Nr. 4 på gang? Hjelp!!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg trenger litt støtte nå av dere som har mange barn. Tror jeg er gravid med nr. 4, og det er IKKE planlagt... Vi har 2 gutter på snart 9 og 5, og ei tulle som er 1 år og 8 mnd. Jeg er 37 år og mannen 41. Vi var veldig i tvil om vi ville ha en til forrige gang, og kom frem til at vi ville prøve å få ei jente også. Det fikk vi, og alt var kjempestas! "Nå er vi i mål!" sa vi til alle.

 

Men nå har det gått 37 dager siden siste mens, jeg er superkvalm hele tiden (var det med jenta, så kanskje det er ei jente til på gang?) trett og slapp. Skal ta testen i morgen. Gruer meg. Vi kom fra 2 ukers sydenferie på fredag, og jeg har et lite håp om at det er temperaturforskjeller osv. som er grunn til sen mens, men kvalmen kan jo ikke forklares med det. Men dere med 4 eller fler. Er det mye mer arbeid? Og merker dere store forskjeller økonomisk? Jeg er redd vi må legge om mye av livet, at det blir veldig tøft, at vi må redusere arbeid ytterligere (jobber nå 80%), får mye dårligere økonomi osv. Samtidig orker jeg ikke tanken på å fjerne en herlig unge. Elsker jo de andre over alt på jord. Erfaringer og råd ønskes!

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Hei såå koselig da gratulere! :-)

 

Vi venter vårt 5 barn, alle sammen planlagte! :-)

 

Trives med mange barn, og kunne egentlig tenkt meg enda flere! :-))

 

Jeg synes ikke det var noe særlig merkbar forskjell på 3 og 4 , bare for lite soverom , men det har vi bygd på nå!

 

Og nå må vi kjøpe minibuss! :-))

 

Jeg er for tiden hjemmeværende og benytter meg av kontantstøtten!

 

Har hatt egen familiebarnehage mellom dei 3 eldste, men vil nå prioritere egne barn!

Særlig nå som dei 2 eldste har begynt på skolen og trenger ro med lekser osv. når dei kommer hjem!

 

Vi har bare en inntekt, men jeg vil si at ingen mangler noe!

 

Mye handler om prioritering!

Vi ikke bruker så mye på " tull " Tenker mer over hva vi handler!

 

Vi er så heldige at vi ikke har noe spesiellt mye lån heller for det er ca15 år siden vi kjøpte hus!

 

Så jeg vil si vi lever godt på ei inntekt + det vi har i barnetrygd og kontantstøtte!

 

Vi prøver også å få til en sydentur en gang i blant, hele familien!

 

Det meste går på barnas premisser!

 

Det går nok bra skal du se! :-)

 

Lykke til! :-)

[Anonym bruker]

Hei!

Takk for svar. Hyggelig med en gratulasjon (det hadde jeg nesten glemt... Tror kanskje ikke jeg får så mange av dem, men hevede øyenbryn, "huff! stakkars dere", har dere vurdert å ta det bort, osv...)

 

Vi er nok ikke i samme livssituasjon. Kjøpte hus for snaut 2 år siden, høyt bolig OG studielån på begge, lang pendlervei til jobb, en jobb som krever mye av meg, som jeg muligens må slutte i nå. Men jeg får jo prøve å få det til. Må vel bare basere meg på kontantstøtte for 1-2 barn, ev. en liten ekstrajobb, og spare sfo og barnehageutgifter. Det skal vel "gå rundt" på den måten det første året etter permisjon, men etter det må jeg nok begynne i 100% stilling igjen, og det kan nok bli tøft. Og så må vi kjøpe 7-seter. Men det må jo bare gå. Håper bare ikke økonomien blir et stort problem, det setter jo litt demper på gleden ved et barn til, dessverre.