trenger litt hjelp her, kun seriøse svar

[Anonym bruker]

Jeg har en nydelig liten gutt på litt under ett år. Jeg er en ung mor, jeg er 19 år å pappaen hans er 28 år og er verdens beste pappa for han. Men problemet er det at han er i behandling for rusproblem. Han var eks narkoman før jeg traff han, å gikk på enn sprekk rett før vi fant ut at vi var gravide. Å det er ikke hasj eller noe, men heroin. Så for å si det mildt så har jeg ikke hatt ett lett svangerskap med masse beskymringer på hvor han er og hva han gjør... 3 uker før fødselen la han seg inn på avveningsklinikk 3 timer fra hjemmstedet vårt. Men da det var godt to uker var jeg inne på sykehuset fordi eg hadde rier, der fikk jeg beskjed om at fødselen kom sikkert til å skje i løpet av natten eller dagen etter, så jeg ringte mannen min som da kom hjem for å bli med på fødselen. Men kom det noen baby ? nei.... ikke før ei uke seinere å da var stoff suget til *per ikke borte enda så han begynnte så smått å ruse seg igjenn..... men kun på amfitamin. Han var med på fødselen til gutten vår å det virket som han var kjempe stolt. (det var han og alså men var ikke helt nøktern) Mens jeg lå på sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg var blitt kastet ut av leiligheten fordi de som vi leide av fikk vite at han var eksnarkoman... jeg fikk og vite av polti at dem lette etter mannen min fordi han hadde begått ett inbrudd i en butikk. Jeg ringte da til per å spurte hvor han var, å ringte videre til polti å ga beskjed om hvor han var. Så satt han i varketekt i 12 uker, han kunne ha sluppet ut etter 4 men var da nøktern å ville bare bli slik at han kunne bli ferdig med straffen sin. Han ringte meg å gråt da han var blitt nøktern. Fortalde at han lovet å aldri bruke noe igjenn, å han har snakket sant til nå, han har vert helt nøktern siden begynnelsen av desember..... Nå er han i behandling å har vert der i noen mnder han er hjemme hver helg å er som sagt verdens beste pappa, han er kjempe stolt å viser han fram til alle som vil se.

 

Men problmet er det at eg hele tiden går rundt å tenker på : tenkt viss han ikke klarer dette.... Tenkt viss jeg må igjennom samme helvete enn gang til ? Men enn ting vet jeg, er dersom han skulle begynne å ruse seg igjenn så blir det ingen ny sjangs på han, da har jeg en liten gutt å ta meg av som betyr alt for meg.

 

Håper på svar fra mennesker som kansje har vert i samme situasjon selv eller som kjenner noen som har vert i samme situasjon.

 

Tror dere at han klare det ??

[Medavhengig mor]

Hei og velkommen hit til oss!!

 

Jeg har vært i samme røkla som deg. Det eneste som skiller oss, er at min rusmisbruker ikke var heronist - men brukte alt mulig annet for å flykte fra virkeligheten (alkohol, amfetamin, kokain og ikke minst piller).

 

Jeg vet hva du sliter med. Jeg har selv vært i den samme fortvilte situasjonen. Hørt på lovnader at det er siste gang, at han elsker meg og ungene høyere enn rusen, men til syvende og sist var det alltid rusen som vant kampen.

 

Min samboer dro i behandling i august i fjor, til en institusjon som følger Minnesota-modellen - Anonyme Alkoholikeres behandlingsopplegg. Her var han i 2,5 måned. Etter han kom hjem går han ukentlig på AA og NA (anonyme narkomane)-møter pluss at vi går i Ettervern-gruppe sammen. Her er vi sammen med andre rusavhengige og deres nærmeste. Min samboer har nå vært RUSFRI i over 10 måneder og jeg er så stolt av ham. Han er en flott familiefar og en fantastisk kjæreste.

 

Jeg har mest lyst å gråte når jeg tenker tilbake på hvordan situasjonen var for et år siden. Han var aggressiv, sint, ufølsom, brydde seg ikke om oss, gikk glipp av fødselen til vår datter, løy, manipulerte osv. Og det verste av alt; jeg forstod ikke HVORFOR ei heller hvor uutholdbar situasjonen faktisk var. Jeg hadde ikke snøring at han var så ute og kjørte. Klart jeg visste at han var veldig glad i ølflaska og kunne ha problemer med sprit, men jeg forstod ikke hvor avhengig han faktisk var. Rusen er en stor og mektig fiende.

 

For deg som pårørende så finnes det al-anon – pårørende-gruppen til oss som lever eller har levd med alkoholikere. Her treffer du andre som har hatt det sånn som deg. Sjekk al-anon.no – så finner du et møte for deg. Selv om det ikke er du som sliter med rusmisbruk, så er du også ”syk” – fordi sykdommen alkoholisme også tærer på de som er rundt. Mistanken, utvissheten, redselen – den er altoppslukende.

