Noen som vil dele sin opplevelse med planlagt KS?

[Aurora_81]

Hadde akuutt KS forrige gang, og skal ha planlagt KS denne gangen... Lurer så fælt på hvordan det blir denne gangen. Selve inngrepet blir vel det samme, men jeg tenker masse på det irundt det.. Jeg har desverre ingen gode minner fra forrige gang, og ser frem til en ny "sjanse", og håper at ting skal bli litt bedre denne gangen. Hvordan var din opplevelse med planlagt KS? Hadde vært fint å lese om andres opplevelser, det eneste jeg forbinder med KS, er full fart, pappa ikke tilstede, masse stress og bare kaos... Noen som har litt mer positive erfaringer?

[beibiboom]

Hei.-) Jeg ser at du har termin i september, så jeg skal nok klare å skrive ned min erfaring her før det blir din tur! Men foreløpig lurer jeg selv...

[elfmade]

Jeg hadde en veldig positiv opplevelse med mitt ks! Var rolig og hyggelig på tross av mye nerver fra min kant;) Mötte på sykehuset kl 7 og fikk satt inn veneflon og kateter (kateter er virkelig ikke vondt, det var nemlig jeg redd for), de sjekket at jeg var barbert bra nok også fikk jeg på sykehus tröye og "armbånd". Den franske manikyren min måtte av for at de skulle kunne se oksygen nivå i kroppen min på neglene, så min tanke om å fikse neglene en siste gang för jeg skulle bli mor var bortkastet:). Deretter var det bare å vente. Ca kl ni kom de og sa at det var min tur, jeg ble trillet ned på for-rommet og pappaen fikk grönne ER klär. Så ble jeg trillet inn på selve operasjonsstuen, der satte de spinal bedövelsen(ekkelt men ikke veldig vondt!) også klöp de meg i magen noen ggr for å sjekke når den tok. Jeg hadde en sykepleier som bare tok hånd om meg, hun pratet rolig hele tiden og forklarte hva som skjedde. Når de begynte å skjäre tok det bare noen få min för jenta mi var ute og jeg fikk henne rett opp på brystet, mens hun lå der og jeg koste med henne spurte "min" sykepleier om jeg ville ha noe beroligende (for det kunne jeg få når babyen hadde kommet ut) og det takket jeg ja til. Jeg fikk selv bestemme når de kunne ta med seg jenta ut for å undersöke, veie og måle henne. Når far og datter hadde gått skjedde noe litt ubehagelig; plutselig sier min sykepleier at nå går bedövelsen for langt opp. Og med det samme jeg merket at jeg hadde vanskelig for å puste blir bordet vendt på slik at jeg "står" og jeg får noe spröytet i armen og på et blunk er alt bra igjen. Det hele tok bare noen sek og sykepleieren merket det hele för meg. De forklarte at spinal bedövelsen hadde gått for langt opp og lammet lungene, i ettertid har jeg hört at dette skjer mange og det höres jo litt dramatisk ut men det var det overhode ikke. Etter ca 30 min var de ferdige med å sy meg og jeg ble trillet på oppvåkningen og der ba jeg dem om å hente mann og barn. Lå der i to timer og fikk tilbake fölelesen i bena og ammet for förste gang för jeg ble trillet opp på avd.

Dette ble langt men jeg har selv behov for å heller vite for mye enn for lite;).

Skal ha mitt andre planlagte ks 6 aug.

Lykke til begge to!

[Anonym bruker]

Hei! Jeg hadde planlagt KS for 10 dager siden på Riksen og "elfmade" har beskrevet opplevelsen så godt at jeg ikke behøver å tilføye noe. Jeg opplevde det som en god opplevelse (min spinalbedøvelse gikk ikke for langt opp) og selv om jeg var veldig spent og litt smånervøs så kjentes det trygt og bra. Jeg fikk ikke gutten min på brystet med en gang. De gikk ut med ham (pappan var med) og tørket ham litt først. Deretter lå han på brystet mitt mens de sydde igjen. Jeg fikk akutt KS forrige gang og dette var virkelig en hyggeligere opplevelse (selv om det akutte også gikk helt bra) særlig fordi jeg var mye mer uthvilt og forberedt denne gangen. Melken kom også ganske greit igang, fra 3. dagen. Litt hektisk med en liten storebror hjemme som jeg ikke kan bære. Men alt i alt var dette en positiv og fin opplevelse for meg! Til slutt vil jeg imidlertid tilføye at dersom dere KAN føde på vanlig måte og er litt i tvil om KS er tingen, så må jeg driste meg til å si at vanlig fødsel sikkert er å foretrekke. Mine venninner som har født vanlig har kommet seg mye raskere etter fødsel enn meg. Jeg synes det er leit å være redusert pga ks-såret, særlig nå som vi har to barn. Ville bare si dette, slik at ikke KS fremstår som en lettvint løsning. Jeg synes ikke det er det! Lykke til alle sammen!

