Uuups! Nr. 4 på gang?? Råd ønskes.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg trenger litt støtte nå av dere som har mange barn. Tror jeg er gravid med nr. 4, og det er IKKE planlagt... Vi har 2 gutter på snart 9 og 5, og ei tulle som er 1 år og 8 mnd. Jeg er 37 år og mannen 41. Vi var veldig i tvil om vi ville ha en til forrige gang, og kom frem til at vi ville prøve å få ei jente også. Det fikk vi, og alt var kjempestas! "Nå er vi i mål!" sa vi til alle.

 

Men nå har det gått 37 dager siden siste mens, jeg er superkvalm hele tiden (var det med jenta, så kanskje det er ei jente til på gang?) trett og slapp. Skal ta testen i morgen. Gruer meg. Vi kom fra 2 ukers sydenferie på fredag, og jeg har et lite håp om at det er temperaturforskjeller osv. som er grunn til sen mens, men kvalmen kan jo ikke forklares med det. Men dere med 4 eller fler. Er det mye mer arbeid? Og merker dere store forskjeller økonomisk? Jeg er redd vi må legge om mye av livet, at det blir veldig tøft, at vi må redusere arbeid ytterligere (jobber nå 80%), får mye dårligere økonomi osv. Samtidig orker jeg ikke tanken på å fjerne en herlig unge. Elsker jo de andre over alt på jord. Erfaringer og råd ønskes!

[Prinsesse 22.07.07]

Hei.

Jeg er gravid med fjerde mann nå. Jeg er 33 år og sambo 34 år.

Her var det planlagt med nr 4.

Vi har en normal økonomi og ser ikke på det som noe stor endring i økonomien om vi skal ha en liten en til.

men vi kan jo ikke gå å handle slik som vi gjorde til nr en.

>>>Eneste som kostet oss en del var at vi måtte ha en større bil.

 

Jeg handler ofte på salg og tenker vel litt over om hva jeg trenger.

Lykke til videre.

 

Det er helt hærlig med en stor familie.'

 

Gleder oss like mye nå som med første!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Ane4barn]

Vi fikk nr.fire for halvannet år siden, og det var ikke planlagt hos oss heller. De tre andre var da 8,6 og halvannet år, og vi hadde egentlig akkurat bestemt oss for at vi ikke skulle ha flere. Minsten var ganske slitsom for å si det sånn - akkurat fylt året og veeeeldig aktiv, og jeg var ganske sliten.

 

Jeg vil ikke akkurat si at jeg jublet da jeg skjønte at jeg var gravid igjen - gråt vel heller en tåre fordi jeg ikke helt orket å tenke på nattamming og tidlige morgener i enda en omgang (alle våre har hatt ei periode der det har vært morgen mellom halv seks og seks hver eneste dag....) Men jeg vet at jeg aldri ville orket å ta abort, så valget var uansett enkelt - vi skulle bli 4-barnsforeldre :-) Svangerskapet var ikke lett, i motsetning til de andre tre - var veeeldig kvalm de første 4-5 månedene og ble aldri helt kvitt kvalmen. Ikke like enkelt å bevare overskudd i forhold til de andre tre barna når man er konstant kvalm.

 

Men: da fødselen endelig var over (forøvrig en kjempekjapp og lett fødsel :-), må jeg si at gleden over det nyfødte barnet var MINST like stor som de tre andre gangene og jeg har aldri angret på at vi fikk nr.fire. Helt ærlig må jeg jo si at det er mer arbeid med fire enn med tre, det sier seg jo selv, men det er som det står i innlegget over - det er herlig med en stor familie! Skal ikke stikke under en stol at det til tider har vært temmelig slitsomt m sykdom (spesielt i vinter da vi i løpet av et par måneder var innom influensa, skarlagensfeber, bihulebetennelse og omgangssyke - det var alltid en eller annen som var syk...), men dette er jo verst nå når ungene er små - om noen år går det seg til!

 

Når det gjelder arbeidsliv og økonomi, så har det at vi fikk nr. fire ført til en del endringer i forhold til mine planer. Mannen min er selvstendig næringsdrivende, så det er vanskelig for ham å jobbe redusert. Jeg skulle egentlig begynne å jobbe fire dager i uka, når nr. 3 var 2 år, men i og med at vi fikk nr.fire, er dette utsatt på ubestemt tid. Jeg skal begynne å jobbe til høsten, men det blir kun 40-50% stilling i første omgang. Hverdagen her er ganske hektisk - de to eldste er opptatt med både langrenn og fotball i tillegg til skole og det krever en del organisering og oppfølging. Tror det ville blitt mer kaos enn kos hos oss hvis jeg skulle jobbet fullt. Og jeg tror dessuten jeg kan trives med å gå hjemme noen dager i uka i noen år til. Men dette blir jo selvfølgelig opp til hver enkelt hvordan man vil organisere hverdagen.

 

Vi måtte gå til anskaffelse av ny bil, da vi plutselig ble 6 i familien, og dette medførte vel den største kostnaden i forhold til familieforøkelsen hos oss. Siden vi omtrent akkurat hadde kjøpt oss en stasjonsvogn vi var veldig fornøyd med, var dette litt "surt", men det var jo HELT nødvendig ;-)

 

En ting til - jeg tror det har vært veldig sunt for vår nestminste at det kom en til - det var 4,5 år opp til nr.2 , og det har vært akkurat litt for mye til at de har kunnet ha så mye glede av hverandre. Nå har han på 3 fått et søsken som er nærmere ham i alder, og det har vært en berikelse.

 

Ei venninne sa til meg en gang at man aldri angrer på de barna man har fått, og det tror jeg faktisk er sant. Selv om det kan føles nærmest uoverkommelig når man tenker på det på forhånd (jeg følte det litt slik), så fikser man det når man først er der! Er forresten veldig spent - har du tatt testen i dag???? Ønsker der lykke til dersom det skulle være nok en liten skjønnhet på vei :-)