Abort? Beholde?

[jente89 uten spire]

Ja da var det avklart.

Det jeg hadde hatt mistanke om lenge.

3 tester er tatt, og det er ingen tvil.

Avgjørelsen skal vere tatt i morgen, og hodet mitt er bare et eneste kaos.

Er det noen som kan gi meg råd?

Er 18 år, skal begynne og jobbe eller gå på skole til høsten, barnefaren ville ikke ha noe med barnet og gjøre og kommer ikke til og ville ha kontakt med barnet og bare dytter alt ansvaret på meg.

Han kom ikke til og løfte en finger for barnet og han kom til og leve som før var beskjeden jeg fikk.

Han var så "elskeverdig" og sa at han kunne vere med på sykehuset for og vere sikker på at jeg tar abort.

Jeg er veldig i tvil, vet ikke.

Er 50/50 og klarer ikke tenke fornuftig og ta en avgjørelse.

Hva ville du gjort i min situasjon?

Trenger alle råd jeg kan få.

[Gjest]

vel jeg har vært mer eler mindre i samme situasjon,.. barnefar ville absolutt ikke ha noe med barnet å gjøre.. dra til helvete tenkte jeg og beholdte:)

han har snudd nå og sier hen veldig gjerne vil ha ungen så ofte som mulig når han blir født:)

 

synes du skal tenke på hva du vil og ikke hva den tufsen der vil, han er nok uansett ute av bildet enten du tar abort eller ikke.

 

om du blir alene med barnet får du en god del stønader som kan hjelpe på spm om økonimi slik at du klarer forsørge barnet.

 

selv hadde jeg ingen jobb og ikke gikk jeg skole heller, men valget falt på å beholde.

 

så jeg tror du rett og slett må kjenne på hva du vil, hva du ønsker og hvordan du ser for deg framtiden vil blir med eller uten baby..

 

jeg ville ikke latt hva barnefar sier avgjøre situasjonen i allefall.

 

lykke til:)

 

[jente89 uten spire]

Takk for svar:)

Det blir så vanskelig når det ikke er noe støtte.

Har egentlig ikke lyst til og ta abort, det er jo ikke bare min "feil" eller mitt ansvar, men det er jeg som får det.

Hadde bestemt meg for at visst han ville at jeg skulle ta abort så skulle jeg gjøre det, men når jeg snakte med han ble jeg bare enda mer i tvil. Visst jeg velger og beholde så er det han som går glipp av noe ikke jeg.

Han tror vel at han bare kan komme visst han plutselig skulle ombestemme seg, det har han alltid gjort, går og kommer akkurat når han selv vil og tar ikke hensyn til andre.

Jeg vil beholde, men så vet jeg ikke.

Blir det abort så er det ikke fordi jeg har lyst, men fordi jeg ikke får noe som helst støtte fra noen kanter..

Vet ikke, er bare et eneste stort kaos!

Når jeg vet at jeg har så dårlig tid så blir jeg bare stresset og redd for og velge feil..

[Gjest]

om du tar abort for at du føler du ikke får støtte så tror jeg nok du vil komme til å angre på aborten!

En venninne av meg tok abort pga hva andre mente hun hurde gjøre istedet for å kjenne på hva hun selv ønsket.. I starten virket det som om hun tok det bra, men bare en måned etterpå viste det seg at jeg var gravid og da kom det fram at hun angret veldig på aborten og sitter nå å ønsker seg baby...

 

du skal se at støtte ofte dukker fra uventede hold og at du kommer til å klare det om du virkelig vil, jeg synes ikke du skal ta abort pga andre.. for det skinner veldig gjennom at du ønsker å beholde.. det er jo fort gjort å velge en abort fordi du nå føler stresser for å bestemme deg, men husk du kan aldri gjøre den aborten ugjort... ett barn man beholder angrer man meget sjelden på...

 

håper du finner den løsningen som fungerer best for DEG .. husk det er viktigst, at du velger det DU ønsker:)

[Anonym bruker]

Har du pratet med Amathea? De vil hjlepe deg og sortere tanker som svirrer samt gi deg svar på hvilke rettigheter du har etc.