[beibiboom]

Hei igjen:-) Nå er det godt og vel to uker siden ks'et mitt, og jeg kan dele min erfaring for det det er verdt. Som begge de ovennevnte også skriver, var alt veldig rolig og kontrollert i forkant av operasjonen. Vi fikk egen fødestue som de klargjorde meg på, med sykehustrøye, kateter (ikke vondt i det hele tatt!), venefloner osv. Jordmor og barnepleier var der med oss, og mannen min fikk på seg de kjekke grønne klærne. Klokka fem på åtte ble jeg trillet ned på operasjonssalen. Her var det en masse folk, noe som kan være greit å være forberedt på. Jeg grudde meg veldig til å få satt spinalen, men det var overaskende lite ubehagelig. Fikk jo lokalbedøvelse først, og da spinalen var satt lurte jeg ennå på når de skulle stikke... så den var grei:-) Det som ikke var fullt så kjekt i mitt tilfelle var at den ikke virket, så jeg endte opp med narkose. Det hele skjedde veldig fort, og før jeg visste ordet av det hadde jeg maska over nese og munn og sloknet. Jeg hadde håpet å slippe dette, men men... jeg våknet opp rundt halv et tror jeg, ganske omtåket. Da fikk jeg etter en stund mannen min og jenta mi inn til meg. Det var fantastisk å få gullet mitt i armene, og morsfølelsen var der med en gang (jeg var bekymret for at den ikke skulle komme pga ks og narkosen...). Jeg var veldig svak og redusert det første døgnet etter opersajonen, men etter dette har jeg kommet meg veldig raskt og godt! Det var deilig å komme seg på beina igjen.

 

Nå nyter vi bare tida med prinsessa vår, det er helt fantastisk:-) Masse lykke til med ks'et ditt i september. Det går nok så fint så:-)

[Gjest]

Har tatt keisersnitt to ganger - første snittet var et hastesnitt og det andre et planlagt.

 

Den store forskjellen var hvor "klar" jeg selv var i toppen, og hvor mye jeg fikk med meg. Under hastesnittet hadde jeg rier helt til bedøvelsen ble satt, så jeg var mest opptatt med å takle disse. Når det vonde var borte var jeg såpass sløv at jeg ikke fikk med meg så mye. Pappa'n har derimot fortalt litt etterpå, han kom seg heldigvis inn etter å nesten ha besvimt i døråpningen... Jeg var faktisk så sløv at jeg ikke oppdaget at han var der før gutten var ute, og personen som satt ved siden av meg kysset meg (syntes det var en litt vel merkelig reaksjon fra en lege). Sitter ikke igjen med vonde opplevelser, glad for at det ble snitt tilslutt, for jeg skjønte etterhvert at dette gikk ikke.

 

På det planlagte snittet lå jeg over på sykehuset natt til operasjonen. Ble vekket, dusjet, lagt til overvåking av babyen, barbert og satt inn kateter og veneflon. Pappa'n kom mens jeg lå til overvåking med magebelte. Jordmor fulgte oss ned til operasjonsstuen hvor en anestesisykepleier tok over "ledelsen" for meg. Anestesilegen kom og satte spinalen før resten av teamet kom inn. (Jordmor, gynekologer og operasjonssykepleiere) Kasta opp pga. blodtrykksfall og fikk noe for det.

 

Pappa'n var der med meg hele tiden, noe som var veldig verdifullt for meg denne gangen. Litt absurd å ligge å høre på at noen prater mens de romsterer rundt i magen din, men plutselig var gutt nr. to ute og spenningen min løste seg opp. Sykepleieren stod og tok bilder av ungen over forhenget, før vi fikk sett gutten. (Ikke noe blod eller operasjonssår å se på bildene, bare legen og jordmora som tørker gutten).

 

Gutten, pappa'n, jordmor og en barnelege som stod klar på bakrommet gikk ut etter at jeg hadde fått hilst på nykomlingen. Fikk litt beroligende etter at gutten var ute. Ble sydd, og fikk med meg det som skjedde,og deltok i samtalen med de som sydde. Oppdaget at den fantastiske anestesisykepleieren som satt og overvåket hvordan jeg hadde det, var den samme som med førstmann, han satt og bladde i papirene mine etter at teamet som fulgte barnet gikk, kan ikke si jeg gjenkjente han...

 

Ble kjørt på intensiven hvor far og sønn møtte meg igjen. Oppsummert må jeg si at det var veldig stor forskjell på de to fødslene, både i opplevelse av selve fødselen, og hvordan jeg kom meg etterpå. Med førstemann var jeg veldig sliten etter en lang og hard fødsel, etter nr. 2 var jeg oppe samme kveld, og kunne gå rundt av meg selv uten de store plagene.

 

Skal ha snitt nr. 3 i januar, så det blir nok spennende ;-)