Synd det er så liten aktivitet....

[Gjest]

Det er sikkert mange som sliter med psyken, særlig i forbindelse med svangerskap. Jeg er selv en av de, og har skrevet ett av anonym-innleggene nedenfor (har ikke lyst å røpe hvilket...).

Men syns ikke det er særlig aktivitet her inne. Få svar og sjelden nye innlegg. Her har vi som strever mulighet til å åpne oss og be om råd, eller gi gode råd til andre.

Skulle ønske at flere av de som sliter våger å skrive på dette forumet. Vi trenger hverandre!!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei på deg! Er helt enig.Sliter selv med psyken,og graviditeten gjorde at ting ble vanskeligere.Merker jeg blir irritert eller heller kanskje lei meg når jeg er inne på termin-klubben.Det er liksom ikke måte på hvor glade og positive alle er.Har begynt å gå til psykolog nå.Det føles veldig bra.Og anbefales alle! Vet alt om hvordan det er å ikke glede seg til noe.At alt er mørkt,mørkt,mørkt!

[Gjest]

Hei!

Jeg gikk på cipralex når jeg ble gravid, så dette blir et meget spennende svangerskap på mange måter. Kjenner at jeg nå har begynt å irritere meg over fler ting igjen, og at jeg tar meg mer nær av ting. Om dette er fordi at jeg har sluttet på medisinen min, eller om det er naturlige svangerskapskonsekvenser er ikke godt å si.

 

Jeg ser frem til babyen kommer. Håper at den er frisk og flott som den første jeg fikk for 3 år siden. Men er redd for hva barseltiden bringer. Første gang ble jeg mer og mer deprimert og det var ingen som plukket meg opp. Når vesla ble 2 år, havnet jeg på akutt psykiatrisk avd... Bodde der en stund, til at jeg hadde nok energi til å klare meg fint.

Fikk beskjed om at jeg trolig var bundet til medisin for resten av livet...

 

Men så ble jeg gravid... Skal fullføre dette, og jeg skal klare det!

Men jeg ser ikke bort ifra at det blir medisiner på meg igjen etter endt amming. Jeg vil ikke ned i kjelleren en gang til. Vært der mange nok ganger.

 

Oj..............ble langt dette. Måtte bare "tømme" meg litt.

Hm....det var godt å få skrevet dette. Bare ta kontakt med meg hvis det skulle være noe!

 

Klem til dere som har det litt vanskelig!

[Gjest]

Hei. Misforstå meg riktig, men det er faktisk godt å høre at det er flere enn meg som sliter.

Jeg har gått på cipralex i flere år nå, men har kuttet ut nå på slutten av svangerskapet. Helt til for 1 mnd siden....... Da smalt det, og jeg havnet i kjelleren med et brak. Alt var mørkt, ingenting gledet meg, ville ikke snakke med noen, ville bare sove, aller helst sovne inn for alltid. Jordmora fanget opp dette på en konrtoll, for dumme meg prøvde å skjule problemene istedet for å be om hjelp. Nå er jeg tilbake med cipralex, humøret er sånn noenlunde stabilt, og jeg har lyst til å leve videre. Men det måtte en lege, psykiater, ei jordmor og cipralex til for å få meg opp av gjørma.

Be om hjelp hvis dere sliter, det er ingen skam! Og ikke vær redd for å bruke cipralex under graviditeten, det er ikke påvist skader på barn som har vært utsatt for det. Det er større fare for at noe skjer dersom ei vordende mor har stort behov for medikamentet ikke tar det!!

 

Ble litt langt dette også, men ble til ivrig på tastaturet her nå.....

 

Tenker på dere, vi er i samme båt!

[Gjest]

Hei!

Helt enig med deg....det er faktisk godt å vite at en ikke er alene.

 

Det var ikke hyggelig å høre at du gikk rett ned i kjelleren... Flott at noen plukket deg opp før det var for sent! Jeg skal krysse fingrene for deg fremover!

 

Jeg er litt på vei ned selv, men har folk rundt meg som hjelper meg

på rett vei hele tiden. De hjelper meg å tenke positivt, og tvinger meg til å se den siden.

Men....så har en de som drar meg nedover. Jeg vet hvem de er,

så jeg unngår kontakt med de. Ja, for er det en ting jeg har lært her i livet så er det jeg selv som bestemmer hvem jeg skal dele tid med.

 

Hm...trøtt nå....skal sove litt )

 

 

[Heidi30]

Føler veldig med deg der.......

 

jeg er gravid nå....og har akkurat sluttet på min cipralex. Da jeg møtte veggen i oktober og har hatt så mye forskjellige symptomer og plager at legen sa til slutt depresjon noe jeg ikke tror men samme det. Merker at jeg har sluttet på pillene er så agressiv og sur om dagen men kan jo være graviditeten også da og hormonene he he....

 

Men jeg er også redd for hva svangerskapet vil bringe meg....men men...tok da sjansen brukte lang tid på å finne ut om vi skal ha det eller ikke. Har en sønn på 3 år jeg også......Dette var ikke planlagt for å si det sånn......

 

Håper det går bra med deg......

[Gjest]

Hei!

Det føles litt betryggende å ha fler her som en kan snakke med under svangerskapet.

