jeg sliter med fødselsangst...ETTER fødsel!!!

[bobleplast og Amélie Amelusk]

jenta mi er nå over 4 mnd, og fortsatt får jeg panikk av å tenke på fødselen min...

Jeg hadde en temmelig dramatisk igangsatt fødsel, som endte i nødsnitt i full narkose.

 

Før dette hadde jeg ingen fødselsangst, og var klar for fødsel da jeg ble igangsatt...

 

Dette gjør veldig vondt for meg, spesielt siden få personer tar disse følelsene på alvor. får ofte høre:"jamen det gikk jo bra!!!"

 

er det flere som har det slik?

[Anonym bruker]

Du har jo vært gjennom en traumatisk opplevelse. KS er jo en traume for kroppen særlig haste ks. Det er nok mange som har det som deg.

 

 

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Samme her.. hadde et planlagt ks men det gikk rett til helvete.. ble full narkose på snaue 2 minutter etter 1 time hvor jeg bare gråt og gråt.. og er fortsatt livredd for vanlig fødsel.. og det irriterer meg så jævlig at folk sier

"men du fikk jo baba da"(datteren min)..ja jeg gjorde det.. men det var jævlig for det..

 

Skjønner deg..

[solshinn]

Hei på deg.

 

Det erkjempebra at du klarer å skrive hvordan du har det !

Jeg hadde det slik / har det slik avog til nå. Hadde en dårlig fødselsopplevelse i 2003, og har slitt med dette siden.

Husker jeg prøvde å fortelle noen hvordan jeg hadde det, men fikk utrolig mange merkelige svar.....er liksom sånn at "du lever jo, barnetlever jo..- hva klager du på !" Men egentlig så er det gjerne såvidt at både du og barnet lever... Og i slike situasjoner så trenger man å snakke med noen som forstår...for vi har vært i en krisesituasjon på lik linje med folk som opplever f.eks alvorlige bilkræsjer...

 

Jeg snakket med fastlegen min (ba egentlig om sterilisering...siden jeg var så redd..og for at det samme skulle skje igjen, da skjønte han at det var noe som plaget meg ja,,)...som igjen henviste meg til en Jordmor som jobbet spesielt med traumer e.fødsler, og fødselssangst. For meg var det greit å ikke snakkke med de som var med på selve fødselen, (snakket med fødselsslegen e.på da) for de hadde jeg mistet helt tilliten til...Jeg ble møtt med stoooor forståelse !

 

Jeg er gravid igjen, noe jeg aldri trodde jeg ville klare. Jeg har fått oppfølging på sykehuset her før jeg ble gravid igjen, for å takle det best mulig...Men fortsatt er jeg redd...men det hjelper virkelig å snakke med noen som forstår, det er best for deg og barnet ditt at du får snakket om det som skjedde !!!

Det går ihvertfall an å ringe fødeavdelingen og spør om de kan gå igjennom fødejournalen din sammen med deg...det er det mange som gjør....

 

Ønsker deg lykke til !!

Og husk at det du føler er alvorlig!

 

Vil gjerne vite hvordan det går med deg videre.!!

 

[bobleplast og Amélie Amelusk]

Tusen takk dere, det gjør godt med forståelse...

 

Selv sambo forstår ikke hvorfor dette er tøft for meg, det virker nesten som om han mener at fødselsopplevelsen nesten var værre for han(!), siden jeg lå i full narkose!

(Og dette etter 5 timer pressrier med 2 cm åpning)

 

Jeg tror virkelig jeg ikke jeg vil komme over fødselstraumet før jeg har gjennomgått en fødsel nr.2, en tilsynelatende problemfri sådan...

 

Føler ikke jeg møter forståelse noe annet sted enn her, så jeg føler meg ganske alene i verden...

 

Åh, så bra at du greier dette solshinn!!!

Vi har alle rett på en god fødselsopplevelse, så nå er det din tur å få den!

Håper bare du blir tatt grundig på alvor!

 

Vil gjerne vite hvordan det går med ded også videre!

[Anonym bruker]

Merkelig skrue, du Odyssey... i annet innlegg lenger nede lovpriser du din egen KS-opplevelse, det eneste som var ille var stikket i ryggen, hvor smertefritt alt var etterpå etc etc. Og her forteller du at det gikk rett til helvete??? Bestem deg, da jente, og slutt å skrem oss.

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

Hei frekka. Skjønner at du ikk har født enda!

