Careful what you wish for..

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk sluttet å besøke denne siden, ville bare sette inn en siste kommentar. Jeg trudde denne sida var for de som faktisk hadde 2 eller flere i magen, og ikke alle som trudde og håpet og ønsket seg 2 eller flere. Det blir bare patetisk. Er det virkelig det første spørsmålet som dukker opp hos dere? Hos meg var det, er den velskapt? Å få tvillinger er forbanna hardt arbeid fra ende til annen, og ikke noe prinsesse tilværelse, som enkelte her inne forestiller seg. Når du er så sliten at du holder på å kaste ungene utfor balkonger, ja da er det koselig, ja. Når begge skriker i timesvis og du bare har to armer. Og du har ikke sovet de siste månedene, ikke en eneste natt.

Så alle dere med disse barnslige fascinasjoner om tvillinger: Grow up!! Og vær glad for det dere får. Ikke misforstå, jeg har fått to fantastisk vakre og velskapte barn, og jeg skjønner at dere er misunnelige, det ville jeg å ha vært. Men det er nok ikke alle som takler det, å bli tvillingmamma er nok ikke for alle, ihvertfall de som klarte det av seg selv, uten hjelp fra noen, de er spesielle, og desverre for mange, bare noen få. Så lykke til, og drøm videre!!

[ღMaria har TO prinsesserღ]

helt enig med deg om at det blir litt galt å ønske seg det,for det kan skje mye fælt..svangerskapet blir hakket tøffere åsså..

 

men!!!! jeg har det sååå bra,kunne aldri tenkt meg en faktisk..jeg har nå to jenter på snart 11 uker og jeg har mer energi enn noen gang!! faktisk!! ikke sliten i det heletatt,det er bare herlig..så det er faktisk ikke alle som blir slitne..har i tillegg en krevende stor hund og samboer har to barn..jeg skulle kanskje vært sliten i følge det,men er det absolutt ikke..jeg er vel av de heldige da..sorry,men min drøm har virkelig gått i oppfyllelse og ville ALDRI et sekund forandret på noe eller noen som helst..

 

 

jeg tror nesten jeg drømmer! AH,elsker livet mitt nå!!

 

 

[Linemor m/ twins 2007 og 2010]

Jeg er enig i at man skal være takknemlig for det naturen gir oss, det er et mirakel, skaperverket, enten man får en eller to syns jeg.

 

Ellers er jeg helt enig med Maria fikk to prinsesser! Det er nok ikke alle som hadde taklet å få tvillinger like godt. Men jeg tror det har litt med hvordan barna er, hvor godt forberedt man er, hvor mye mannen hjelper til og hvor mye man tilrettelegger. Våre gutter er helt enkelt en drøm! De sover samtidig, de spiser samtidig og de gråter kun hvis de er trøtt eller sultne. Pappaen er kjempeflink og vi har samkjørt guttene fra dag en. I tillegg har vi vaskehjelp, slik at vi kan bruke det meste av tiden på guttene og parforholdet. De sover hele natten nå, og jeg føler meg helt ærlig ikke sliten i hele tatt!!

 

Jeg nyter livet som tvillingmamma, og er sprekkferdig av stolthet når jeg er ute og triller )

 

Må legge til at dette er IVF-tvillinger, så de var svært etterlengtet.

 

Men jeg har venninner som har opplevd tvillinger med kolikk, som ikke har sovet en eneste natt på 2 år.

 

Så det er nok forskjellig fra barn til barn og fra familie til familie. Jeg ville bare nyansere bildet litt fra Anonym, for jeg også ELSKER livet mitt nå! ))

 

 

[Emlyn med 2 i magen]

Jeg må si jeg reagerer litt på innlegget ditt. Vet ikke helt om du kommer til å lese svarene, siden du sier det var din siste kommentar, men skriver nå allikevel i tilfelle du følger opp denne.

 

Det aner meg at du skriver på den måten du gjør fordi du er fryktelig sliten. "Skriv ikke brev i vrede" er et gammelt ordtak, og det kunne kanskje stemme her...

 

Jeg skjønner ikke helt hva som motiverer deg til å bruke så mye negativ energi på å klage over mennesker som gleder seg over ting. Det må være slitsomt å hisse seg sånn opp over sånt. Særlig når folk gleder seg - hvorfor er det så dumt? Hva slags forskjellg gjør det for deg?

