Gå til innhold

Fortelle det til verden


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei!

Jeg er helt fersk selv, det er vårt første barn og jeg er i 8. uke nå. Vi har valgt å vente en stund med å fortelle det til venner og familie. Vi har delt nyheten med ett eneste vennepar, og det er mest fordi de visste at vi prøvde. (de prøver også :))

 

Den opplagte grunnen til ikke å fortelle noe, er jo tilfelle noe skal gå galt - men i tillegg føles det så herlig at så og si bare vi to vet det, og det er så deilig at vi har en så fantastisk hemmelighet sammen!! Siden dette er nytt for oss begge, gir det oss mulighet til å bli vant med situasjonen før vi forteller det.

 

Vi skal fortelle det til våre foreldre og søsken i uke 11 & 12 (da ser vi dem face to face, de bor vekke) Utenom det tror jeg vi venter enda noen uker.

 

Hvor langt er du på vei, og hvilke planer har dere om når dere skal fortelle det til andre?

Jeg har kommet til uke 8 (litt usikker, men er nok rundt der). Vi vet ikke riktig enda når vi skal fortelle. Har tenkt at når vi forteller det til folk skal det ikke være noen hemmelighet lenger, da skal de få lov til å fortelle det til hvem de vil. Det blir førstemann på begge sider så jeg vil tro det blir stas å bli besteforeldre. Blir så lei av at folk forteller det, men at det fortsatt skal være en hemmelighet, har vist om flere slike svangerskap som jeg "egentlig" ikke vet om. blir så dumt, går jo ikke an å holde slikt hemmelig.

 

Men akurat når vi skal fortelle det er enda et stort spørsmål:)

Vi har fortalt det til mange! Var på Stork-klinikken i København, og ettersom prosessen ble spesiell sånn sett, og at vi trengte barnepiker fra venner og familie underveis, har vi vært litt mer "løsmunnede" denne gangen. Men med eldstejenta var vi litt mer tilbakeholdne. Jobben min vet det ikke snnå, da. Akkurat der vil jeg forholde meg taus inntil videre.

Jeg har fortalt det til min beste venninne, og mannen min til sin beste kompis. Det var godt å få "lettet litt på trykket" Går enklere å ikke si noe nå, enn i begynnelsen. Jeg er bare 6+2, men testet positivt på 3+5, så jeg føler jeg har vært gravid en halv evighet allerede.

 

Kvalmen har meldt seg nå, og til helgen reiser vi til svigers på besøk, så jeg håper vi klarer å sjule det da. De er avholds så sånn sett skal det gå bra. Mine foredre, og forsåvidt jeg og min mann er veldig glad i vin, så vi har bare bestemt oss for å ikke resise hjem til dem før jeg er litt nærmere 12 uker. Jeg har vel hittil i mitt voksne liv ikke takket nei til et glass, så det hadde vært et"give away"

 

Tenker vi forteller det til familien i ca uke 11/12, og så til "resten av verden" litt etterpå.

 

Vi har fortalt det til de fleste fordi det synes allerede. Storebror fikk vite det i forrige uke og han er helt sprekkferdig etter å fortelle det videre, for han syns det er så gøy. Jeg har vær veldig bekymret for at noe skal gå galt, men jeg begynner å roe meg litt mer nå i 10.uke.

Har ferie fra jobben og er 13 uker når jeg kommer tilbake, så da er det greit synes jeg.

Alle blir jo kjempeglade når de får vite det, og det føles riktig for oss, så da så :)

Basse på 6 1/2, er veldig rask til å si til de han møter: mamma har en baby i magen!!! Utrolig rørende...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...