Tankeløse kommentarer av kollega om aktiv sykemelding (langt,samme som 2 trimester og desember 2007)

[Gjest]

Jeg er nå aktivt sykmeldt har vært det i 3 uker før det var jeg 100% sykmeldt fra 9 mai. Jeg hadde en MA i februar og ble gravid igjen etter 1 mens,ble sykmeldt pga store blødninger og diagnose truende abort,hadde blodansamling i livmoren. En mannlig kollega av meg hadde ikke fått med seg at jeg var gravid igjen,det fikk han vite på tirsdag,men ikke hvorfor jeg var sykmeldt.

 

I dag kom han med noen kommentarer om at jeg hadde tatt en lang pause. 10 min senere kommenterte han at jeg ble sint pga ett barn hadde sittet på en madsrass og tisset og ikke sagt fra at hun måtte på do,hun har nettopp sluttet med bleie (jobber i bhg). Jeg ble ikke sint med bare litt irritert,han sa at sånn var det å være aktivt sykmeldt da ble man sint og sånt,hørte ikke alt han sa for jeg gikk bare gjennom den avdelingen han jobber på.

 

Like etterpå kom han inn å spurte om jeg ønsket meg gutt eller jente, hadde ikke noe å si sa jeg,og sa i samme slengen at jeg ville ha meg frabedt slike kommentarer og begynnte å gråte rett foran barna,da skjønte ha at han hadde gått for langt og ba om unnskyldning.

 

Jeg vet jo at han er den typen som sier ting rett ut og uten å tenke seg om og mener ikke noe vondt med det. Ofte han kommer med kommentarer som kan såre oss andre på jobb. Må jo gå an å bruke litt tankegang da. Han vet jo at jeg mistet i februar og fikk vite på tirsdag at jeg var gravid igjen og kunne ha tenkt seg litt om å kanskje funnet ut at jeg har hatt det tøft siden jeg har en fersk abort bak meg,og jeg var jo ikke sykmeldt uten grunn,han visste jo ikke grunnen men man blir jo sykmeldt for en grunn.

 

Nå har vi forskjellige terskler for å være hjemme,han er hjemme bare han har litt vondt i magen,mens til meg må det ganske mye til før jeg går hjem. Terskelen min er lavere nå som jeg er gravid å må ta hensyn til babyen,men sånn ellers så er den ganske høy.

 

Blir bare så irritert på sånne folk som slenger ut kommentarer om ting de ikke har peiling på og ikke vet hvorfor ting er sånn som de er. Må jo gå an å bruke litt tankegang.....

 

Når jeg er aktivt sykmeldt skal jeg jo ikke regnes med som en del av jobben,jeg kan ta så lange pauser jeg vil,og er det en dag jeg ikke føler for å være på jobb så kan jeg være hjemme. Skal gjøre lette ting på jobb. Skjønner at det kan skap eirritasjon blant de andre at jeg går der og slapper av (i forhold til de som jobber full dag og må stå på).

 

Men skulle mye heller ha vært 100% på jobb og hatt ett problem og bekymringsfritt svangerskap.

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon...

[Anonym bruker]

skjønner deg godt. jeg var aktivt sykemeldt en periode å fikk stadig kommentarer som:

 

det er greit å gå hjem tidlig nå som det er fint vær.

 

deilig å sove lenge å vite at vi andre erpå jobb eller?

 

kan ikke du løfte den greia der? åå det stemmer du skal jo ikke løfte du. da gjør jeg det bare etterp. skal bare gjøer en masse ennet ført. er så mye å gjøre i dag. men det skal ikke du bry deg så mye om. bare drikk kaffen din du. (den kommentaren kom flere ganger om dagen fra en av mine kolleger)

 

[Lille Langbein]

FY søren for noen drittsekker!!! Klarer nesten ikke forestille meg at det fins noen så tankeløse mennesker, en ting er å tenke det, men å få seg til å si noe sånt til deg!!!!???? Helt utrolig!