 

Jeg skjønner at tvillinger er slitsomt. Men samtidig: Å ha barn i seg selv er slitsomt! Mange har småbarn som er tett i alder, og mitt inntrykk er i alle fall at det er i alle fall nesten like mye arbeid som å ha to som er like gamle.

 

Du sier at mange ikke takler å ha tvillinger. Hva er det å ikke takle å ha barn, da? Skal man gi vekk den ene, kanskje? Når man først er velsignet med to, får man sannelig være glad for det også! Det er jo i alle fall ingen vits i å gå rundt å grue seg. Jeg skal være ærlig og si jeg både håpet det var 2 da jeg hadde noen små forutanelser, og at jeg ble glad da jeg fant det ut. Det må da vitterlig være bedre å ha en positiv enn negativ innstilling - realitetene kan man jo ikke forandre på uansett!!

 

Jeg synes egentlig mest synd i deg, for du høres ut til å ha det knalltøft. Er det ingen som kan hjelpe deg med avlastning? Hvis du ikke har sovet en hel natt på mange måneder, kanskje du trenger hjelp fra helsestasjonen med å få skikk på søvnrutinene til barna dine? Kan en evt mann/samboer trø til litt ekstra?

 

For å være ærlig så gjør ikke innlegg som dine noen forskjell. Du kommer ikke med noen tips om hvordan å takle hverdagen. Bare "Det er helt jævlig". Takk for det, liksom. Nyttig informasjon å ta med seg på veien...

 

Lykke til videre, håper ting ordner seg for deg og at det blir lettere.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at det er en del innlegg her som spør om symptomer på tvillinger: trøtthet, kvalme, tidlig utslag på graviditetstest, spesielt dårlig humør... og som lurer på om man kan overse tvillinger på UL i uke 8, 12, 18 og 40...

 

Det var kanskje disse innleggene Anonym mente? Noen av disse skal kanskje ha tvillinger, og andre ønsker kanskje bare at svangerskapet deres skal være litt mer "spesielt". Og så er det vel et utslag av generell hypokondri som i hvert fall jeg føler meg mer følsom for når jeg er gravid. Må også innrømme at jeg er kjempestolt over hvor bra svangerskapet har gått til nå (på tross av at dette ikke er min egen fortjeneste). Så jeg har litt forståelse for disse "wannabe"-ene, selv om jeg synes det er mer interessant å lese om dere som faktisk skal ha og har fått tvillinger ++.

 

Og etter å ha lest mange av historiene her og på www.tvillingforum.no så føler jeg ikke tvillingsvangerskap er noe å strebe etter, i likhet med svangerskapsforgiftning og bekkenløsning... Selv om det stort sett blir triveligere etter hvert.

 

Hehe, men etter å ha kalt noen av mine medsøstre for hypokondere og wannabes tør jeg ikke undertegne med nicket mitt...

 

[Anonym bruker]

Kjære Emlyn. Først gratulerer;-))

Takk for alle gode tanker, men jeg skjønner at du misforsto meg litt. Vi som har og skal ha tvillinger, er i en litt annen verden enn de som bare har ett barn. Med det trur jeg du skjønner, uten at jeg trenger å utdype det, hvis ikke så si ifra. Mine negative tanker går ikke til de som har eller skal ha tvillinger, men det som var poenget med den litt kvasse meldinga mi, var at de som er gravid med en, ofte ikke er fornøyd med det, og at det ultimate er tvillinger. Ja for meg er det jo det, og helt sikkert for deg og. Og gudene skal vite at jeg aldri ville forandret min hverdag, selv om jeg er dødssliten. Jeg er alene med de, og kan dessverre ikke regne med noen hjelp fra hverken mann eller helsestasjonen. Men I wouldn't change it for a thing... Men når jeg går inn på disse tvilling sidene for å se om det er noen i samme situasjon og utveksle tanker, så er det bare wannabees her inne, de som ønsker seg tvillinger. Og det var det jeg ble så irritert på, ikke på barna eller andre tvillingmødre. Så håper dette oppklarte litt.

