en liten "hjelp jeg blør litt, og har vært på ekstra ul"-rapport!

[line_n & sara]

hadde noen småblødninger som har vart i litt over et døgn, så etter avtale m jm, ringte jeg føden på Ullevål, og fikk komme inn til kontroll.

var litt spent, men hadde blitt beroliget av begge jm om at dette helt sikkert ikke var noe å bekymre seg over!

kom inn og fikk en kjempesnill lege som tok ul, både innvendig og utvendig, og alt var i den skjønneste orden!

puh!

blødningene (som var gammelt blod, forresten) var nok bare noe småtull fra skjeden!

alt vell med babisen, og morkaka som ligger foran..

 

glemte forresten å spørre om en ekstra titt mellom beina..så det er fremdeles en "kansje-gutt"..

[babykos71 med en flott PRINS.]

Skjønner du ble bekymret. Godt det gikk bra. Jeg har blødning 1 gang i uka og ikke en gang i svangerskapet........Skjønner dere jenter. Det er pyton. Blir skikkelig stressa når blodet renner ned, opp i do, renner når jeg går/beveger meg............

Synes det er så rart/provoserende når noen synes dette er forferdelig med 1 gang mens de er gravid.........Misforstå meg rett!!!!! Ingen kritikk........Men når jeg har det så ofte og synes så synd på meg selv så er det så vanskelig å ha medlidenhet for et slikt innlegg.........

Dagens utblåsing...........

He he:-))

Ja det er skikkelig kjedelig med blod ja.Det er perioden i livet vi damer ikke skal blø, og jeg blør mere da enn ikkegravid.

Jau det!!!

[Gjest]

Og jeg synes det er rart at du blir så provosert over at noen blir bekymret når de blør i graviditeten for 1. gang.

Du har sikkert snakket med din lege om dine blødninger mens den som opplever det for 1. gang kan være redd og usikker.

Synes vi skal støtte hverandre og ikke "få utblåsning" av andre bekymringer.

[line_n & sara]

det går bra, babykos!

skjønner deg! men har du fått forklaring på hvorfor du har så mange blødninger?

 

[babykos71 med en flott PRINS.]

Jeg skjønner deg.....ikke vondt ment.Men har i den tiden jeg har vært med på bim skjønt at jeg er omtrent den eneste som har det slik. Og det har vært UTROLIG TØFFT hver eneste gang dette skjer. Jeg blir like redd som deg hver gang, og det er en gang i uka!!!

Blir vel feil ord og bruke provosert, ordla meg vel litt feil...........

Har bare følt at folk ikke har skjønt hvor JÆVLI det er ...........Ny sykhustur hver gang. Masse gu, innvendig,utvendig,overleger bla bla bla.....

Synes bare så synd på meg selv til tider, så det er vel en trøst jeg ønsker..........

Å ligge på sofaen hele dagen når blødningene skjer er pyton, og ikke bare er det sjelden men minst en gang i uka...

Legene sier det ikke er farlig, morkake litt langt nede, og lettblødelig livmortapp.

Men når det skjer blir pulsen i 100 alikevel.......

Håper alle og deg at dere slipper å plages med dette!!!! Unner ingen det.

Klem

[line_n & sara]

uff..hver uke..det er absolutt ikke noe morro!

skjønner at det er tøft! og det er jo heller ikke noe man blir "vant" til! det skal jo ikke være sånn!

men det høres da ut som om du får en god oppfølging, og blir tatt vare på!

er det ahus du tilhører?

 

har også morkaka forann, og det kan jo forårsake litt tull, ja! skulle gjerne flytta den om jeg kunne!

kjenner du liv nå, da?

det har vært regelmessig hos meg i en liten uke nå, og (sefølgelig) den dagen jeg hadde blødninger, så hadde jeg ikke kjent noe hele dagen! så det forsterket jo angsten litt, må jeg si!

men da jeg kom hjem å slang meg på sofan, var det masse liv der inne, tilogmed litt hikking!

så det er ganske betryggende å kjenne spark!

 

får håpe at disse blødningene dine stopper på et tidspunkt! så slipper du den angsten hver uke!

og det er bare å slenge inn et innlegg hvis du trenger litt trøst, så skal vi prøve så godt vi kan!

 

[babykos71 med en flott PRINS.]

uff, dette ble jo nesten en sak!! Ikke meningen å være " stygg" på noen måte, jeg forklarte meg litt feil i første innlegg ... Jeg bare leste innlegget ditt i morgest, så ble det litt spontant: Herregud, hvor mange ganger har jeg skrevet om disse blødningene, og synes ikke det har vært kjemperespons.Har følt meg helt alene i denne komplikasjonsverdenen med en slik stor belastning.......

