jeg er så fortvila...

[Smulen&Skalken]

er i min 17 pp nå.. alle andre har blitt gravid fått barn osv.. jeg går her... jeg blir så sint! var ute å klikka på samboer i garasjen i stad... klikka for åssen klær han hadde på seg.. tror ikke jeg takler det her mer jeg...

jeg er så forbanna lei av å høre:

 

1. du må ikke stresse sånn, ta det med ro. ( har da faen meg ikke gjort noe anna, enn å ha tatt det med ro hele det jævla siste året).

 

2. det er nok ikke tiden for dere enda. hva kan få folk til å si noe sånt?

 

ingen barn kunne fått det så bra som det hadde fått hos oss. hvorfor kan det ikke gå vår vei??

jeg har lyst til å grave meg ned... slippe å tenke. jeg er så lei av å tenke!!!

skulle ønske det fantes ei lue som man kan putte over hodet og slippe tankene...

klikker på samboer hver dag. alle rundt meg iriterer meg. nå har akkurat i vennine TIL fått baby. det var dråpen. jeg orker ikke mer!

skulle vært ei gruppe for slitere som kunne ha møttes. noen å prate med.. som er like fortvila.. JEG ORKER IKKE MER!!! hva skal jeg gjøre?

 

måtte bare blåse ut...

 

takk for at dere orka å lese...

[Trønderpia]

Må si jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt! Har hatt det slik, og har det også slik til tider nå også. Følelsen av at alt skal være så j.... urettferdig!! Hvorfor kan ikke vi være heldige for en gangs skyld, når det virker som om alle andre rundt oss har det... Å være i en slik situasjon setter tankevirksomheten i høygir, det skal være sikkert og visst.

Nå vet jeg ikke så mye om deres situasjon, men etter et lite års prøvetid, dro vi for å få tatt noen tester, og det viste seg at min samboers svømmere ikke var særlig bra. Har vært gjennom flere prøverørsforsøk - har i grunn kommet ut av tellinga, men er vel kanskje ca. 3-3,5 år siden vi startet prøvinga. Allerede etter 2, forsøk på sykehuset ble jeg gravid, men det endte desverre ikke bra. Det var nok dråpen for meg. Da alle andre "normal" hadde kunnet prøvd igjen, og med go sansynlighet blitt gravid i løpet av 3-6 mnd, visste jeg at det nå ble en fryktelig lang ventetid på meg igjen. Ikke rart man blir frustrert, og sliter med tanken på at ingen andre som ikke er i samme situasjon forstår hvordan dette påvirker en. Jeg har også hørt 100 ganger at jeg ikke må stresse, men det er ikke så fryktelig greit når de fleste tankene dreier seg om akkurat dette. "Vil det gå denne måneden/gangen"? Jeg har nylig fått satt inn et egg, men tror ikke det har gått bra den her gangen heller, så prøver å stålsette meg på enda mer ventetid. Fryktelig vanskelig i grunn...

 

Ønsker dere lykke til, og håper det snart klaffer for dere!! :0)