"en høyst normal fødsel" Da Aurora Kristin kom til verden, 22.juni 2007

[VinterSol+2]

Da gir jeg det et forsøk.. ting er litt grøtete for meg, så jeg har ikke oversikt over tidspunkter osv som mange andre her har hatt.. men tenker at denne historien kan være en oppmuntring for mange for det!

 

Som mange nok har fått med seg, gikk jeg med maserier i dager og uker før den store dagen. disse var som sterke menssmerter, og de aller verste måtte jeg puste meg igjennom, men de gav seg bestandig etter noen timer, og skuffelsen var like stor hver gang..

 

6 dager før termin, den 22.juni hadde jeg jordmortime klokka kvart over ett. Jeg spurte om hun kunne sjekke for åpning/modning, ettersom jeg følte at ting hadde skjedd "der nede" samt at slimproppen hadde gått for andre gang..

Hun sjekket, og sa "oi, her har du tre cm åpning allerede! så de maseriene dine, de har ikke vært forgjeves!"

Hun fortalte at hun strippet meg, (ikke vondt, bare litt ubehagelig, omtrent som en vanlig GU, egentlig..) og jeg begynte å blø litt. Jeg fikk et bind, og jordmor sa at jeg antagelig ikke hadde mye igjen av latensfasen, så når riene startet igjen, hadde jeg max en time eller to før jeg ville være i aktiv fødsel, som det heter.

 

Klokka to dro jeg til byen med ei venninne, og skulle titte på brudekjole og gå på kafe. Det høljet ned ute, husker jeg, og det var litt vanskelig å gå, for etter strippingen hadde jeg helt stram mage, og mye mensmurringer. Men jeg prøvde å late som ingenting. :-)

Mannen min nektet å dra hjem mens jeg var på bytur, han ante nok som meg at ting var i emning.. så han trasket rundt i byen på egenhånd...

 

Klokka fire dro jeg og venninna mi og datteren hennes på kafe, og riene kom tettere. Ganske vanskelig å late som ingenting med fem minutter mellom riene ja! venninna mi sa etterpå at hun merket at jeg var litt fjern med jevne mellomrom, hehehe..

Kvart på fem hadde jeg jevne rier med fem minutters mellomrom, så da ringte jeg på mannen min, og vi dro hjemover for å hente toalettmappa mi. det var fremdeles høljeregn og trafikkkork, så det tok litt tid hjem (normalt bare ti-femten minutter) og da vi kom hjem hadde jeg tre minutter mellom riene, og de begynte å bli ordentlig vonde. det som var deilig var at mellom riene fikk jeg helt pause, maseriene hadde vart lengre og slapp lissom aldri HELT.

 

Da vi hadde funnet toalettmappa og skiftet til tørre klær, dro vi opp på sykehuset. Vi gjorde som vi hadde fått beskjed om, henvendte oss i resepsjonen, og sa at vi hadde avtale med Fødestua. Da kom sjokket;

en jordmor lente seg over skranken, og sa "nei, men det går ikke, for der er det fullt"

og ikke noe mer...

"eh.. men altså, jeg føder NÅ...."

 

så fikk vi komme inn på den vanlige fødeavdelingen i stedenfor da, og fikk en svensk, litt sarkastisk jordmor. Først likte jeg henne lissom ikke, særlig ikke da jeg etter ctg fikk beskjed om å gå ut en tur, og komme tilbake om en time! "ni får gå en tur på stan!" sa hun! det højet jo ned! trodde jeg skulle begynne å grine, ikke kunne jeg dra hjem, for der var det fullt familieselskap, og det å traske rundt på et kjøpesenter fristet ikke særlig!!

Men vi tok nå bilen, kjørte en tur på Bohus, og gikk rundt der i et kvarter-tjue minutter... utrolig slitsomt, for nå begynte riene å gjøre ordentlig vondt, de kom tett i tett, og jeg liker ikke at folk ser på meg når jeg har smerter...

så kjørte vi tilbake på sykehuset, og trasket rundt der litt i stedet..

husker veldig godt ei dame som satt i kantina med sin nyfødte, så på meg og utbrøt høylydt; "å jeg er så glad jeg er ferdig med det der altså!"

da blei jeg litt sur, hehe.. men så gikk vi opp igjen da, og klokka åtte ble vi lagt inn på fødeavdelingen.

Nå likte jeg den svenske jordmoren mye bedre, hun var faktisk et ganske artig menneske!

