Gå til innhold

Homofili- Et eget valg!


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det er vel ikke det med sædspillingen til Onan som vanligvis brukes som hovedargument. Paulus, den sære surpompen, dryssa jo NT fullt av antihomseinnlegg - nesten verre enn Øivind Benestad:

 

"[...] dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære" (Tim.1-10) f.eks.

 

Dette kom vel og merke fra samme duden som mente at kvinner skulle holde kjeft i forsamlinger og dekke til hodet, og slaver hadde å være sin herre lydige (selv om det, også i følge Paulus selv, er like syndig å bedrive menneskehandel som homseri - sa noen "snu sin kappe etter vinden"?).

 

Man har også en del morsomt i mosebøkene, som 3.Mos 18-22: "Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom."

 

Men mosebøkene er jo generelt så ville at selv de mest fanatiske kristne ville få problemer med å forsvare dem - hva med "om en kvinne voldtas i en by skal hun steines til døde"? Eller "finner man ikke blodflekk på lakenet etter bryllupsnatten må man gjerne steine bruden til døde"?

 

 

Ja, det er medfødt! Jeg tror alle som har vokst opp med en homofil søster eller bror, undertegnede inkludert, kan skrive under på at det alltid har vært der, uansett om vedkommede ikke "oppdaget" det selv før i tenårene eller i mange tilfeller enda seinere.

Nå som jeg selv har fått en liten gutt, overraskes jeg stadig over hvor utpreget "guttete" han er... mens andre sier, som den største selvfølge; det er jo sånn gutter er..!

Nei nei nei;-) Jeg vet at det ikke brukes som hovedargument blant de som har lest bibelen... De skrift-tro har jo sitt å stri med. Det er bedehusdamene som bruker dette. -Disse indremisjons-fruene som strikker sokker til inntekt til barnebibler;-) Jeg har lurt litt på hvorfor det er dette de trekker fram. Kanskje fordi de virker litt voksne om de tør å ta ord som sæd i sin munn? -Disse andre sitatene virker vel for platte?

 

-Nei, jeg aner ikke. -Det er derfor jeg spør;-)

Mener du å si at homofile guttebarn ikke kan være guttete?

 

Tror forøvrig ikkeno' på teorien din om at denne manglende forbauselse gjelder "alle" som har vokst opp med homofile søsken. Uten at jeg avskriver sannsynligheten for at både homo-, bi- og heterofili er medfødt.

Annonse

Er det, egentlig?

 

Nå er ikke jeg av dem som tror at homofile har knekk i håndleddet, ikke misforstå, jeg er dessuten vokst opp på 70-tallet med alt det medførte av kjønnsnøytrale leker og klær, likevel vet jeg jo hva folk mener når de snakker om typiske gutteleker og typiske gutter;-)

 

Ikke alle er typiske, jeg mener ikke at de er mer eller mindre straighte for det, men de guttene jeg kjenner som er (åpent) homofile, er for eksempel mer sosialt bevisste enn disse rape-brøle-klø seg-gutta på samme alder. (Jobb).

 

-Uten at jeg har statistisk eller vitenskapelig dekning for noe av dette;-)

Ja, det er det.

 

Ikke fordi stereotypen ikke er femihomsen og traktorlesba, og ikke fordi det ikke finnes plenty av homoer som passer i eller tilpasser seg stereotypen aldeles utmerket - men fordi det også er nok av dem som ikke er det/gjør det.

 

Det blir dumt med båssetting enten den er godt ment eller ei, akkurat som disse bertene som bare "eeeeelsker homser, for de har jo såååå goood smak og er aaaaakkkurat som en venninne!" eller de som sier at "jøss, er du lesbisk? Det hadde jeg aaaaldri trodd!" og tror det er en kompliment ikke helt oppnår det de antagelig mener med tingene de sier.

Dumt er jeg enig i.

 

Jeg har en god venninne som er neger (jada, jeg vet), og som til alt overmål ikke eier rytmesans. Hun får stadig høre det.

 

Dette er jo stereotypiens problem. Rent vitenskapelig, statistikk lyver. Alle vet det, men det er ikke noe man tenker over til daglig.