 

Har du familie rundt deg som du har god kontakt med og som er støttende?

Det er mange som blir unge mødre og som klarer jobben utmerket Likevel er det fult forståelig å velge abort. Jeg anbefaler virkelig å snakke med amathea. Vanskelig for meg som ikke kjenner deg å gi deg råd om hva du bør gjøre og ikke. Uansett valg - husk at det er du som bestemmer - ikke alle andre.

 

Klem fra meg

[jente89 uten spire]

Jeg har nå bestemt meg for abort.

Ikke fordi jeg selv ønsker det, men fordi barnefaren truer med selvmord og eventuelt rettsak for og beholde barnet.

Enten hele foreldre ansvaret eller ingenting. Han er ikke klar for og få barn men vil kreve omsorgsrett, fordi om han faktisk truer meg til og ta abort så kommer han til og kreve omsorgsrett og som han sa så finns det jo ingen bevis for at han har truet, så det blir ord mot ord.

Jeg unner rett og slett ikke barnet mitt en slik drittunge til far, til og med min bror på 4 år har mer mellom ørene.

Visst han velger selvmord så får han gjøre det, han er voksen for lenge siden og må ta ansvar for sitt eget liv, det hjelper ikke og true.

Og visst jeg ikke tar abort så kommer det aldri til og kunne bli noe mellom oss, ellers takk, jeg klarer meg uten.

Men uansett, takker for rådene jeg har fått.

Mandag sendes søknaden inn, med tungt hjerte vel og merke, men for min lille spire i magen sin skyld.

Lykke til alle dere som venter barn.

Mhv, meg.

[skjotta]

ville bare si at jeg synes du er töff som har tatt en avgjörelse du kan sta for.

 

jeg har og tatt en abort en gang. ikke fordi jeg ikke ville bli "mor", men fordi jeg ikke ville gjöre barnefaren til "far".

 

dette var aldri et spörsmal om hva barnefaren ville. desverre som du sa i din förste post. de har muligheten til a si fra seg alt ansvar, og prisen de da ma betale er at de ma godta vare valg i denne saken. og da blir det jo et spörsmal om man vil være alenemor eller ikke.

 

det handler ikke alt om penger. det er ikke alle som synes at det a sette barn til verden som i bunn og grunn aldri kommer til a fa et forhold til sin far er rett. jeg var en av dem. jeg ville aldri kunne la mitt barn ha noen kontakt med den mannen (fysisk mishandling), men jeg ville heller ikke matte si til mitt barn: "desverre sa far du ikke bli kjent med din far du, for det bestemmer jeg"

 

der er ett liv etter abort og. bare vær forberedt pa at dette ikke skal være lett. der er ingen som gar inn i en abort smilende, og der er ingen som gjör det med lett hjerte, men det betyr ikke at valget er feil.

 

mitt beste rad vil være at du bör ha noen du kan lene deg pa i ettertid. usikkerhet og anger er desverre ofte en del av sorg prosessen man gar gjennom etter en abort, og det er ufattelig viktig a ha noen man kan snakke med om dette. noen man stoler pa at ikke vil komme og si "du valgte dette selv, sa na for du bare leve med det" for det er ikke sa enkelt... noen ganger angrer man selv om man vet at man gjorde det man matte. sa dersom du ikke har en god venninde eller lignende som du VET vil forsta, sa ta kontakt med amatea, fast lege, foreldre, hvem som helst... bare ikke pröv a ga gjennom dette alene. det er unödvendig.

 

dersom du ikke finner noen a snakke med, sa ikke vær redd for a sende meg en privat melding... disse forumene kan være ganske brutale noen ganger.

[leelee]

hei jente 89 m spire...

