Hvordan bestemte dere dere for antall barn dere vil ha?

[Anonym bruker]

Vi er så usikre på hva vil vil. Vi ha to gutter sammen, og mannen har en fra før. Vi har nå i et halvt år diskutert fram om tilbake om vi vskal ha en til eller ikke. Det er jeg som er den store pådriveren, men jeg er så amivalent. Den ene dagen øsnker jeg meg inderlig en liten en til, dagen etter tenker jeg på alle "ulempene" med på bli en stor familie som innimellom er på hele seks personer. Samtidig begynner de vi har å bli store, og det er deilig at de klasrer seg litt mer selv.

 

På grunn av at jeg nå har vinglet fram og tilbake i nesten et halvt år, begynner jeg å lure på om jeg noen gang klarer å bestemme meg. Minstemann blir tre oim noen dager, så vi mener begge at skal vi, så bør vi gjør det nå.

 

Hvordan bestemte dere dere for hvor mange barn dere ville ha? Når visste dere at dere var "ferdig"? Ble litt rotete dette, men........

[Anonym bruker]

heisann jeg venter nr 6 nå..sa alltid når jeg var liten at jeg skulle ha like mange barn som bestemor..hehe å hun har 6 barn..så man kan trygt si at jeg har fulgt hennes fotspor...jeg er utrolig glad i barn å ser på hver å en av dem som en guds gave for å si d sånn...jeg er utrolig fruktbar å har blitt gravid på piller 2 ganger å mini pillen en gang men har aldri vært i tvil om min avgjørelse på å ha dem alle sammen men,etter denne så er d stopp..da har jeg vurdert å sterilisere meg kan man si lykke til da..klem

[annie-77]

Tror ikke jeg kan hjelpe her. Jeg har alltid tenkt meg at 3 kunne være et fint tall, mannen har alltid sagt mange. Men når jeg nå er grav. 2. gang snakker han plutselig om at to er mer enn nok, og at han kanskje vil sterilisere seg. Sprøtt! Men vi får få en om gangen og så se derifra.

 

Om jeg var deg så ville jeg bare hoppe i det, blir du gravid så er det vel meningen... Om du delvis ønsker det så er det nå du har sjangsen liksom! Kjipt og angre om 3 år. (Du kommer sikkert til og angre bittelitt når du står på hue i ungemas og klesvask til 6 pers også da, hi,hi).

Bortsett fra større bil så er det vel ikke de helt store forskjellene fra 5 til 6 vil jeg tro. Og du slipper jo to bleieunger på en gang.

 

Håper du finner ut av det :-)

[Lykkelig 3 barnsmor]

Følg hjerte ditt du har svaret der!!

[Anonym bruker]

Det er bare det at det ikke virker som om hjertet mitt heller klarer å bestemme seg. I mai måned bestemte vi oss for å "hoppe i det", og jeg sluttet på pillene. Vi var begge kjempegira til den tiden da jeg kunne blitt gravid var over. Da fikk jeg helt "hetta" og var superstresset over hva vi hadde funnet på. Jeg håpet at jeg ikke var blitt gravid - hvilket jeg heller ikke var. Jeg var helt sikker på at når jeg fikk en sånn reaksjon, så var svaret klart, at jeg ikke ville ha fle barn. Jeg var lettet, men følte meg likevel litt tom den dagen jeg stod med en negativ test i hånda.

 

Jeg beynte på pillene igjen nå i juni, men nå er jeg pinådø like vinglete igjen. Som jeg skrev over begynner jeg å lure på om jeg aldri vil klare å bestemme meg, og holde på det valget i mer enn en dah eller to.

 

Huff, dere må jo tro jeg er helt skrullete..........

[Prinsesse 22.07.07]

Hadde det slik som deg.

Har tre barn fra før og snakket mye om å få en til.

Mye fram og tilbake ett års tid.

Da minste mann ble tre år fant vi ut at vi prøver i tre mnd,har det ikke skjedd da så er det stopp. Ville ikke gi det lenger tid pga jeg er veldig fruktbar og pga vi/jeg var veldig usikker.

Fjernet spiralen og mensen kom ikke. Ble kvalm,vonde pupper ...

Tenkte at da får jeg ta en test,

POSETIV!! Hjelp jeg er gravid IGJEN::::

Ble mer skremt enn glad.

