Gå til innhold

April: Aaaaargh, barneoppdragelse og generell oppførsel!


Anbefalte innlegg

Etter en uke hjemme med snuppa føler jeg jeg kommer veldig til kort i oppdragerevnene mine for tida :o/ Hun er som regel grei å ha med å gjøre, men enkelte ting føles bare helt umulig for tida! Feks:

 

Når hun er ferdig med noe (kopp/leker) så er det ikke snakk om å sette det rolig fra seg og gå videre til neste prosjekt, neida - det skal KASTES! Whyyyyy? Og det skjer jo alltid så brått at jeg ikke får avverget det - what to do??

 

Er hun irritert på oss eller ting, evt syns at noen blir for nærgående har hun begynt å slå. Ikke nødvendigvis hardt eller så nær at hun treffer noen, men slår foran seg med flat hånd og ser møkksur ut. Sier til henne (strengt) at hun ikke må slå, da får vi vondt, og holder hånda hennes - men ser ut til at det går inn det ene øret og ut det andre. Er jo halvredd på lekeplassen når det er mange andre unger der i tilfelle hun skulle gjøre det mot dem (ikke skjedd til nå da), men kan jo ikke fotfølge henne hele tiden heller, eller? Skjønner ikke hvor hun har det fra heller, ingen her hjemme som slår. Kan jo seff være hos dagmamma, men...?

 

Og så tror jeg hun begynner å gro noen enebarnsnykker for tida. Har vært endel på lekeplasser med henne, men ikke alltid det er så mye andre unger der (i alle fall ikke på de som er i nærheten av huset her), så hun har som regel lekeplassen og apparatene for seg selv. Men siste par gangene vi har vært der og det har kommet andre unger så får hun plutselig helt noia hvis noen (feks) rutsjer på "hennes" rutsjebane. Hæææ?? "Nei! MIN!" - liksom! Eller begynner å stortute tilsynelatende (for alle andre) umotivert, og når jeg trøster så mumler hun mellom hikstene "min, mamma". I alle dager... Jeg sier jo seff at det ikke er hennes lekeplass og at alle de andre barna også får lov til å rutsje/disse/leke, men likevel skjer det igjen gangen etter... Dette ler jeg jo på en måte litt av (for meg selv), men hallo?

 

Noen med tips, eller beroligende ord? Føler meg litt utilstrekkelig for tida...

Fortsetter under...

Ja og en ting til...

 

Hvor "selvstendige" er aprilbarna når de leker? Vil de aktiviseres av voksne (når det ikke er andre barn tilstede) eller er de fullt opptatt selv? Hvor involverte er dere i aktivitetene når dere er på lekeplassen med de små?

Godt å höre att det er flerehar det slik og ikke bare dattera mi som er slik.

Hun får slike annfall og kaster leker rundt seg, men hver gang hun gjör det setter jeg meg ned og sier "nei, slik får du ikke gjöre og gjörs det en gang til er det skammekroken". Hvor mer hun har sitti i skammekroken hvor mindre kaster hun saker rundt seg.

 

Når det gjelder mine og dine saker så er ALT hennes. Ikke låne bort sine saker her hjemme og huskene på lekeplassen er hennes. Hun skriker "MIN" hver gang noen husker eller aker. Og det tror jeg er en fase de er i og det kommer nok til å gå over av seg selv etterhvert.

 

Og når det gjelder aktivitet på lekeplassen. Så hjelper jeg henne på husken og dytter henne ellers leker hun selv. Aker, klattrer og leker i sandkassen selv eller med andre barn. Hun skal klare selv og mamma kan sitte å prate med andre mammaer.

 

Lykke til videre med barneoppdragelsen og oppförselen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...