 

Du spør om han vil klare seg. Dette er det kun HAN som kan svare på og eventuelt bevise. Dette er noe du må innse, at du er maktesløs ovenfor hans rusavhengighet: men må stole på at han greier dette. Og så er du flink å sette grenser; at det er du og din gutt som må settes først. All ære til deg.

 

Hva slags behandling er han i? Jeg håper for deres del at det er noe mer enn kun avrusning, noe som også gir ham litt ballast til å møte en tøff hverdag når han kommer ut fra behandling. Man trenger noe mer å kunne konfrontere et evt. kommende russug med.

Anbefaler deg å fortelle ham om AA- og NA-møter, disse finnes overalt i landet (adresse på web anonymealkoholikere.no og nanorge.org)

 

Jeg setter stor pris på at du har lagt inn et innlegg her. Jeg håper du kommer innom igjen for å få støtte og styrke fra oss som har gått veien før deg. Lykke til! Du må gjerne sende meg personlig mail - om du ønsker mer informasjon eller støtte. Mitt mål med å være på dette forumet er å hjelpe andre pårørende slik at deres vei blir enklere uansett hva salgs liv deres rusmisbrukere velger.

.

Stor klem fra

[Anonym bruker]

Heisann, det var virkeligt godt å få ett svar fra deg. Han er i bhandling på noe som heter frelsesarmeen bo og behandlingssetnter. Jo det r mye annet enn bare avrusning, her blir enn bunnet i ett til to år. Først er en inne på huset og hjelper til med små ting som å lage mat etc så får man egen leilighet etter hver å begynner å njobbe ute. Han er med i anonyme narkomaner å sier selv at han har stor hjelp i dette å få høre andre sine situasjoner. Ja vett godt kordan det er å bli manipulert, men det er ikke lett når du elsker noen så høgt. Har du msn ? legg meg til da eventielt??

[Anonym bruker]

Mannen min brukte amfetamin da jeg traff han. Hadde brukt og solgt i maaange år. Klarte å få han til å slutte etter to år. Men de to årene ødela følelsene mine for han og det ble slutt. Da havnet han rett utpå. Men bare ti ganger kanskje. Etter et halvt år ble vi sammen igjen og hadde det ok et par år til og vi fikk et barn sammen. Men jeg har aldri klart å stole på han, noe som har gjort forholdet ulevelig. Jeg klarer ikke å gleme svikene, skuffelsene, løgnene. Han spilte snill gutt.tøffelhelt-i 2 år. etterhvert mistet jeg all respekt for han og nå føler jeg bare forakt. Vi skal skilles. Jeg skulle gått for lenge siden. Hvis du har det bra, bli, hvis ikke stikk før det går for langt. Får han ikke skikkelig hjelp. Altså så mye terapi at han blir harmonisk og får seg en jobb osv er det ikke stor sjanse. Og heroin er verre enn amf ang syg osv.

Det kan jo gå bra, men det avhebger av terapien han får og hvordan han klarer å ordne livet sitt etterpå. Det finnes mange solskinnshistorier som den fra medaavhengig mor. La oss håpe deres også blir en.

[Medavhengig mor]

Er det på FA-bo på Auglend han er?

Så bra at han allerede er godt igang med NA-møter. Det er så viktig!! Og da vil han med tid og stunder også jobbe med trinn - som gjør han enda sterke mentalt.

 

Jeg har bruker på MSN men er ikke særlig aktiv. Da vil jeg heller anbefale deg å sende meg privat mail via profilen min her slik at vi kan opprette kontakt via vanlig epost evt. utveksle mob-nummer.

 

Men du da. Har du fått noe form for behandling? Ikke glem deg selv oppi denne smørja. Det finnes tilbud til oss pårørende også. Du kan også sjekke ut litt på nettet - inne på narkoman.net er det mye info også for oss pårørende. Avhengig av hvor du bor i landet, finnes det også grupper for hjelp.

 

Jeg var ei uke på familieuke og går nå i forlenget ettervern. Dette har vært utrolig lærerikt for meg selv og jeg vokser på å høre om andres erfaringer på dette området. I tillegg er det godt å komme en plass hvor andre også var medavhengige. Det har også vært viktig for meg å få ut all driten jeg har vært gjennom. Familieterapi-uka var en slik plass, hvor vi skulle få luftet ut alt det negative vi har opplevd med vår "rusmisbruker" - få det ut av verden. Det var fælt når det stod på, men det var en lettelse å ha fått det ut.

 

Hører fra deg

[Anonym bruker]

har sendt deg privat mail