 

På en sånn underlig måte synes jeg det er litt greit også, som skolemenneske, at disse boys-will-be-boys-gutta får en slags aksept. Det er disse som faller imellom sånn i hverdagen. Ikke leser de, og ikke klarer de seg sosialt.

 

-Men jeg er selvfølgelig enig i at dette ikke skal gå på bekostning av gutter (og jenter) som (homo eller hetero) er rolige og snille og gjør som de får beskjed om;-).

 

Jeg snakker fremdeles som skolemenneske, jeg synes egentlig det er greit å ha noen knagger (ikke båser) å henge personligheter på. Det skal ikke være rigide stereotypier, men det kan være greit å sette ord på at ulike mennesketyper er bra.

 

Dette typisk-gutt-stempelet er vel egentlig mer et slags forsvar, en snill måte å si umulig unge på. -Jeg opplever ikke at det er en måte å si at det er "de andre" som er problemet, tvert om. Dog vet jeg vel ikke alt for mye om de skoa der, det er bare observasjoner fra min side. -Dog om jeg er mamma til en villbasse og en ikke-fullt-så-villbasse;-)

En av kollegene mine hadde en teori under diskusjonen i lunsjen i dag om at sønn nummer en ikke blir homofil, men sønn nummer to derimot har store sjanser for å bli det spesiellt hvis de to sønnene har en storesøster og dette kunne hun visst begrunne med vitenskapelig forskning. Jeg er spent på å se om hun kommer med bevis, for det syns jeg hørtes ut som tåkeprat...

http://www.mozon.no/sex-og-samliv/

sexologi/lillebror+er+oftere+homo/art351464.html

 

De diskusjonene jeg har sett rundt påstanden tyder på at forskere er uenige om hvorvidt disse resultatene er holdbare, men det er i hvert fall trolig fra denne undersøkelsen påstanden hennes kommer. Man har ikke funnet noe tilsvarende hos de mystiske lesbene.

Annonse

For kontordamen stemte dette ikke. Eldste sønnen er homofil, dattra er hetero og gift med en mann, men var veldig guttejente og gikk i militæret blant annet, yngste sønnen er en helt vanlig tenåringsgutt som mekker på mopen sin. Men igjen, har både mor og far interesse for MC og kjører tung Harley begge to og er litt tøffe av seg. Kontordama var veldig åpen rundt det hele, så det ble en åpen og interessant diskusjon om dette på jobben i dag. Sønnen som er homofil hadde kun jentevenner i oppveksten og har blitt hjelpepleier. Det kan være medfødt, eller så kan det være at han selv har veid opp for to litt maskuline forbilder....? Dette var ihvertfall spørsmålet i lunsjen i dag med opphav av denne teorien til min andre kollega. Moren mente at sønnen er født slik.

Men igjen, burde ikke det å være lesbisk og det å være homofil likestilles? Om det er medfødt, er det vel likt for begge og bør da også likestilles med det å være hetero. Heterofili blir jo gjerne sett på som "sterkere" og mer verdt fremdeles, men om alle tre filene er medfødt, burde det jo være akkurat det samme ?

Nei, det er antagelig ikke likt for begge.

 

Nå har man jo på ingen måte forskning som viser hvorfor noen blir heterofile (eller homofile), men det de har av funn indikerer at de fellestrekk man finner hos homofile menn ikke nødvendigvis forekommer hos homofile kvinner. Så vidt jeg har skjønt - jeg er ikke voldsomt opptatt av å vite hvorfor hvem liker hva, og synes i grunn det hadde vært greit om verden generelt peste litt mindre med det også.

 

De fleste forskere antar visst for tiden at homofili, i hvert fall i noen grad, er medfødt - men ikke nødvendigvis genetisk betinget. Selv kan jeg garantere at det ikke er et bevisst foretatt valg (noe som også burde si seg selv all den tid en del tar livet av seg pga sin homofili), men noe mer vet jeg ikke definitivt.

