er det vanlig/mange som har hatt en ma og så en sa etterpå?

[stratosen_er mamma_]

jeg lurer litt på det...for ser at det er en del som har hatt ma og for så å ha en SA etterpå....har hatt to aborter nå og kjenner at det tar på....første termin nærmer seg snart og det er vondt!!! har to venniner som skal føde snart...klarer liksom ikke helt å glede meg på deres vegne menmen..håper på å være gravid igjen snart..og at det da går bra...

[Ladybug~N&E]

Vet ikke om det er så vanlig men jeg hadde det. En ma i slutten av juli i fjor og en sa i oktober. Det tok fryktelig på og jeg sleit endel. Spesielt etter den første. Man blir veldig motløs av det... Jeg hadde også da to venninner som skulle ha og jeg klarte ikke helt å glede meg sammen med dem.

Det føles helt forferdelig å sitte der og miste spire på spire og "alle" andre får barn helt uten problemer.

 

Jeg hadde mange tanker om at : hvorfor får de og ikke jeg? Er de bedre mennesker enn det jeg er?? Fortjener jeg ikke barn?? Er ikke kroppen min laget for å bære barn?? Huff.. det var mye sorg og fortvilelse ute å gitt på den tida der...

 

Tenkte på å vente en stund med å prøve igjen... men ville heller ha en ny abort så fort som mulig så jeg kunne bli utredet for habituell. Å jeg satte igang jeg å blei gravid på første forsøk. (ventet til jeg hadde fått tr tilbake da) Og denne lille spiren bor i magen min enda. Er snart 30 uker på vei.

 

Ikke gi opp håpet! Du kan jo bli gravid!!! Som jeg sier til meg selv.. det var bare en dårlig ladning med egg som blei sluppet først. Før eller siden treffer det perfekte egget og det perfekte rumpetrollet hverandre;)

 

Mine råd er: finn eggløsning(cbdigital el test er bra) og ha sex. OM du vil stresse og ikke roe deg ned og være frustrert og ha negative tanker så gjør alt dette og gjør det med god samvittighet for det har ingenting å si på om man blir gravid eller ikke;)

 

Lykke til og håper den sitter hos deg også i nær fremtid;)

 

 

 

 

[AlmaN]

He he, dette var bra skrevet Ladybug Jeg har blitt såret av at folk har hintet såvidt om at abortene skyldes negative tanker eller at jeg stresser for mye eller noe. Men jeg tror ikke det er så lett å "ta livet" av en spire, det er jo mange som ikke har ønsket å bli gravid som har blitt det og ønsket at det skal gå bort uten at det har hjulpet.

 

Kjenner meg igjen i følelsen av å ikke være god nok, alle mine "spreke og sunne og flinke" venninner får barn, og de er forskånet fra aborter, i alle fall virker det slik.

 

Men vi får vel ikke gi oss ennå, må være litt sta for å få til dette tydeligvis. Det kan jo gå bra!