Fikk faktisk litt tårer i øynene når jeg leste det du skrev.. syns det er forferdelig at du må gå igjennom noe slikt som press fra barnefar.. HAr opplevd det selv og det er forferdelig vondt.. Jeg var den gang 25 og følte meg mer enn klar for barn men valgte også å gå for abort.. Pga far.. Det er bare en ting jeg vil si deg, og da håper jeg ikke jeg setter ting på hodet igjen, men det er viktig at dette er en avgjørelse DU tar og ingen andre. For det første så kan han aldri, og da mener jeg aldri komme og kreve foreldreretten... Han kan kreve samvær selvfølgelig men kan aldri ta fra deg din plass som mor.. Snakk med Amathea om du er i tvil om det jeg sier. Jeg kjenner selvfølgelig ikke denne fyren men det kan være viktig å huske på at selv om dette er verst for deg så er det også et sjokk for han og at det kan være nettopp det som gjør at han truer deg og legger press.. Ikke for å unnskylde han selvfølgelig for det er en stygg måte å gjøre det på, men det jeg sier er at hvis du da skulle velge å beholde barnet så kan det hende med tid og stunder at han godtar situasjonen og vil stille opp på en god måte for barnet sitt. Jeg tror ordene han sier er tomme trusler for å prøve å påvirke. Som sagt har jeg opplevd det selv, med en som var godt voksen.

Grunnen til at jeg tar det opp er ikke fordi jeg vil påvirke deg til å beholde barnet men at du ikke skal ta hensyn til han! Avgjørelsen om abort må DU leve med, ikke han.. samtidig som at ansvaret blir mest ditt hvis du beholder det! Tenk på det som er viktig for deg, ikke han.. Kan du leve med det? Hvis svaret er ja, så er det jo greit, men gjør aldri noe i mot din egen vilje, jenta! Du virker som en oppvakt jente og jeg råder deg til å snakke med noen fagfolk hvis du skulle trenge det.. Du vil få informasjon om alt du skulle trenge uansett avgjørelse og støtte i tiden etterpå.. ...

Jeg kan legge til at jeg trakk meg fra aborten i siste liten og har aldri angret en dag! Men det er meg og jeg var også endel år eldre, du må tenke på deg og barnet ditt! Lykke til!

[Miss Misantrop]

 

For en grusom måte å bli voksen på. Sviktet av han som har en liten spire i magen din. Utpressing. Avgjørelsen din er sikkert allerede tatt når du leser dette. Norskrett vil aldri gi hele foreldre retten til far hvis det ikke er noe ALVORLIG galt med mor eller forholdene rundt mor. Selv har jeg jobbet på psykiatrisk og har sett mange mødre med dårlig omsorgsevne få tilkjennt største del av foreldreretten. Du har hele livet forran deg og vil få nye sjanser til å få familie under bedre og tryggere forhold. Du bør prise deg lykkelig for at du har sett denne mannens rette ansikt. Alder er ingen unnskyldning for slik oppførsel, men det kan være en forklaring.

[Miss Misantrop]

http://www.babyverden.no/templates/Article____421.aspx

[Anonym bruker]

Uhmm.. skjønte ikke helt denne? I utgangspunktet vil du beholde, men barnefaren truer deg? Hvor er selvstendigheten her? Tror man han bare kan komme og forlange omsorgsrett?

 

Denne gutten er feig. Han tør ikke gjøre det, hadde jeg vært deg.. dette er ikke bare hans barn men DITT også. Den største gleden på jord. IKKE ta abort pga hans trusler! Det funker ikke slik..aborten skal være en begrunnelse man tar fordi DU vil ta abort,ikke fordi en tosk truer deg med idiotiske trusler.

 

Du har hele helsestaten Norge i ryggen. Hele Trygdeetaten. Kjør på jenta mi,dette er DIN baby

[Anonym bruker]

Hei jente89.

 

Du har tatt en riktig avgjørelse. Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg gjort det samme som deg. Selvsagt vil det føles litt rart, men dette er helt naturlig. Men du skal huske at det er ingen skam å ta abort, og din avgjørelse er både moden og fornuftig.

 

Du er ung, har livet foran deg. Få deg en utdanning, få det en god jobb, finn en real kjæreste spm faktisk vil ha barn med deg, bli etablert.... Så kommer nok barna på løpende bånd. Hadde du vært min datter ville jeg rådet deg til nettopp det samme.

 

Stor klem.

 

[Anonym bruker]

Helt enig med innlegget over.

 

Du tar en avgjørelse som er riktig for deg selv. Barn kan du få hele livet, men har du først valgt å få er det ingen vei tilbake. Det er et stort ansvar. Du må aldri tvile på at du har tatt riktig avgjørelse. Det er bare en celleklump inni der og det er ikke vits å plage seg selv med tanker omkring dette.

