Ble litt satt ut jeg....Dere som har barn med spesielle behov???

[Bare jeg er meg :o)]

Dette skjedde i fjor,men jeg kom til å tenke på det nå pga en episode hos naboen.....men tar ikke det her.

 

Vi inviterte alle de som skulle begynne på skolen til høsten hjem til oss en ettermiddag.Pølser,is og masse lek.

En herlig gutt på avd til min sønn hadde/har autistiske trekk,kan ikke gå og snakker ikke.Selvfølgelig ba vi han også.....noe sønnen min ikke reagerte på en gang.ALLE ble bedt.Moren til gutten ringte meg og var så glad og overasket over at han ble bedt!!!! Hun fortalte at han ALDRI hadde blitt invitert i bursdager ol......Jeg ble helt satt ut jeg.

 

Jeg er glad min gutt "ser" at ikke alle er like.....og jeg forteller han at mamma og pappan til barn som ikke er som han er like glad i h*n som vi er i han:o))

 

Gutten kom og han klappet og lo i to timer.Moren spurte om vi turte å ha han alene om ikke så hadde hun vært her hun også.(Skal sies at jeg jobber selv med barn som har ulike behov,så jeg tok "utfordringen")

 

Bare en tanke.....hva tenker dere om å be barn med spesielle behov hjem til dere??

[Bare jeg er meg :o)]

Hmmm.....litt "feil" overskrift i forhold til tekst.Men hadde vært spennende å høre hvordan dere som er mamma eller pappa til et "annerledes" barn opplever dette med bursdager ol......

[Pysa]

Jeg ville selvfølgelig ha invitert gutten! Stakkars, så kjipt å ikke få være med på sånt, da! Jeg er spesialpedagog, og vet godt at mange barn med spesielle behov helt unødvendig lider sosialt. Det er de voksne som legger føringa på hvor inkludert disse barna blir. Hvis de voksne regner slike barn sammen med velfungerende barn, vil dette bli det eneste naturlige for alle.

 

Du gjorde det eneste rette, syns jeg! :-)

[LivetErEnLek]

Utrolig trist at enkelte barn blir ekskluderte. Vi har ikke alltid hatt god plass, men i min sønns bursdager, har vi ALLTID invitert hele klassen (enkelte ganger begge klassene). Får å få til dette har vi lånt barnehagen, sfo osv og dette er noe alle kan gjøre. Da han gikk i barnehagen, hadde han en mulithandikapetgutt på avdelingen, og han ble selvsagt bedt på lik linje med de andre ungene.

[selfangerkjerringa]

I barnehagen til Lilletrollet er det en gutt med autistiske trekk. Han snakker minimalt og trenger assistent, men de andre ungene - og foreldrene så vidt jeg har fått med meg - behandler ham akkurat som en av de andre. Han inkluderes i lek på lik linje med alle andre. Og hvis han tar fra noen en leke, får han tilsnakk - akkurat som resten av ungene. Når noen blir hentet, er det hadetbra og vi snakkes imorra til ham akkurat som til de andre. Når de leker ute er han med og rydder som de andre.

 

Hadde de vært jevngamle og vi skulle invitert i bursdag ville vi selvsagt invitert ham også, jeg ser faktisk ingen grunn til å gjøre noe annet.

[camilla^]

Har ingen problemer med å be barn med spesielle behov. Har de veldig spesielle behov, slik som endel av de barna mine barn går i barnehage med så hadde jeg bedt en av foreldrene å være med. Jeg føler ikke jeg vet nok til å kunne hondtere alle ledninger, aparater, sonder som enkelte av de barna har. (kanskje jeg hadde klart det om jeg fikk en rask innføring) Men nå har det ikke vært aktuelt, å be disse enda. Men ungene slutter i barnehagen nå i sommer, så til høsten har eldsta og mormoren planer om å be alle på pølsefest. Da er det hele barnehagen, også spesialavdelingen.

 

Har selv hatt ei jente i klassen i 10 år som har hatt spesielle behov. Ikke veldig, men litt. Hadde veldig ofte epileptiske annfall en stund, så vi og våre foreldre måtte ta våre forhondsregler. Tror vi hadde veldig godt av å ha henne i klassen jeg. Selv om vi var små, fikk vi ansvar om å tilkalle hjelp når hun fikk anfall. Vi ble lært hvordan vi skulle hondtere ett evt anfall. Vi hadde også en med sukkersyke, så vi fikk også lære hva hjelp han trang om han fikk ett annfall. Ingen av de ble eksludert fra noe som helst, selv om de hadde perioder med mye annfall.

