Jeg er så nervøs og redd hele tiden :(

[ano`num *17.03.10*]

Siden lørdag har jeg kjent mye mindre liv en ellers. Fra å være en livat baby som har rocka i magen, kom der bare små dult. Ofte måtte jeg trykke hardt på magen for å kjenne liv.

 

I går hadde jeg time hos jm hvor jeg tok opp dette.

Hvor mye liv skal det egentlig være i uke 26. Hvor mye og hvordan skal jeg kjenne det.

Hun ga meg ei skikkelig preike. Om morkaker som løsner og det hele.

Hjertelyden var helt topp og hun kunne ikke finne noe galt.

 

Sendte mg hjem for å drikke kaldt og hvile, se hva som skjedde.

 

Fortsatt var det bare små dult. Enda jeg både drakk isvann, brus, spiste is og sterkt krydret middag. Alt det vanligvis blir reaksjon på.

 

Til slutt ringte vi til føden. Etter mye om og men fant vi ut at vi ikke turte å vente å se mer.

Kom inn på føden og ble satt på CTG. Der ble det registrert en helt flott hjertelyd. Seff sparket babyen som bare det da. Jm ble ofte forstyrret når hun skulle feste fast.

 

Måtte vente litt på legen etter at det var tatt av. Da var det mye action. Helt herlig.

Også mens legen tok ul. Til tider var det omtrent vanskelig å få skikkelige bilder.

Legen var skikkelig grundig. Fulgte med på bevegelsene, sjekket hovedpulsåren. Kikket leeenge på hjerte. Faktisk så lenge at jeg lurte på om hun fant noe galt. Så kikket hun på bevegelsene til babyen. Babyen vår lå å smattet. Kanskje hun smakte på taco`en vår?

 

Når vi kom hjem var alt bare helt herlig! (";)

 

Men nå er jeg bekymret igjen. Sitter med mange stygge tanker

Er så sliten av å være redd hele tiden!

 

[mlkt]

Hei

Kjenner godt igjen det å være redd hele tiden. Tror nok at det er ganske vanlig å tenke slik og spesielt for oss som må kjempe litt mer enn andre for å nå en stor drøm (snakket en del med jordmor om dette forrige svangerskap)

 

Men er man usikker er det bedre å få bekreftet at alt er bra enn å være engstelig

 

Følelsen av å være redd varte hvertfall for min del til den dagen jeg fikk holde min lille prinsesse i armene, og etter det er det vel egentlig nok av ting å være engstelig over og..............

 

Lykke til videre og håper at det blir litt bedre for deg:)

[snøfilla - mamma til 2]

Lei å lese at du er så redd... Sender deg en stoooooooor trøste-klem!

 

*kleeeeeeeeeeeem*