 

Har selv tatt abort og angret ikke et sekund. Faren var en drittsekk og selv om han ville være sammen med meg og behlde ungen ble det ikke riktig for han klarte ikke en gang å ta seg av de 3 han hadde fra før med 2 forskjellige mødre. Aldri i verden om jeg vil blande mine gener med et slikt menneske.

 

Min datter som er 20 tok også abort fordi det var et uhell og hun ikke var sammen med barnefaren. Hun har ikke angret et sekund. Det var en riktig avgjørelse å ta der og da.

 

Håper du får det bra i livet med utdanning, jobb osv og til slutt en mann som elsker deg og mange barn...

 

lykke til !!! )

[Anonym bruker]

ingen vits i å plage seg selv med tanker omkring dette? en celleklump? ja, i og for seg men det er slik du ser det.. Andre ser det som begynnelsen på et liv.. Og at det er akkurat det en noen gjør, plager seg selv med tanker om det.. Men er det så unormalt da? jaja, så kanskje det er det rette å ta abort for noen men skal en ikke få lov å føle at det gjør vondt, og at det er lov å tvile. Selv om du ikke angrer og datteren din gjorde det heller ikke, så er det ikke alle som går igjennom en abort og føler det slik etterpå.. Du ser på det som en celleklump men 89 m spire i magen skriver faktisk at hun er usikker først, og det er ikke alltid at det er like lett å skulle gå igjennom noe slikt da.. Hun skriver faktisk ikke 89 med celleklump i magen. Alt jeg mener er at du skal ikke undergrave menneskers rett til å føle at dette kan gjøre vondt. Fint at du er oppmuntrende men tenk på hvordan du ordlegger deg. Det er lov til å se på det annerledes enn deg!

[Anonym bruker]

Jeg har selv tatt abort da jeg ble gravid med en jeg ikke kjenner navnet til engang. Var ikke i tvil et sekund og går ikke rundt og tenker som "Ååå... Nå ville barnet mitt vært x år". Har aldri hatt problemer med avgjørelsen min og det er slettes ikke så ille som mange skal ha det til.

 

 

[Anonym bruker]

Til innlegget over...

 

Ja riktig! Det er det jeg mener. Se på det som det er, en klump som kan bli et barn, ikke noe annet. Jo mer klinisk forholdt man har til det jo lettere er det å ta riktig avgjørelse. For det skal ikke være dårlig samvittighet for å ta vekk en celleklump som hindrer deg i å ta abort, det skal være andre veloverveide grunner for å beholde et barn kontra ta abort.

[jente89 uten spire]

Hmm..

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til de 2 siste som har svart.

Ja kanskje er det ikke blitt mer enn en celleklump som du sier, men hadde det vert opp til bare meg så hadde jeg faktisk beholdt, men jeg har bestemt meg for en ting og det er at mitt barn aldri skal ha samme oppvekst som meg selv.

Hadde forholdene vert annerledes hadde jeg beholdt uten tvil og det er egentlig mitt ønske, men nå er det en gang slik at jeg må stå for valget jeg har tatt fordi om jeg angrer og føler sorg.

Det gjør jeg faktisk, jeg føler ikke noe som helst glede eller lettelse med og ta abort, bare sorg, men jeg holder det for meg selv, tror det er vanskelig for veldig mange og forstå at det kan vere mer inne i bilde enn bare en følelse av at det kun er en celleklump!

[Anonym bruker]

Enhver som tar abort vil oppleve dette forskjellig, det har jo alle forståelse for. Men berømmer deg for en riktig avgjørelse.

 

Jeg følte enorm lettelse da jeg tok abort. Jeg var svært kvalm og dårlig, og det tok kun en halv time fra jeg tok abortpillen til jeg fikk matlyst igjen. En kjempedeilig følelse etter to uker over doskåla. Dessuten var det et seksuelt overgrep som gjorde meg gravid, så valget var enkelt.