[Anonym bruker]

ja jeg vet. nå er jeg fulltidssykemeldt. og har ikke lengre dårlig samvittighet. eneste negative er jo at det er vanvittig kjedelig. når jeg noen ganger føler meg helt frisk. regner med å være sykemeldt ut svangerskapet, så i permisjon, så sier jeg op å finner ny jobb mens jeg har permisjon.

 

jeg er skikelig skuffa over kolleger som jeg trodde var ok. dvs...de var ok helt til jeg ble syk.

[Anonym bruker]

Jeg blir helt oppgitt jeg...

men, da skjønner jeg jo hva legen min mente om at aktiv sykemelding ikke var noe godt alternativ for gravide... Hvis det skaper sånn misunnelse på arbeidsplassen.

En skulle jo tro at kollegaer satte mer pris på det lille man kunne gjøre istedenfor å skulle prøve å gi folk som har det pyton dårlig samvittighet.

 

På den andre siden så virker det jo generelt som om folk tenker at en 100% sykemelding i svangerskapet ikke er det samme som 100% sykemelding for hva som helst annet.

 

 

[Anonym bruker]

Mulig jeg er litt kort nå, men hva mener du med:

 

På den andre siden så virker det jo generelt som om folk tenker at en 100% sykemelding i svangerskapet ikke er det samme som 100% sykemelding for hva som helst annet.

 

Hilsen hun som skrev over deg. Fortsatt sykemeldt etter en tur på besøk til jobben. De ga utrykk om at de ville ha meg tilbake i aktiv, men flere spes ei kom fortsat med kommentarer som:

 

Heldig du som har tid til å shoppe på dagen.

Vært en fin sommer for deg som ike har jobba eller?

 

Jeg gidder jo ikke utbrodere om alt av smerter og plager jeg har hatt de siste mnd.... blir sååå lei. Eneste måten å få folk til å fortså at jeg faktisk ikke er frisk er å sutra å klage. Det er lissom galt å ikke bra om jeg en dag føler meg helt fin. AAAAAAARGH!

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg mente at jeg tviler på om folk slenger sånne kommentarer etter folk som har brukket en fot, eller ødelagt ryggen eller noe sånt. De får masse sympati og blir ikke beskyldt for å ha "lurt" seg til sykemelding.

 

Jeg føler at jeg må forsvare meg med å forklare masse om hvilke plager jeg har og sånn for at folk skal forstå at jeg ikke klarer å løpe frem og tilbake. At jeg faktisk har grunn til å være 100% sykemeldt.

 

Vaske huset, gå på jobb, levere og hente i barnehagen, henge opp nye gardiner, handle inn for helga osv... Det er frustrerende nok å ikke klare å gjøre så mye uten at man hele tiden må forklare det for jobbkollegaer og familie.

 

Jeg har nesten sluttet å gå innom jobben, for jeg orker ikke kommentarene og blikkene...

 

[Anonym bruker]

Da må jeg nesten nevne det at jeg er i utgangspungtet sykemeldt på grunn av prolaps i ryggen og en mulig nakkeskade+ at jeg har kraftige hodepineanfall flere ganger i uka som gjør meg sengeliggende... kun det siste har kommet etter at jeg ble gravid, og det er uvisst ennå om det har sammenheng siden jeg har vært plaget med hodepine siden barneskolen.

 

Så det er ikke mye sympati å hente for ødlagt rygg med mindre man ikke kan gå.

 

hilsen hun over deg.

[Anonym bruker]

hehe.

Sånn å forstå. Vel, jeg synes uansett VELDIG synd på deg for at du har de plagene på toppen av svangerskapsplagene.

 

Du får ha lykke til videre, så håper jeg at formen din blir mindre når svangerskapet er over. Prolaps har jeg aldri hatt selv, men min mann har hatt det, så jeg skjønner godt at det er grusomt!

 

 

[mor.monsen]

Nå kjenner jeg nesten ikke prolapsen lengre da. Bare øm... så når jeg får kommet i gang med orntlig behandlig og trening så skal jeg være god som gull til fødselen håper jeg. Har flytta midt i det hele så har stått på venteliste hele sommern. Sånn er det på landet.

 

Takk for sympati! Den trengte jeg.