Hadde nok ikke trodd at jeg skulle bli gravid.

Tok en god stund å venne seg til tanken på at vi skulle ha en til.

Etter ul så gikk det opp for meg hvor heldige vi er.

Jeg gråt masse etter det. pga tankene jeg har hatt..

 

Nå bare gleder vi oss til den lille kommer om noen dager.

Men nå er det STOPP!!!

 

Vi skal kose oss med de barna vi har og bare nyte livet sammen som en stor familie..

 

Lukke til med valget,vet at det ikke er lett!!

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ønsket meg tre barn og mannen min bare ett, men nå venter vi altså nr 4, hehe, ble gravid på p-pilla nå, men nå har mannen min sterilisert seg så nå blir det dårlig med flere barn.

[Anonym bruker]

Er ikke gravid ,men fikk skikkelig flash back da jeg las dette..

Vi hadde tre barn og jeg fikk beskjed om at det beste for meg var å fjerne livmora raskest mulig.

Men vi måtte først bestemme oss om vi skulle ha ett barn til eller gi oss.Vi bestemte oss for å prøve noen måneder,men jeg ble ikke gravid,det viste seg at jeg hadde elendig eggløsning så jeg begynte på hormoner.Dobbel pergotime kur.Etter Tredje kuren hadde vi bestemt oss for å gi opp,det var en mnd igjen til jeg skulle inn til samtale om fjerning av livmora..Men da satt den gitt,jeg testa positivt og dagen etter fikk jeg brev og inkallelse,måtte ringe gynekologen min å fortelle at livmora mi skulle forhåpentligvis være opptatt i 8 mnd til..Men jeg fikk hetta jeg,angra på at jeg hadde blitt gravid...Har hatt serk fødsels angst før..Uansett jeg falt ned lofts trappa og jeg ble livredd for at jeg kom til å miste spiren min... Nå er jeg mamma til 4 og angrer ikke på at vi tok sjangsen :0)

Det har foressten enda med at vi ikke bruker prevensjon.Legen sier at det er liten sjangs for at jeg kan bli gravid igjen.Blir jeg det skal liten være hjertelig velkommen.Så mye styr vi var igjennom for å få 4 mann....

Så hvem veit kanskje jeg EN dag hører til her inne igjen :0)

 

Det siest at en angrer aldri på de barna en får ,bare på de barna en aldri fikk..Mamma angrer slik på at de ikke fikk tre barn...

[Gjest]

Jeg har alltid hatt lyst på 4-5 barn, venter nå nr. 3 og etter et langt og veldig tungt svangerskap tror jeg nok dette blir sistemann. Ser at nr. 4 evnt hadde blitt litt dyr i tillegg, vi har ikke eget soverom til nr. 4 og vi måtte kjøpt større bil. Satser på å kose meg masse med de tre jeg har/får i stedet!

[Gjest]

Jeg har egentlig alltid sagt at en er minimum og to er maks, og det har mannen min også, men... så fikk vi to barn med to og et halvt års mellomrom, og synes egentlig at det gikk veldig bra, så nå er jeg gravid igjen! Jeg vet ikke om jeg hadde sagt det samme hvis ungene hadde kranglet hele tiden, men ungene våre går veldig godt sammen. Jeg vet ikke helt hva slags forventninger jeg hadde til det å få barn, men jeg tror jeg må ha trodd at det skulle være tøffere enn det har vist seg å være! For oss så blir det altså 3 barn på 6 år. Men etter nummer tre er det stopp! Jeg fikk førstemann da jeg var 20, og siden jeg begynte såpass tidlig, ville jeg ikke vente for lenge mellom barna, så derfor er det nok nå, slik at vi blir "ferdig" med unger en gang i tida!

[pandabjørn]

Jeg har bestandig ønsker meg 2 barn, men sambo vil ha 3, men det er jeg som skal slite meg igjennom et svangerskap så det blir bare 2 barn på oss

har tenkt å sterilisere meg samtidig som jeg tar ks i nov...

[Anonym bruker]

både jeg og mannen min hadde bestemt oss for 2 barn, lenge før vi i det heletatt hadde truffet hverandre, så det var jo veldig greit her da. dem er søte de så, men deilig når de blir mer selvhjulpne også da. Har vel egentlig ikke noe godt råd til deg desverre