 

jente89, du er født i 89? Isåfall er du altfor ung til å tenke på å bli mor ennå. Du har livet foran deg. Ta utdannelse, få deg en jobb, en snill mann er også bra å ha når man skal bli forelder.

 

Føler du sorg så kan det være greit å snakke med noen. Slike følelser skal man ikke stenge inne, det kan være ganske destruktivt. Hadde du vært datteren min skulle jeg gitt deg en god klem, masse trøst og muligheten til å snakke så mye du ville om hendelsen. Snakk helbreder, bortgjemming av sorg skaper kun et tungt sinn.

[Anonym bruker]

Kjære jente89 m spire..

Vær så snill og gjør deg den tjenesten at du snakker med Amathea eller lignende skulle du ha tvil, eller hva som helst. Amathea er en organisasjon som ikke er der for deg bare i tiden før en eventuell abort men også i tiden etterpå. Det er en god organisasjon som hverken dømmer ellr kritiserer. De lytter til deg og er gode støttespillere. Det er bedre det tror jeg enn om du bruker denne siden for det er altfor mye merkelige mennesker her som ser ting fra en helt annen side enn du selv kanskje gjør! Synes det er stygt å råde deg til å skulle tenke på det som en celleklump osv. At folk har tatt abort før deg osv, trenger ikke ha noe med deg å gjøre i det hele tatt... Ei dine egne følelser og tillat deg selv å føle som du gjør og handl deretter.. Vet du spør om råd, men får du egentlig de rådene du trenger her inne?

Masse lykke til...

[jente89 uten spire]

Takk for svar.

Ja er født i 1989.

Gleder meg til jeg finner en mann og ikke en drittunge som jeg kan stifte familie med.

Siden det ikke var en planlagt graviditet gjorde det valget vanskeligere. Jeg ville beholde men ikke han.

Men nå er aborten tatt, ble lagt inn i går, skulle egentlig ut igjen etter 4-5 timer men måtte vere der til idag så har nettopp komt ut igjen fra sykehuset. At det tok såpass lang tid gjorde det vel egentlig enda vanskeligere. Men må bare komme meg videre, er ingen vei tilbake nå.

Får bare trøste meg med at det var det beste for barnet sin skyld.

Kommer nok ikke til og vere her inne mer siden det kan gjøre vondt verre, men takk til alle dere som har gitt med mange gode råd.

[Cindy_jah]

Vet du hva??

 

Jeg skulle gjerne ha hatt et par alvordsord med den drittsekken som skulle ha blitt pappa! Hvor gammel er han forresten?

 

Jeg er 88-modell og har nettopp blitt gravid med eksen min, og vi har vært fra hverandre i 1 år men har hatt et seksuelt forhold. Vi er veldig glade i hverandre og han har tatt fullt ansvar og gleder seg til å bli pappa. Det første han sa da jeg spurte hva han ville var at han kom aldri til å be meg om å ta abort. Har tenkt veldig mye på valget og har selv bestemt meg for å beholde det.. Jeg ble så utrolig trist da jeg leste dette innlegget. Og den guttungen burde skamme seg! Håper du svarer på innlegget mitt..og håper for all del du har det bra.. og en ting til! DRIT i han drittsekken som gjorde dette mot deg..du fortjener noe bedre. Syns fryktelig synd på deg :-(

 

Masse klemmer

[jente89 uten spire]

Han er 23 i alder men kanskje rundt 10 i hodet tydeligvis.

Bare synd når det først skulle skje at det ikke har skjedd før så jeg hadde slept å kaste vekk 3 år på han.

Men nå har vi ikke mer kontakt og jeg kommer aldri til og ville ha noe kontakt med han igjen.

Det er ikke en enkel situasjon og ta abort når man ikke vil, men som 17 (snart 18) så er man avhengig av støtte når man blir alenemor, har man ikke de så har man egentlig ikke noe valg.

Jeg skal komme meg videre, akkurat nå er det litt tungt siden jeg kom hjem fra sykehuset idag og det hele varte i et døgn.

Men min tid kommer fohåpentligvis også der jeg kan få barn med en som gleder seg like mye som meg til barnet kommer:)

Tusen takk for en oppmuntrende tilbakemelding, det varmer veldig

Lykke til og gratulere med graviditeten