Hilsen mor til verdens vakreste gutter på snart 6mnder som sover hele natta, nesten aldri skriker, og ler og skratter dagen lang, og spiser grøten sin hehe

[Anonym bruker]

Hei anonym. Ja du skjønte Akkurat hva jeg mente hehe.Og takk for oppklaringen, er ikke bestandig like lett å få ordene til å gli inn der de skal når man er i sinnsyk ammetåke konstant. Kanskje du kan oversette neste gang for meg hehe så det kommer litt klarere frem hva jeg egentlig prater om hehe. Og så klarer jeg jo ikke å holde meg helt borte da heller, bare håper at noen våkna litt av innlegget mitt. Lykke til med svangerskapet og barna. Klem M

[Bentus]

Er helt enig med deg at det er slitsomt og ha tvillinger innimellom.Spesielt når noe av familien bor langt borte og resten av familien ikke stiller opp så mye.Så her hos oss har vi barna omtrent hele tiden uten avlastning.Ser det er mange her som synes det er kjempe kos og være tvilling mamma,og det er det også selfølgelig:o)men slitsomt til tider vill jeg også innrømme.Det er jo greit så lenge barna er baby,ikke har kolikk,ikke er syke og bare ligger i vogna og sover mye og koser seg.Men når barna blir større og begynner og krabbe/reise seg opp og gå så er det fort litt mere slitsomt.De er over alt hele tiden og helst der de ikke skal være.Den perioden har vi nemlig her om dagen.så ord som blir brukt mye om dagen er.nei,ikke røre,uff uff,ikke gjør sånn og ikke krabb der osv.Flere som kjenner seg igjen?)Vill også tilføye at gutta var mye syke det første året,noe som blir mye bekymring for oss foreldre og veldig slitsomt.Men ikke missforstå innlegget mitt for det er kjempe hærlig og være tvillingmamma og ville aldri være for uten de to små,men at det ikke alltid er en dans på roser:o)

[Emlyn med 2 i magen]

Hei HI,

 

ok da skjønner jeg bedre hva du mener!

Er enig i at mange bør ta seg en "reality check" men jeg lurer på om det kanskje passer for mange som ønsker seg barn overhodet...

 

På mange måter tror jeg av og til at vi som venter tvillinger (særlig vi som er førstegangs) er bedre forberedt på at å få barn snur tilværelsen på hodet, en de som venter ett barn. Vi har ikke en gang noen forestilling om å forsøke å leve samme liv som før etter at barna kommer!

 

Jeg endret i alle fall innstilling, mer eller mindre bevisst, etter at jeg fant ut at vi skulle ha to. Tok det mye mer "virkelig" inn over meg (oss!) at dette kom til å bli en omveltende opplevelse.

Når man venter en, har man kanskje en slags forestilling over at livet kanskje skal fortsette å gå sin gang som før, men med en baby på slep... noe det selvsagt ikke gjør, men man klarer ikke helt å forestille seg hvor livsomveltende det blir.

 

Nå innbiller jeg meg i alle fall at jeg har en viss idè...

Men kommer vel til å gråte mine bitre tårer jeg også, hehe.

 

Bentus, du sier det samme som tanta mi som har tvillinger (som nå er 16). Når de var baby var det ikke noe styr i det hele tatt (sier hun), men når de begynte å gå!!! Hjelp. Det blir kaos! Men men!

 

 

 

 

[Rille]

Hei, skjønner litt hva du snakker om, selv om jeg aldri har fått tvillinger. Jeg fikk imidlertid 2 barn ganske så tett og var temmelig lei bleieskift og småbarnstyr når de begge hadde sluttet med bleier og sånn. Nå har jeg 3 barn (ikke tvillinger, selvsagt) og ble gravid igjen før jul. Legene skjønte ingenting pga unormalt høye HCG-verdier i blodet, og det ble klart at det var 3 fosteranlegg som gav de høye verdiene. Det ble videre konstatert at kun det ene fosteret var levedyktig, så nå venter jeg de siste ukene på at "trillingen" skal bli klar til å bli født:) Er skjeleglad for den ene som er i god behold (skulle tatt seg ut å få 3 til når man alt har 3 fra før, he he)

 

Naboen min fikk tvillinger, og før tvillingene fylte 1,5 år, fikk hun et nytt tvillingpar. Når de eldste var litt over 2, ble hun gravid igjen. Gjett at hun var livredd for at det skulle slå til med tvillinger igjen! Det ble ikke det, men da hun ble liggende med influensa noen dager, så huset ut som en slagmark og hun fikk spørsmål om "hun var på flyttefot." Ikke så rart når hun hadde 5 småbarn under 3 år....

[Anonym bruker]

Dette innlegget møtte meg da jeg gikk gravid, og jeg var faktisk takknemlig for å høre ting fra ALLE sider.

 

Å man er faktisk normal når det føles som alle ting går imot en, som det ofte kan gjøre rett etter en tvillingfødsel, og/eller det første året.