Forlatt og gravid -hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Min samboer er den i forholdet som har mast etter en baby. han hadde ingen og jeg har tre. Til slutt ga jeg etter, men nå som jeg er gravid har han reist. Nesten to hundre mil unna, varslet meg den ene dagen og dro den neste. Han har gjort det samme før, så nå angrer jeg på at jeg tok han tilbake og var så godtroende. I morgen skal jeg på sykehuset og må snart bestemme meg - abort eller ikke. Økonomisk klarer jeg det, men har hatt tøffe fødsler. Hva med de andre tre hvis jeg blir syk under svangerskapet eller at babyen er syk. Skal jeg slå meg til ro at jeg har tre friske barn. Kommer jeg over det hvis valget er abort ettersom jeg nå er så usikker? Noen der ute som kan hjelpe med noen tanker?

[Anonym bruker]

Uff, for en trist situasjon du er i. Kan forstå at valget er vanskelig. Når man venter nummer fire - er det jo helt klart at man har hendene fulle fra før av... Men hva slags støtteapparat har du rundt deg av familie og gode venner? Er du alene med omsorgen for de andre tre - eller har de faren sin i nærheten? Er de andre barna små, eller er de større og kan hjelpe hverandre litt? Har du snakket med Amathea. Jeg tok en telefon dit en gang, men har ikke vært der på samtale. Men hørte bare ved den korte telfonsamtalen at det kunne være et godt sted å prate.

 

Ønsker deg lykke til med valget. Husk at uansett valg er det du som gjør det rette valget for deg og din situasjon. Ingen kan dømme deg for noe.

[sarra]

Hallo!

Skjønner at det er et meget vanskelig valg, å det er kun du som kan ta det. Jeg var selv i den situasjonen at barnets far ikke ønsket barnet. Han gikk ikke fra meg, men holdt hardt på at jeg skulle ta abort. Vi er gift og hadde to barn, med tøffe svangerskap. Jeg ønsket å beholde barnet, og trosset han! Din situasjon er en annen, da du faktisk er alene og har tre barn fra før. Hva ønsker du innerst inne? Ønsker du å beholde barnet? Det er desverre slik at man vet ikke om man angrer før etterpå og da er det for sent.....når det er sagt kjenner jeg ingen som har vært i tivil, valgt å beholde å angrer.....jeg kjenner derimot noen som har tatt bort barnet og angrer bittert i dag...

 

Det som hjalp meg var at jeg gikk til Amathea, gratis rådgivning for gravide. De er nøytrale og sier ikke hva du skal gjøre, men er dyktige på å hjelpe med å sortere tanker. Søk etter dem på nettet så finner du ut om de har kontor der du bor.

 

Ønsker deg lykke til med valget..å det er ditt, ingen har rett på å dømme deg hvis du velger å ta det bort. Skjønner godt din bekymring ifht barnets helse og ikke minst din egen!

 

[Anonym bruker]

Hei igjen.

har vært på ultralyd i dag og heldigvis en forståelsesfull gynokolog. Skal ta kirurgisk abort i morgen. Det er det beste, har gått noen runder med meg selv og sortert noen tanker med gode venninner. De tre barna jeg har fra før har en far som ikke er tilstede - I hvertfall bare når det passer han. For som han sier; han jobber jo...så hvordan skal han rekke det. Familien ellers hadde nok støttet meg uansett, men det er måte på hvor mye jeg kan kreve av dem. Det er klart at jeg er ikke særlig høy i hatten når jeg nå er gravid og det faktisk er planlagt. Angrer så bittert på at jeg tok han tilbake etter forrige gang han stakk og at jeg faktisk trodde han denne gangen. Men jeg har lært på den tøffe måten, skeptisk til alt som heter mannfolk heretter. Heldigvis har jeg gode venner som støtter opp om valget mitt.

[Anonym bruker]

Du må lytte til magefølelsen din kjære Anonym.

Velger du å beholde barnet så vil du nok aldri angre på det.

Velger du å ikke beholde barnet, så går nok det også bra.

Hva føler du selv?