Frustrert !

[TussiLussi]

Hei !

Tenkte dette innlegget passet best inn på disse sidene.....

at babylaging ikke er noen lek, ja.....

Begynner å bli ordentlig sur og lei her.

Startet prøving i april 2006, fikk napp i juli - endte i MA i september, med to utskrapninger og en kur for å få orden på systemet igjen...

Har hatt fisker som har nappet på to ganger etter dette, men har endt i en til to ukers forsinket TR - så jeg vet jo at jeg er fertil....

DErfor er det så frustrerende at vi enda ikke sitter her med stor mage!!!!!!

Har prøvd med akupunktur og akkurat begynt med en progesterronkrem - så nå m¨å det da lykkes...sukk....

Skikkelig kjedelig å ha hele slekta og nabolaget smugtittende på mageregionen, uten å kunne sitte med et lite hemmelighetsfullt smil om leppene.....

Blæhh....

Føler tiden renner fra oss her... mannen min blir 40 i høst - hadde vært greit å komme i mål med babiser snart.....

Vel, jeg er vel ikke alene om å ha slike tanker her inne..... hva gjør dere for å holde motet - og ikke minst sexlysten oppe ????

[Nøtt]

Sitter her og er rimelig frustrert selv. Er lei av at kroppen min ikke fungerer som den skal. I tillegg til minst én tett eggleder, så har jeg denne syklusen satt ny personlig rekord i korte lutealfaser - nemlig på 6 dager! :-(

 

Det som holder motet mitt oppe er at utredninga er satt i gang. Jeg skjønner såpass at dette kan ikke vi få til uten hjelp. Sexlysten ble bedre etter at vi kom i gang med utredning. Nå har vi sex når vi har lyst, selv om vi såklart koser oss ekstra under EL.

[Mamma til 2 søte jenter]

Jeg skjønner godt at du er frustrert. Det er jeg selv også. Nr 1 ble til på første forsøk. Nå har vi holdt på med nr 2 i snart 2 år. Jeg merker psykisk at jeg ikke er i fom, spesielt uken før og under mensen. Så nå skal jeg snart til legen for å prate - er så frustrert og må få luftet meg litt....

 

Men vi må ikke gi opp - uansett hvor håpløst det føles.

[thedreamer]

Jeg også blir skikkelig frustrert og lei. Jeg og han har prøvd å få barn siden jeg var 24 år. Nå er jeg snart 31 år. Og vi har ennå ikke lykkes. Det er jo ikke synd på oss. Vi har to barn fra før, som vi fikk tidlig, men ønsker meg så veldig et barn nummer tre, og bittert å ha prøvd så lenge uten å lykkes.....

 

Vi kan ta prøverrør / insemisjon på privat klinikk, men han er godt fornøyd med 2 barn - og er 38 år. Og siden vi ikke fikk på naturmetoden så har han sagt seg fornøyd. Mens jeg går rundt , og er deprimert og sur over å ha misslykket, drømt og håpet så mange år uten å lykkes !

Jeg er 31 år , og bør vel etterhvert snart gi meg med babyønske, begynner å bli gammel her føler jeg..... Barna vi har fra før, er snart tenåringer.