gravid med en som har familie....

[Anonym bruker]

 

Har hatt et lenger forhold til en som har en dame og et barn med henne. Hun har to fra før.. Kjent han i mange år, men mest på sex og kos sammen. Alltid vist om ho.(aldri møtt ho).. men skulle ikke bli gravid!! Er også stor aldersforskell...

Hva gjør jeg nå? Vil ha det... men... burde jeg med tankepå han og hun? Har ikke turt å si noe til han heller.. men hvordan sier en noe slikt? Ta abort i stillhet? Men vil ikke det heller! ufff... vet ingenting lenger!

 

[Anonym bruker]

Hva håper du egentlig på? At han skal ofre kone og barn til fordel for deg?

 

Kjenner til flere tilfeller der mannen har blitt stilt et ultimatum; "Du må velge mellom dette nye barnet og oss". Det er sårt for en besviken kvinne og måtte forholde seg til et barn mannen fikk med sin elskerinne.

 

Men på den andre siden er jo barnet uskyldig og skal ikke lide.

 

Dersom du velger å bære frem dette barnet så kan du ikke forvente særlig støtte fra hans side tror jeg. Bor dere på et lite samfunn vil dette trolig bli uglesett og kanskje barna hans kommer til å lide. Hans og din alder spiller da ingen rolle.

 

Foreslår at du spør den vordende faren. Det er flere hensyn som skal tas her.

[Kossi]

Hei, kjære deg!

 

Kinkig problemstilling, dette her. Kjenner meg igjen i situasjonen, men ble ikke gravid med ham den gangen. Så det er kanskje vanskelig å uttale seg.... men jeg synes jo at det er deg selv du må ta hensyn til først og fremst. Du skriver at du ønsker barnet, og da lurer jeg litt på hvordan du vil takle en abort. For da velger du å la være å lytte til din egen, indre stemme. Håper jeg forstår deg riktig nå.

 

Et barn er en gave og en glede. Det ville være forferdelig synd om du kom til å angre på en abort - for dette må du jo leve med resten av livet.

 

Min erfaring er at det smarteste å gjøre er det man føler mest for. Da blir det som oftest riktig. Det kan godt hende at det blir det vanskeligste veien å gå - men da vet man i det minste at man har tatt en avgjørelse man mente var riktig.

 

Alle gode ønsker sendes over til deg!

[Miss Misantrop]

Kjære deg.

Det er han som har en familie og ta hensyn til, ikke du. Han har, lenge før babyen ble unnfanget, valgt å ikke ta hensyn til denne familien. Nå har du sjans til å få en familie (forhåpentligvis uten denne mannen som opplagt er notorisk utro.) Det er ditt valg om du vil ha denne familien eller ikke. Alene mødre klarer seg supert i norge. Jeg mener at han overhode ikke kan og skal fortelle deg hva du skal gjøre med din kropp. Hvis du vil ta abort og fortsette ditt forhold til denne mannen så er det ok, hvis du vil beholde barnet er det ok også. Det er bare du som kan vite hva du vil med ditt liv. La ikke andre ha kontroll over det.

[Anonym bruker]

Hmm... Jeg hadde en gang en affære med en gift mann. Hva om jeg blir gravid, spurte jeg engang. "Mine barn vil bli skadelidende" sa han. "Jeg vil ikke skade mine barn, og det bør du ta hensyn til" sa han videre.

 

Dette er et utsagn jeg har lagt på minnet. For uansett hvor rosenrødt alt virker når man blir gravid, så vil dette uansett skape store tumulter.

 

Dersom du er godt over 30 år og det sier tikk-takk, så har jeg forståelse for at du velger å beholde barnet. Men ettersom du da velger å få barn med en gift mann så må du være villig til å ta konsekvensen av dette. Du går inn i en tilværelse som alenemor. Du bør redegjøre for valget ditt og si at han selv må velge hva han vil gjøre. Du bør ikke tvinge ham til hverken det ene eller det andre. De som blir skadelidende er ditt barn og de barna han har fra før. Tenk deg om!

 

Er enig i at man skal følge magefølelsen sin som andre her inne sier, men du bør tenke over motivasjonen din først. Hvorfor vil du ha dette barnet?!

[Anonym bruker]

har ikke dette innlegget gått før????