Så mellom riene spøkte og lo vi, hun fant frem en lækker sykehusskjorte til meg, og mannen min hentet kofferten i bilen, med ullsokkene mine. (jeg syns det var grisekaldt på føderommet, nemlig! og ville ikke ta av meg klærne mine før jeg i det minste var varm på bena.. )

 

mannen min fyllte i badekaret for meg, og det var utrolig godt. Vet ikke helt hvor lenge jeg var i badekaret, men tror det var minst halvannen time.. etterhvert som riene ble vondere og tettere, var det utrolig godt å bli dusjet med varmt vann på ryggen og magen, og mannen min dusjet og dusjet som en helt! (badekaret gjorde også at det var lettere for meg å snu den kroppsdelen til som jeg ville bli dusjet på,,,)

Mellom riene kom det inn en del forskjellige mennesker og hilste på, ganske absurd, egentlig.. jeg som egentlig er litt sjenert, her lå jeg splitter naken og snakket med det ene mennesket etter det andre.. hihi.

det var vaktskifte, og den svenske jordmoren sa hadetbra og lykke til, og en norsk, forholdsvis ung jordmor kom inn og sa hei.

Det var ingen på vakt som tok i mot baby i badekar, så jeg måtte komme meg opp av dette karet før fødselen virkelig satte i gang...det måtte tre forsøk til før jeg klarte det, for riene kom så tett.. hehe. og mannen min dusjet og dusjet..

ikke rakk jeg å tørke meg noe særlig heller, så jeg var ganske så klissvåt under hele resten av fødselen..

 

nå husker jeg faktisk ikke rekkefølgen på det som kom etterpå, men jeg husker at riene blei veldig sterke og at jeg spurte hva for smertestillende som var alternativet. i utgangspunktet hadde jeg jo bestemt meg for vann og akupunktur og kun det, men siden jeg var på den normale avdelingen var ikke akupunktur et alternativ lenger, og jordmor foreslo lystgass, noe jeg takket ja til. og så fikk jeg se maska, og hun holdt den forran ansiktet mitt, og da takket jeg nei. eller rettere sagt, da nektet jeg. hehe.

ikke hold en illeluktende, trang plastikkmaske forran ansiktet til en klaustrofob!

jordmora sa at jeg måtte prøve minst en gang, men jeg ville ikke, så da bare lo hun og tok den med bort.

 

Jeg husker også at jeg lå i senga og mannen min satt ved siden av, og at vannet gikk. Jeg tror dette var før lystgass-episoden, men jeg husker lissom ikke helt. Jeg trodde ikke vannet skulle gå sånn "PANG" når hodet var festet jeg, men det gjorde det. hehe. Og jeg presterte å føle meg flau, for det føltes nesten som når en har skikkelig diare eller noe.. da ringte jeg på jordmor, og riene begynte for alvor.

 

Det var sinnsykt vondt, og jeg stod på siden av senga og pustet og peste og lagde mye rare lyder... hehe. mannen min masserte og masserte korsryggen, og jeg beit i puta, som forøvrig også blei helt våt..

det er det vondeste jeg hadde opplevd til da, samtidig som det var godt å vite at når det var på sitt vondeste, så var det snart over igjen.. og det hjalp masse på smertene å lage masse lyder og sånn..

det var også godt å stå, og la kroppen jobbe..

 

men så begynte jeg å få pressetrang.. jeg prøvde å holde igjen, men blei veldig sliten av det, så jordmor foreslo at jeg skulle sette meg på knærne opp i senga, og lene meg over sengekanten. der var det noen håndtak som jeg kunne holde fast i.

Pressriene ble sterkere og sterkere, og til slutt klarte jeg ikke holde igjen lenger. Jeg hadde full åpning, men hodet til baby lå litt skeivt til.

Jordmor sa at "Må du presse, så må du presse, men prøv å holde igjen litt til"

Så bestemte hun seg for at nå var det så nærme fødsel, at hun skulle være inne hos oss hele tiden. (til da hadde hun bare tittet innom sånn innimellom)

Jeg fikk fremdeles pause mellom riene, men nå var det kortere mellom hver, og riene var så slitsomme, at jeg ikke orket å snakke mellom mer, bare konsentrere meg om pusten og kroppen min.. følte meg litt viljeløs, jeg bare gjorde som de andre sa... fikk to druesukkertabletter, husker jeg, og de fikk dyttet i meg litt vann.

Når jeg ikke klarte holde igjen pressriene mer, (det kjentes ut som å bæsje, seriøst! merkelig følelse.. "neinei, det er feil hull! " tenkte jeg.. hahaha)

fikk jeg beskjed om å legge meg på rygg. Så skulle jeg holde under knærne mine, og mannen min holdt opp puta mi når pressriene kom.

 

Og så fikk jeg lov til å presse!

det var så deilig!!

hehe, altså, klart det gjorde vondt, men det er sant som de sier,, nå fikk jeg jobbe med riene, ikke jobbe mot de, og det føltes utrolig godt!!

vet ikke hvor lenge jeg presset, men jeg brølte som ei ku og jobba skikkelig.. hehe. og plutselig sier mannen min "du..nå er hodet ute altså..." hihi

jeg skjønte ikke noe.. er hodet ute?! da er det jo bare å presse på!

