Til dølå

[Gjest]

Hei

 

Jeg må si at jeg gråt da jeg leste innlegget ditt etter 1 årsdagen siden MA av tvillingene deres. En forferdelig trist historie, og det er ikke rart du lurer på om du holder på å bli gal når du opplever en slik sorg! Du kommer nok alltid til å savne de to englene dine, men sorgen vil nok blekne den dagen du har ditt eget barn i armene. Og det er jeg sikker på at du vil få oppleve, men du må få oppfølging neste gang du blir gravid!! Jeg reagerer sterkt på at du ikke blir tatt på alvor i fht denne APC- resistensen din, og det at du i det hele tatt har mistet så mange ganger. Du har krav på full utredning når du har mistet tre ganger på rad! APC-resistens er en antikoagulasjonsdefekt som øker sjanser for blodpropp, og når det hos deg ble konstatert flere blodpropper på morkaken kan jeg ikke forstå at ikke du får oppfølging eller utredning!

 

Jeg har selv mistet to ganger på rad. Begge ganger MA, der fosteret hadde vært dødt i ca tre uker. Mellom disse to MA'ene fikk jeg som deg påvist APC- resistens. Dette ble oppdaget tilfeldig hos min søster, og legen hennes anbefalte henne å be nær familie teste seg for dette- spesielt mtp graviditet. Slik ble det altså oppdaget hos meg.

 

Da jeg ble gravid igjen sist ringte jeg i øst og vest for å sjekke om jeg burde gå på blodfortynnende grunnet denne APC- resistensen. Men jeg fikk samme svar alle steder; Så lenge jeg aldri har hatt blodpropp, og så lenge jeg har heterozygot type (som de aller fleste har), så behøvde jeg ingen behandling. APC- resistens øker sjansen for å abortere, det har jeg lest på medisinske sider på nettet.

 

Jeg var hele tiden urolig under graviditeten, og fikk mast meg til en tidlig ul i uke 10. MA igjen.... En ufølsom overlege og jordmor som konstaterte at det ikke var liv hevdet at APC'en ikke hadde noe å si for at dette hadde hendt to ganger på rad. De forsvant raskt ut av rommet og sendte inn en assistentlege som skulle ta seg av det praktiske. Han var interessert i dette med APC- resistens og mente at dette burde sjekkes opp i. Det finnes relativt lite forskning på APC-resistens, og dette fenomenet ble oppdaget for bare ca 10 år siden. Derfor er det utrolig forskjell på hvor mye leger kan og hva de mener om APC- resistens.

 

Jeg var svært i tvil om jeg i det hele tatt ville takle en ny utskraping (fordi den første var grusom både fysisk og psykisk, med styrtblødninger gjennom alle klærne flere dager etterpå), så jeg dro hjem for å tenke. Senere på dagen ringte jeg sykehuset, diskuterte med en lege på tlf, og spurte også om dette med APC og ny graviditet. Også hun mente at det burde sjekkes opp i. Dagen etter ul'en dro jeg til sykehuset for utskraping, men var fortsatt i tvil, så jeg fikk snakke med enda en lege. Hun var fantastisk, skikkelig empatisk! Hun sa at hun var veldig sikker på at APC- resistensen hadde betydning for disse to MA'ene. Hun mente at jeg burde bruke lavdose Albyl-E ved neste svangerskap, evt. Fragmin/ Klexane.

 

Jeg tok utskraping (som forøvrig gikk mye bedre enn første gangen) og dro rett hjem å leste alt jeg kunne finne om APC- resistens og abort. Følte meg bitter som ikke hadde fått blodfortynnende i dette svangerskapet. Siden ringte jeg til assistentlegen på sykehuset og hadde massevis av spørsmål. Jeg spurte også om å få bli testet for andre blodfaktorer som feks antifosfolipid. Han sa at siden "ballen alt var begynt å rulle", og at han hadde lovet å sjekke opp i dette, så kunne vi få utredning nå. Så det er vi i gang med nå- tross at vi har et velskapt barn på 19 måneder etter et ukomplisert svangerskap fra før.

 

Derfor blir jeg så sint når jeg ser det du skriver og med god grunn er så fortvilet over hva du skal gjøre neste gang. Dere fortjener oppfølging!!!! Dere har krav på det!

 

Håper ikke jeg gjør ting verre for deg med dette innlegget, for jeg skriver det kun for å hjelpe. Håper så inderlig at dere kan få hjelp, og at det går fint neste svangerskap!! Våre blodprøver har vist normale verdier så langt, men vi skal riktignok ta flere.... Uansett vil jeg nok prøve blodfortynnende neste gang jeg blir gravid. Og siden det er usikkert om det er APC-resistens som gjør at vi har mistet, så vil jeg nok også prøve progesterontilskudd. Dette har jeg alt pratet litt med legen om. Både lavdose blodfortynnende og progesterontilskudd er ufarlig og påvirker ikke barnet. Dette er ting jeg i stor grad har lest og kommet frem til selv. Når alle blodprøveresultatene er kommet skal vi til samtale med legen på sykehuset for å finne en "plan" videre.

 

Så kjære deg. Krev at du blir tatt alvorlig. Hadde jeg vært deg hadde jeg enten byttet fastlege (hvis h*n heller ikke tar deg alvorlig) eller ringt direkte til gynekologisk poliklinikk ved sykehuset der du bor og bedt om å få snakke med vakthavende gynekolog. Fortell historien din og be om at de tar deg på alvor.

 

Jeg tror ingen som ikke har opplevd det å miste kan forestille seg hvordan det er. Og du som har mistet så mange ganger, i tillegg de to englene dine som du fødte... Jeg kan bare tenke meg hvor vondt det er. Har selv slitt mye etter å ha mistet "bare" to ganger. Selv gruer jeg meg til å være gravid igjen, med de bekymringene det medfører! Men samtidig gleder jeg meg litt til å prøve igjen, fordi jeg har et håp om at hjelpen vil fungere.

 

Ønsker deg lykke lykke til dølå!! Tenker masse på deg. Håper det går bra for dere neste gang, og at du i mellomtiden og ved neste svangerskap får den oppfølgingen du har krav på.

 

Dette ble visst et langt innlegg....

 

Klem fra meg

[dølå]

Hei

 

Tusen takk for informasjonen. Ser at jeg kansje bør bli litt tøffere med helsepersonelet som jeg bruker. Men hadde ikke trodd at jeg måtte stå sånt på for å få en obduksjon av tvillingene. Det skulle vært en selvfølge at sånt ble gjort. Men det er det ikke.

 

Men det er vel kansje mannen min som er den største bremsen nå, på det å prøve på nytt.

Han ser at jeg bare synker lengre ned for hver gang vi mister. Så vi får se. Så vi ser det litt ann. Må kansje innom fastlegen, å kreve blodfortynnende før vi setter igang igjen. Hadde nok følt meg litt tryggere om det var i boks.

 

Har du noen barn??

 

Klem fra ferieklar

[Gjest]

Vi er så heldige at vi har en datter på 19 måneder fra før. Vi har et stort ønske om flere barn, og håper og tror at vi vil få oppleve det selv om det plutselig har blitt vanskelig å få det til. Forstod det som at dere ikke hadde barn fra før, eller?

[dølå]

Nei, vi har dessverre ingen barn ennå. Men vi velger å holde håpet og motet oppe en stund til.