Så er det noen som blør en gang, og jeg ble bare så hjelpesløs liksom.Jeg skjønner du ble kjemperedd,det er ikke noe ålreit i det hele tatt.

Jeg har følt meg som pasient i mitt eget hus 3/4 av svangerskapet.

Det har vært veldig tungt!!!

Jeg er vanligvis en jente som liker å grave i jorda,snekre,male,bake,farte i og dit og så blir jeg bokstavelig talt sittende på RÆVA.......visst du skjønner.

Det har føltes så rart og vanskelig.

Har nesten ikke turd å bevege meg.

Unner ingen dette.

Nå blør jeg ikke, men jeg skal huske det er under 1 uke siden sist. Nå har jeg holdt på i hagen noe som er så koselig. Hengt opp litt rosebusker.Gubben stod på stigen og jeg puslet nede.

Så har jeg og jentene mine vært på shopping i sverige i dag.

Det er jo bare nydelig når slike dager kan oppleves med kul på magen.

Jeg kjente liv i uke 13 og kjenner masse hver dag.

Han både hikker og sparker på ulike plasser så det er god plass der inne etter 3 hybelboere før......hihi........

Morkaken lå 2 cm forbi åpning for noen uker siden,men på torsdag da jeg var på ordinær ul var den visst ikke det. Jordmor var usikker så jeg er satt opp på ekstra time.

Men det har visst ikke vært derfor jeg har blødd. Livmortapp sier de........

Ja ja vi får håpe det roer seg, og at du ikke får slike episoder igjen.

Jeg får også gutt..Kjempestas.

Lykke til videre.

Du skjønner sikkert på innleggene mine at jeg har et stort behov for å prate om dette problemet som har styret min hverdag i 5 mnd. nå......

Det var nok derfor alt kom så spontant også.

:-))

[Gjest]

Det er nok mye følelser og hormoner i alle våre kropper i disse dager.

Jeg forstår at du (babykos71) har ditt å slite med og at det kan være tungt. Det er godt vi har slike forum så vi får lettet hjertene våre.

 

I min mage er det også en gutt.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om dette problemet selv om de kanskje føles sånn. Jeg har blødning for endte gang igjen i dag, er 21 uker på vei. Er mitt første barn og ei lita jente. Man blir like bekymret og stresset hver eneste gang. Tårene sitter i øyekroken hver gang man ser at dopapiret ikke er hvitt. Får samme beskjed som deg om at blodet kommer fra livmortappen. Er også svært uvant for meg å måtte ta det så mye med ro, og har gått delvis/prosentvis sykemeldt nesten hele svangerskapet for at jeg ikke må overanstrenge meg fysisk. Og selv når jeg da tar det mer med ro enn noen gang i mitt liv så skjer det gang på gang, det er ganske fortvilende. Jeg skulle kanskje svart på innleggende dine tidligere for at du ikke skal føle at dette gjelder bare deg, men min taktikk er å ikke være så mye her på BIM, rett og slett for å "slippe" å høre/lese om alle som ikke opplever dette, tror det bare vil bekymre meg mer. Vi har jo alle ulike metoder og mestringstrategier for hva som gjør oss roligere og mindre bekymret.

Så jeg skjønner godt at du har behov for å prate med andre om dette her, jeg har bare selv valgt å holde meg litt unna alle debattene fordi jeg tror det bare vil gjøre meg mer bekymra som sagt.

Ville bare derfor si- trust me du er ikke alene, vi er flere som sliter med det samme. Og jeg forstår fortvilelsen og bekymringen din veldig godt, jeg går gjennom det samme gang på gang selv.

La oss bare krysse fingrene og håpe at det går bra og at vi får friske barn rundt termintider alle sammen =)

[babykos71 med en flott PRINS.]

Tusen takk til deg anonym......Første gangen jeg har hørt om noen som har det likt som meg.......Stakkars deg, det er forferdelig. De som er så heldig å ikke oppleve min og din hverdag er heldige. Men vi får trøste oss med at også de har sikkert sitt å slite med.

Vi har vel alle det............

Trøster meg med at jeg får en flott gutt, og tross mye plager kanskje jeg er heldig å få en like lett fødsel som nr. 3.

 

Lykke til videre. Håper du slipper mere styr nå.