[Anonym bruker]

På kranglesiden.

[Anonym bruker]

ja jeg mente hun fikk MANGE svar der...

[Miss Misantrop]

Som alle vet; alle samleier kan føre til en graviditet. Også de der det blir brukt prevensjon. Dette viste kvinnen, men dette viste da mannen også. I et av innleggene over appelerer mannen til kvinnen om at; Jeg vil ikke skade mine barn. Hvis denne mannen hadde tatt konsekvensen av dette hadde han sluttet å ha samleie med andre kvinner. Nå velger han nå engang det og i et tilfelle der denne kvinnen blir gravid vil jeg si at han i aller høyeste grad skader sitt barn hvis han presser denne kvinnen til abort. Dette barnet unnfanget med en elskerinne er ikke en gammeldags laus unge. Dette barnet har rett til å leve også. Jeg er ikke mot abort for en hver pris, ellers hadde jeg ikke vært på denne debatten. Mange ganger er abort et ok valg.. Det syntes jeg også i denne saken hvis kvinnen vil. Men ikke vil jeg vel sette barne fra denne mannens ekteskap før denne kvinnens barn. Eller sette denne kvinnen bak hans kone. Menn må også ta konsekvensen av sine handlinger mener nå jeg.

[Anonym bruker]

Jeg synes uansett hun skal ta abort. Jeg ville selv gjort dette og jeg ville rådet mine venninner/min datter til å gjøre det samme.

 

Er hun ung og har livet foran seg er det mye bedre å finne en egen mann hun kan familisere seg med. Å binde seg til en fremmed familie i egenskap av å være mannens elskerinne er ikke et godt utgangspunkt for noen av partene.

 

Dessuten tror jeg mange i slike situasjoner velger å beholde barn fordi det er følelser involvert. Kanskje trådstarter håper på å vinne denne mannens kjærlighet siden hun skal bære frem barnet hans. Dette fungerer som regel veldig dårlig.

 

Det er greit nok at alenemødre sikkert har det tilfredsstillende i dagens samfunn. Men man trenger vel ikke glemme all etikk og moral av den grunn. Det er generelt altfor mange tenåringsgraviditeter og tankeløse unge jenter som "glemmer" å bruke prevensjon eller lurer menn i fella. Begge deler er like forkastelig!

 

[minime<3 in belly]

Så lenge han er sammen med noen og alikevel sniker rundt med andre så sier jo det sitt...

Om han skulle gå fra dama si til fordel for deg og barnet..... Hva tror du skjer deg om noen år? Jo, akk det samme...... Menn som er utro blir ikke bedre med åra.....

 

Men du må ta avgjørelsen.... Det er også ditt barn, ikke bare hans....

[Anonym bruker]

så d synes du ja...da er d bare til å ta abort..så enkelt var d valget liksom..er du helt trang i nøtta..hun lagte ikke dette barnet alene da,han visste om sine egne før han dreiv me hu her da....han fortjener bidrags krav spør du meg,skal barnet straffes pågrunn av at han allerede har familie...huff a meg..

[Anonym bruker]

Man kan ikke bære frem absolutt alle barn som blir unnfanget her til lands. Da ville det vært overflod i mødre på 15-20 år og det er ingen ønskesituasjon.

 

Jeg tok selv abort for 7 år siden, har ikke slitt med den avgjørelsen overhodet i etterkant. Det er svært mange som hauser opp det å ta abort, men dette trenger ikke å være sant. Av de jeg kjenner som har tatt abort er det kun ei som hadde følt seg presset og angret i ettertid.

 

Har også være alenemor i mange år. jeg anbefaler INGEN å være alenemor. Det beste for barnet er å ha begge foreldrene til stede, uten tvil. Man aner ikke hvordan det er å være alenemor før det er gått noen år og de velvillige barnevaktene har forduftet. Skole, lekser, oppfølging, fritidsaktiviteter... Ikke minst alle de pengene dette faktisk koster.

 

Det er på tyde å tylle bort de rosa bomullsdrømmene om hvor søtt det er å være mamma til en liten baby som alle dikkedarer med, for den perioden går over.

 

Nei, denne jenta trenger kun å tenke på seg selv. Hun trenger ikke ta hensyn til en gift mann (og vi vet vel uansett hav han vil si, gjør vi ikke).