Jeg stemmer for at det er medfødt. Og er enige med deg i at samfunnet burde slutte å pese så mye med det. Men så er det likevell en interessant debatt. Jeg tror også at noen blir homofile som følge av psykiske plager/sykdom og lever som homofil uten at de egentlig er det. At dette er en måte å skape en identitet for seg selv og ha noe annet å forholde seg til enn sine egne virkelige problemer. En måte å rømme fra seg selv på. Og det igjen tror jeg gjør at vi stiller spørsmål ved de som faktisk er født homofile/lesbiske og ville syntes det ville vært like feil å sex med en av motsatt kjønn som jeg vil syns det er å ha sex med en av samme kjønn som meg selv.

Hei Lilja og pila

Skal forsøke å forklare kommentarene jeg kom med her i går.

Pila du blander de to kommentarene mine, og trekker pinlige konklusjoner på mine vegne.

"Jeg tror alle som har vokst opp med en homofil søster eller bror, undertegnede inkludert, kan skrive under på at det alltid har vært der"

- Vanskelig å forklare, men jeg skal forsøke. Med min bror var det som om bitene som på en måte manglet, falt på plass i personligheten hans, da han selv ble klar over og aksepterte legningen sin. Han ble "seg selv", og trygg på seg selv. Opplevelser og erfaringer fra oppveksten kan nå bedre relateres til identiteten som nå innbærer en homofil legning.

 

Jeg er til tider overrasket over hvor utpreget "guttete" (gjør oppmerksom på anførselstegn, som svar på kommentarene om båssetting) min lille gutt er, ja! Det er nok fordi jeg har vokst opp med en bror, som ikke følte seg helt som de andre gutta i gata, noe jeg tror gjorde utslag i en mer usikker og forsiktig adferd på hjemmebane. Noe jeg, som barn oppfattet som femi og pysete. Dette tror jeg var hans personlige reaksjonsmønster.

Overrasket er jeg vel bare fordi jeg ikke har reflektert over dette før jeg selv fikk en gutt, og finner det litt komisk når han kaster seg etter hjul, biler og verktøy, slår, banker, brøler og bråker og ødelegger alt han kommer over.

Dette er mine personlige erfaringer, og overhode ingen påstand eller teori om at homser generelt er mindre "guttete" enn hetrofile gutter i oppveksten. Til "det er jo sånn gutter er!"-kommentaren svarer jeg bare at det ikke er min erfaring, så for meg er det uvant. Hvilke konklusjon andre trekker i den forbindelse, kan jeg ikke svare for, men jeg går ut i fra at de fleste ikke har tenkt noe videre over det.

For alt jeg vet kan min lille brølape også være homse, det vil jo tiden vise.

Hmmm, vrient spørsmål egentlig. Jeg trur det kan være både og jeg. Noen er nok helt klart født som homofile, og noen blir det kanskje en gang underveis i livet. Unansett om man er født homofil er det vel til syvende og sist et valg som taes ifht om de skal leve ut sin legging eller leve med den godt gjemt i hjertet.

 

Finnes jo mange som levd et straight liv med mann og barn/kone og barn, til de plutselig en dag oppdager at det er mer tilltrekt av det samme skjønn.

 

Om disse har valgt å gjemme sin legging så langt bak i bevisstheten at de ikke visste om den selv ,eller om det plutselig er noe de finner ut er vel umulig å svare på.

Litt sent ute jeg da, men synser litt allikevel. Jeg tror faktisk de fleste er født bifile jeg da, med en disposisjon til å like begge kjønn. I vårt samfunn og vår biologi er det masse som trekker oss mot det konforme og mot å skaffe seg avkom. Det siste er utvilsomt lettest for dem som ender opp i en heterofil relasjon.

 

Samtidig er jeg sterkt kritisk til det å hevde at noen velger et liv som homofil. Hvorfor skulle man det når det koster så mye? Mange som kommer til erkjennelsen at de er homofile blir så fortvilet at de tar livet sitt. Hvis de bare kunne velge på nytt, hadde de sluppet all den fortvilelsen. Verden går heldigvis fremover. Så sent som på 70-tallet var homofili en psykiatrisk diagnose og man kunne bli tilbudt terapi. Nå til dags er det vel bare religiøse som prøver å kurere homofile...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...