En liten "historie" om det og gå gravid

[Anonym bruker]

Hei!

Er inne og snikleser litt av og til.

Ville bare si at dere er kjempe tøffe her inne! 1.trim er på mange måter den mest spennende, men samtidig mest usikre perioden av svangerskapet.¨

Det er masse nytt og forholde seg, ikke bare gleden (gjerne også usikkerheten) uvissheten og det som hører til og gå gravid.

Kroppen er under stor forandring, både hormonelt, psykisk og fysisk. Det er masse nye følelser som skal bearbeides, planlegging, og igjen uvissheten.

Selv er jeg uplanlagt gravid, jeg er "bare" 20 år, og mest sannsynlig kommer jeg til og flytte fra barnefar før barnet kommer til verden.(for og vise at det finnes en annen side av glansbildet).

Jenta mi er alikevel så velkommen som det er mulig og bli, og det er ingenting som gjør meg lykkeligere enn og tenke på den dagen jeg skal få holde henne i armene mine for første gang.

Jeg hadde 4 blødninger i 1trim, og hver gang reagerte jeg med hysterisk

gråt, redsel, sinne og raseri. Men hver eneste gang så vi også et bankende hjerte på UL, og det var latter og tårer, og glede, men samtidig uvisshet igjen.

Jeg kom over til 2 trim, og selvom det tok en liten stund før jeg klarte og "pust ut", så kan jeg garantert si at det er den beste følelsen!!

Nå har jeg hatt blødninger også i 2 trim, uten at de kan gi noen som helst forklaring på det hele.

Det jeg vil si er at blødninger trenger ikke være synonymt med abort, overhode ikke!! Det må jo jeg være et godt eksempel på.

Jeg går over i 3trim i morgen, og den lille jenta i magen min vokser seg strørre og sterkere for hver dag som går, og ingenting er bedre enn det!

Jeg har nå under 3 mnd til teremin, og jeg hadde ikke noen gang trodd jeg skulle komme så langt, langt mindre at det skulle gå så fort!

Så nå sitter jeg her med alt det nyinnkjøpte utstyret, vogn, bilsete, seng og stellebord. Klærene har vært brettet minst ørten ganger, for så og brette dem en gang til:)

Hormonene sliter jeg fortsatt med, jeg kan bryte ut i latter, for så og bli sint, for så og gråte for den aller minste ting, og ja, det er veldig fortvilende og miste kontrollen over seg selv enkelte ganger!

Jeg har også følt meg mye ensom gjenom svangerskapet, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Jeg for min del kan gjerne "skylde" på problemene med kjæresten min, det er sårende og sitte alene helg etter helg, og man føler seg ofte "glemt" av folk rundt en.

Jeg for min del har vært mye trøtt og sliten, og jeg har ikke orket og gå ut i helgene eller det og alltid skulle finne på noe når jeg først er ferdig på jobb.

Også mennene våre har gjerne litt vanskeligheter med og takle den nye innflytteren i magen, og det er sårende at de ikke er like opptatt av magen, innkjøp og praktiske gjøremål som det vi er. men det kommer, før dere vet ordet av det så er de på samme nivå som oss, koser med magen og gleder seg over hvert spark!

 

Lykke til alle sammen, dette går så bra!!

[15.mai :)]

ÅH så herlig!! Tusen takk for en fin historie. Trenger virkelig det her hvor aborthysterien er på topp. Alle her er redde for det men det vil ikke forandre noen ting hvis alle skal kun fokusere på det, blir kun dårlig stemning av det. Heller fokusere på alt det vakre som venter en, og ta bekymringen når/hvis den kommer (snakker om de som bare er nervøse for det og lager panikk uten at noe har skjedd, ikke de som har vært så uheldig og faktisk opplevd det, de må jo kunne snakke om det vonde).

Det at menn og kvinner opplever svangerskapet på ulik måte er dessverre et problem for mange, men som du sier så er det kanskje et større håp når barnet er født. Det blir mer virkelig, og på en måte er det vel forståelig at de ikke kan sette seg inn i det på samme måte som oss, vi kjenner alt på kroppen og for oss er det et fysisk bånd til barnet siden vi selv kan kjenne det og oppleve at den vokser inne i oss. Heldigvis kan selv den minst engasjerte mannen bli frelst under fødselen og oppleve noe av det sterkeste i hele deres liv.

 

Fantastisk å høre noen som har holdt motet, og ikke minst klart å tenke lyst selv med vanskelig parforhold i bildet. Virkelig beundringsverdig at du holder deg så sterk.

Lykke til så mye med fødselen