Jeg er veldig skremt etter feilstikkingen men alt i alt var opplevelsen bra, og veldig fin etterpå, det var bare den ene timen som var veldig traumatisk. Tror du skal føde og skjønne at sånt er litt ambivalent før du buser ut med kjeften din. Ha litt respekt for medmennesker kanskje ?

[solshinn]

Hei igjen...

 

Jeg har og tenkt som deg , at jeg må oppleve en "bra fødsel" for at ..ja...for at jeg skal kunne leve normalt igjen. Siden en sånn fødselsopplevelse overskygger alt annet i livet....Og det er faktisk veldig mye sant idet.. Men jeg har etter utallige samtaletimer med en forståelsesfull jordmor begynt å innse at uansett hva som skjer denne gangen.....så vil jeg jo fortsatt ha minnene etter første fødsel, men jeg klarer på en måte å skille den første fra den fødselen som står foran meg/oss.....At jeg klarer det (på gode dager) er en utrolig lettelse for meg, for da klarer jeg å se at dettta kan om mulig faktisk gå bra.

 

Tenker på det du skriver om din sambo.., og tenker på mannen min, som også opplevde alt sammen, men på en annen måte, men for min mann ble det også en veldig traumatisk opplevelse. Han var med meg til fastlegen min i starten av samtalene mine...for fastlegen min ba om at jeg måtte ta ham med...da fikk han fortalt sin side av historien...(med tårer i øynene). Jeg har avtalt med jordmoren min at han skal være med og "prate litt" et par timer, for jeg vet at han er livredd for hva som kan skje.... Og, jeg trengerjo at han er ved godt mot, og kan motivere meg....men vi vet jo hvor vanskelig det er, om ikke umulig å hjelpe andre til å tenke positivt når vi ikke klarer det selv !

Jeg tror ikke din sambo mener det var verre for ham....hvis du klarer det så tror jeg du vil oppnå større medfølelse og forståelse fra hans side om du klarer å høre på hans opplevelse,gi ham en god klem, og si at du forstår at det var veldig vanskelig for han også. Men....ja.....det er vanskelig..........................................................................................................................................................................................................

Jeg tenker på deg....Er det ingen du kunne tenke deg å snakke med....helsesøster......fastlegen.......andre...?

DU fortjener å ha noen å snakke med....!!

[Gjest]

5 timer med PRESS RIER ??? !! Hallo du. - Da hadde jeg saksøkt legeteamet.

Jeg hadde pressrier i 2 timer og da stod de klare til å ta med på KS - heldigvis gikk det på 3 forsøket vakum (jeg hadde nektet for tang) Skal ikke uttale meg for sikkert - men legene er pliktet til å assistere efter 2 timer pressrier. (kan være det er 3 timer - men hvertfall IKKE 5 timer)

Men uansett det var jo ikke derfor du la innlegget ditt her ) - Håper du kommer over fødselsoppleveslen din - vil anbef deg å få snakket med en lege eller jordmor om opplevelsen for å bearbeide den - Min fødsel var skremmende for meg - selvom allt gikk bra og hun kom på vakum og fikk apgar 9 , men jeg slet litt og tok en samtale 6 mndr efter og fikk lettet trykket !

Klem

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Da sliter du nok med fødselsrelatert PTSD (posttraumatisk stresslidelse)...finnes artikler om dette her på bim/dib,- bare skriv ptsd i søkefeltet eller kopier linken:

 

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/mors_kropp_og_helse/n_r_f_dselsopplevelsen_blir_traumatisk/posttraumatisk_stresslidelse_ptsd

[bobleplast og Amélie Amelusk]

Saken var at jeg allerede lå inne på obs.posten, og hadde en helt forferdelig sykesøster som skulle passe på meg.

Hun påsto at jeg ikke kunne ha pressrier siden jeg bare hadde 2 cm åpning!

dette uten å sjekke noe som helst.

Jeg hadde allerede hatt pressrier i et par-tre timer før en lege faktisk kom inn på rommet mitt, og da var veslejenta allerede stresset.

Sykepleieren mente at hjertelyden gikk så langt ned fordi at hun flytta seg unna, og at neeeida, ingenting er galt.

hjertelyden gikk fra 180 til 70 under hver ri.

 

da legen endelig kom ble jeg kjørt inn på føden innen 10 min.

 

Denne sykepleieren var også på vakt neste kvelden da min tidligere romkamerat ble igangsatt, og nesten det samme hendte med henne!!!