Gruver meg litt nå.....

[Marius og Jonas!]

Har plutselig innsett at jeg skal føde en baby om litt over 7 uker! Hjelp! Syns plutselig det hele virker kjempe skummelt, og jeg har begynt å gruve meg en god del..... Gruver meg både til smertene og selve fødselen, men også til å ikke vite helt hva jeg skal gjøre med en pitteliten baby som er 100% avhengig av meg! Hva om jeg gjør noe galt.....? Har lest masse om alt og føler vel at jeg har forberedt meg ganske bra, men syns alikevel at dette er skummelt..... Gleder meg selvfølgelig masse også, men har altså veldig blandede følelser.... Flere som har det slik....?

[Monamor]

Hei, jeg kan trøste deg med det at vi er flere som har den tanken.. Det slo meg plutselig her en dag også.. Da ble jeg nesten sånn "hjelp meg ut av det her,jeg vil ikke"Kan ikke og orker ikke,men jeg har innsett det at vi gjør en SUPER jobb allerede nå og at det kommer til å gå kjempebra når den bittelille kommer ut. Bare nyt dagene som er igjen og lad batteriene.. det gjør jeg. Stor koser meg.. Jeg venter ei lita jente 15 august. Når har du termin??

[Salto&lille flikkflakka]

Hei!

 

Skjønner tankene og følelsene, men tror også vi kommer til å bli SUPER, og at ting faller litt naturlig også, selv om vi føler oss litt hjelpesløse påforhånd )

Monamor; jeg har også termin 15.august og venter jente ) Hvor skal du føde?

[Monamor]

MzWella.. Jeg skal føde på Ringerike Sykehus,du da??

[Snart 3 barns-mor?]

Hei hei!!!

Kjenner igjenn de tankene ja,men jeg føler det er litt fjernt ennå(termin 28 aug.)

Har en gutt fra før så vet jo hva det går i,men blir jo bli annerledes med 2..

Gruer meg også til fødselen når jeg tenker på det,tenk viss jeg ikke klarer smertene,å hvor lang tid vil det ta denne gangen(11 timer på sykehuset sist)

Men vet du hva??Dette skal vi klare fint,vi er ikke dårliger en alle andre som har barn:)

[Marius og Jonas!]

Godt å se at det ikke er bare er jeg som tenker slik....!! Og jeg sier til meg selv at alle andre har jo klart dette her, så da må vel jeg også greie det! Jeg er da ikke noe dårligere enn andre.... =) Og det å føde barn er noe som vi kvinner har gjort i all tid, så jeg satser på at det hele vi mer eller mindre gå av seg selv, og at urinnstinktet i meg kommer frem når fødselen starter. Jeg venter en liten gutt, og har termin 26.august.

[camilla_s]

Det er helt normalt å ha slike tanker.

Når jeg fikk min datter for snart 4 år siden så fikk jeg et tantebarn en mnd før jeg fødte. Da jeg holdt henne føltes det så rart og unaturlig liksom. En mnd senere når jeg fikk min egen var det som om jeg hadde holdt babyer i mange år. Det kom så naturlig og med en gang. helt merkelig egentlig. Stol på at morsinstinktet blir vekket i deg:-)

[Anonym bruker]

Hadde nøyaktig de samme tankene selv da vi ventet vår første. Men i det fødselen var i gang og i det vi holdt gutten vår for første gang var ikke en slik tanke i nærheten en gang! Både jeg og pappaen ble fulle av instinkter og det var som vi aldri hadde gjort noe annet enn å håndtere små babyer noen av oss Det har heller aldri siden streifet oss en halv tanke en gang at dette er vanskelig eller noe i den duren. Og nå venter vi vår tredje... ;o)

 

Slapp av og stol på at kroppen vet hva den skal gjøre under fødselen, følg den og slapp av så godt du kan. Den VET nemlig nøyaktig hvordan den skal få ut dette barnet. Etterpå vet både hode og kroppen din like godt hvordan dere skal behandle barnet og det eneste dere må gjøre er å stole videre på magefølelser og instinkter. Det kommer til å gå helt fabelaktig, jeg lover ) Masse lykke til!!!

[Salto&lille flikkflakka]

Monamor; jeg skal føde på St.Olavs )

[Osemor]

gruer meg nok litt jeg også, med tanke på alt som kan gå galt og alle skrekk historiene, må jo bare prøv å ikke tenke på det=)

For det ordnar sej...