Jeg stikker jevnlig innom her, hvis noen skulle ha behove for å skrive til noen.

 

Klem til alle her...

[Heidi30]

Trenger virkelig noen å skrive dette til.....

 

I dag har jeg hatt et skikkelig tilbakefall av det psykiske har sitti å grini hele dagen. Smerter i kroppen og i brystet.....skikkelig nedfor og skjønner ingenting hva som skjer med meg jeg.....er redd...så måtte starte med cirpralex igjen og nå er jeg redd for barnet. Kanskje best å ikke få det tenker jeg hvordan mor vil jeg bli? .....

Uff dette unner jeg virkelig ingen i livet....dette var tur i kjellern ja. SKjønner ikke hvorfor dette skjer har ingenting å deppe for....

Livet er jammen ingen dans på roser. Samboern tror jeg ikke helt forstår, men broren min kom å tok rundt meg på rett tidspunkt i dag og viprata kanskje jeg trenger psykolog en periode hva vet jeg. Skjønner ingenting av dette jeg, men kanskje ikke meningen heller....hva vet jeg.......

[Anonym bruker]

Ja, det er sant at vi trenger hverandre her. Gikk gjennom en veldig kjip tid her en stund, og det var godt å se at noen brydde seg her inne og tok seg tid til å skrive til meg. Man føler at man skal være glad og lykkelig hele tiden fordi man er gravid, men slik er det jo ikke helt. Av og til kan de vond tingene ta litt overhånd slik at det er vanskelig å se lys i enden av tunnelen, og det må være lov å si fra om det. Heller det enn å bure alt inne og være "flink pike" og ikke søke støtte. Vi vil jo så gjerne klare oss på best mulig måte, helst alene (jeg iallefall). Men vi trenger andre, vi trenger hverandre..

 

#m#

[Anonym bruker]

Uff..... Jeg vet ikke noe særlig om medisiner for psykiske plager, så føler meg ganske hjelpesløs i å si noe til deg... :-( Godt du har broren din som du kan snakke med iallefall, og kanskje noen i helevesenet som du har hatt kontakt med før? Må være vanskelig med dette i tillegg til de "vanlige" hormonplagene....

 

Klem til deg iallefall...

#m#

[Heidi30]

ja det er koselig å prate med hverandre sånn her. Jeg er myep0på chatten også. Men i dag føler jeg meg som en oppvridd skurefille....skikkelig bad feeling i kroppen skulle bare ønske jeg skjønte hvorfor. Og er redd barnet blir rammet av dette også...men dem sier jo at det pleier å gå bra.....men dem er jo aldri 100% sikre sikkert....men vi bekymrer oss mye som foreldre også da hehe..

Er bare så sliten jeg og kvalm brekker meg hele tiden skjønner ingenting hehe har jeg sagt mange ganger. Skal ringe legen min i morgen å høre....

takk for fin støtte og svar.

[Gjest]

Kombinasjonen av svangerskap og depresjon er nok ikke den aller beste, nei. Det har vel de fleste i denne gruppen kjent på kroppen. Jeg har ikke hatt noen følelse av å ikke ville ha barnet...foreløpig i alle fall. Men jeg føler meg litt nummen, likegyldig...har ikke turt å slippe gleden løs. Dette fordi at jeg innerst inne ikke vet om dette går bra aller ei.

Jeg venter vel på UL, slik at en faktisk kan se at ting fungerer inni der, hjerte slår osv.

 

Jeg sitter med en følelse av at jeg burde få bedre oppfølging.

Burde ikke vi få tilbud om fler UL enn kun den ene? Jeg synes det virker ubeskrivelig lenge å vente på UL i 8 uker til...

Hvilken oppfølging får dere?

 

Klem

[Heidi30]

jo enig med deg der. Jeg har ikke vært på min første kontroll enda jeg....legen ville ikke at jegk om før uke 12....nå er jeg i uke 10...merkelig synes jeg. Men jeg skal skaffe meg ultralyd før tror jeg.

 

Tar du cipralex også?

[Gjest]

Jeg går nå inn i min 11.uke, altså uke 10.

Jeg gikk på cipralex de fem første ukene, så kuttet jeg de ut.

Men i tillegg er jeg plaget av migrene og tar da Ibux. Har kuttet ut alle medisiner nå. Ønsker derfor en UL før den ene i uke 18. Synes det

er lenge til...

 

Jeg skal på min første kontroll på onsdag. Jeg får oppfølging med hensyn til kutting av cipralexen, da han følger et spørreskjema, som skal vise om jeg begynner å bli deprimert igjen. Det er det.

 

Morro at vi er ca like langt i svangerskapet )

[Heidi30]

jepp moro at vi er nesten like langt.

 

Er deppa på grunn av jeg måtte begynne på tablettene igjen jeg. Så heldig du er hvis du klarer å holde deg unna. trappa du gradvis ned?

Har du ikke kjent noe forverring etter du slutta?

 

Unner deg alt godt...da skal du være kjempe gla hvis du klarer å slutte med de og holder deg frisk. Jeg er helt utafor om dagen....Håper det bedrer seg. Hvor lenge gikk du på cipralex da?