 

og plutselig var det over. Ungen kom ut med et vræl, spytta ut fostervann, og så la hun seg til å grynte på brystet mitt..

 

utrolig merkelig følelse.. så liten, og så stor! og helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg.. hehe.

morsfølelsen kom ikke med det samme, men den kom til gangs i løpet av de neste par døgnene!

 

Men så må jeg legge til.. for etter fødselen begynte jeg å skjelve noe helt vannvittig.. jeg skalv helt ukontrolert, virket helt spastisk i bena. Det var nesten vanskelig for jordmor å sy, de måtte legge bena mine i sånne støtter, og gi meg oppvarmede tepper, og likevel skalv og skalv og skalv jeg..

jeg revnet på tre steder, men ikke mye, tror jeg.. uansett sydde de på en ny måte, så de kunne ikke telle antall sting, sa hun..

 

jenta mi var ute 23.42 den 22 juni. Og hun er naturlig nok verdens vakreste skapning!

 

Vi har hatt litt innkjøringsproblemer med amming og etterrier, men nå har mammaen skaffet seg elektrisk pumpe, jenta suger det ene brystet bra og nå suger hun tilogmed litt på det andre..

hun sover mange timer sammenhengende om nettene, og er egentlig en drømmedatter:)

 

Fødselen var det tøffeste, mest brutale og kroppslige jeg noensinne har vært med på.. og etterpå var vi ikke sikre på om vi ønsker å gå gjennom dette igjen..

men når vi nå ser på den fantastiske datteren vår, og innser at vi klarte det hele så utrolig bra, og tilogmed uten smertelindring..

da må man bare være stolt av seg selv! Og kanskje, med tiden, så vil vi ha en til.. akkurat nå er det bare plass til en i livet vårt, vår fantastiske Aurora!

 

I papirene som helsestasjonen fikk fra føden, stod det "en høyst normal fødsel"

[Gjest]

Åååå.. Gratulerer så masse med prinsessa.

Prøvde å sende PM til deg, men ser ut som om postkassa di er full :-)

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

gratulerer så mye med jenta:)kos deg masse!!!!!!!!!

[Dukkedeisi]

For en flott fødselshistorie!

Gratulerer!

[Minervae]

Gratulerer med vel overstått fødsel og velskapt datter!

 

Jeg er gravid i fjerde uke, og gruer meg til fødselen i April, hehe :-)

 

Om noen kan svare meg: Hvor vanlig er at jordmor "klipper" i deg der nede under fødselen? Det høres rimelig brutalt ut, og unødvendig? Kan de ikke la kvinnene få bruke mer tid, slik at "klipping" ikke blir nødvendig? Kan man saksøke om de klipper i deg mot din vilje?

[vekt85]

Gratulere så veldig med prinsessa!

 

Minervae:

Jeg tror ikke de klipper i deg bare for morroskyld, men ser de at babyen er i fare eller du er i fare til å revne veldig, så kan de klippe litt. Nå er jeg ikke helt sikker, men tror ikke de klipper så ofte, å tror de unngår det i det lengste om alt går normalt for seg.

IKke bruk tid på å bekymre deg over fødselen, forvent det verste og håp på det beste, å så blir det no noe midt i mellom. Jeg ble iallefall positivt overrasket!

[havfruemamma]

Jeg har blitt klippet alle tre gangene. Når det først kommer så langt er huden så strekkt og spennt at det faktisk ikke gjør vondt å bli klippet. Synes jeg i hvertfall.Ikke tenk på det du, lykke til!

[VinterSol+2]

de klipper veldig sjelden, iallefall på tønsberg. sier det er bedre for kroppen å revne litt, for det gror bedre.

 

syns ikke revningen var så ille jeg, var jo det jeg hadde gruet meg mest til. men det bare svei litt, egentlig. du blir strengt tatt mest opptatt av andre ting, som at babyen plutselig er ute!

 

 

[Snuppa mi og meg+spiren♥]

Hei VinterSol&PrinsesseVilikke!!

Ikke mange dagene mellom jentene våre..Hehe! Termin på samme dag hadde vi også=)

Jeg bare lurer på hvor stor og tung lile Aurora Kristin var da hun kom til verden??

[VinterSol+2]

Aurora var 48cm lang, 3765gr, og 36,5cm rundt hodet! lita og rund, mao:)

 

Hvor stor var Ava da?

[Snuppa mi og meg+spiren♥]

Ava var 3010gr, 47cm lang og 34cm rundt hodet=) helt nydelig i mamma sine øyne!!

[Til2]

En virkelig HERLIG historie!! Gratulerer med lite knøtt! Hadde det moro mens jeg leste selv om jeg selvsagt synes kjempesynd på deg mens du holdt på! Så flink du var!

 

Og hvilken belønning du fikk for strevet. Hun er helt sikkert Gudeskjønn!! Kos dere!!