dette, og kanskje gir det ikke mening i det i det hele tatt... Men for meg har det vært til trøst å tenke på at gutten aldri har vært mindre ønsket enn ei lita jente - men at det var en forestilling jeg hadde om dette barnet, som ble revet ned - og som måtte bygges opp igjen før jeg igjen kunne innse at det er et liten menneske der inne i min voksende mage, mitt barn! Og gjett om jeg gleder meg til han kommer!