[Honningmelon]

Jeg syns det er vondt å høre at selv om noen barn har andre behov, og er annerledes, så skal de eksluderes fra slike ting.

 

Jeg hadde uten tvil invitert et barn med spesielle behov.

[grå :)]

jeg har ei barndomsvenninne som nok heller ikke noen gang blir professor. ei flott jente, men vet jo at folk ikke behandler henne bra. mista kontakten med henne etter ungdomsskolen, men tok opp kontkten igjen i vinter da hun også fikk barn. sendte henne brev, snakket med henne , hjulpet henne med litt klær osv. har ikke fått truffet henne ansikt til ansikt igjen enda, men mamma hadde truffet på moren hennes. viser seg at ingen vil ha kontakt med henne pga handicappet og jeg visstnok er den eneste som behandler henne skikkelig . hadde vistt vært noen tårer over at jeg tok kontakt igjen.

 

blir litt satt ut jeg da. at folk faktisk kan være så 'redde' at de ikke utfører normal folkeskikk engang og ikke behandler alle likt. håper jeg klarer lære barna mine at de alltid skal behandle folk skikkelig uansett hvordan de ser ut eller hvilke forutsetninger de har.

synes dette overfladiske samfunet er helt ille til tider

[Sjefsmegga]

hvis et barn i klassen til sønnen min hadde spesielle behov så hadde jeg selvsagt invitert det barnet også :-)

Skal ikke gjøre forskjell synes jeg.. Men har opplevd noe annet. En gutt som gikk på gruppe i barnehagen fikk ikke gå i selskapet til sønnen min pga matallergi...enda jeg sa vi kune lage mat som han også kune spise...men mamman turte ikke.. Det synes jeg var synd...den gutten gikk glipp av mye pga henne...Kan gå mye den veien også.at noen hlder igjen ungene sine litt for mye..

 

 

[Gjest]

åååå jeg er så glad for at det finnes mennesker som deg!!!

 

[to av hver]

Ideelt sett så ønsker jeg å si at ja selvfølgelig hadde jeg ikke eksludert en gutt med spesielle behov, men når jeg tenker meg litt om (har grublet litt) så vet jeg ikke. Når jeg inviterer så bestemmer ungene hvem de vil ha i bursdagen, og de går i en stor avdelingsfri barnehage og jeg har ikke helt oversikten, så tror fort at ett barn med spesielle behov hadde blitt forbigått. Rett og slett fordi han ikke hadde havnet på "bestekompis" lista.

[Hufsla]

ja, jeg hadde invitert han også. Men jeg hadde nok avtalt med foreldrene at de også var der hvis jeg var usikker på hvordan jeg skulle takle han.

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Dette tenkte jeg og på her for ikke så lenge siden.

 

Mora til stesønnen min arrangerte 6 årsdag og inviterte hele avdelingen. Jeg spurte litt rundt det, og hun fortalte at hun ikke hadde invitert ei med downs og ei med noe annet jeg ikke vet hva er. Fordi hun liksom ikke helt så poenget. Reagerte litt på det for mange av de andre ungene hadde jo hatt med sine foreldre siden de bor litt avsides til, og hadde foreldrene til disse ungene syntes at de trengte å være der så hadde de vel blitt igjen, eller takket nei.

 

Har lovet meg selv at jeg skal prøve å være flink sånn; skal vi først invitere så trår vi til med alle; spesielle behov, innvandrer unger osv. Også får de som vil komme. Har hørt at enkelte eksluderer innvandrer unger og nemlig...

[Gjest]

Desverre så er det ikke alle som tenker og gjør som deg.

Jeg har en sønn med CP ++ som sjeldent ble bedt med i bursdager i barnehagen. Kjempe trist både for meg og gutten Heldigvis var det noen foreldre som så tingene som deg og som så det som en selvfølge at dette barnet også skulle få være med. Du aner ikke hvor lykkelig han var de gangene han ble innvitert

Når min sønn hadde bursdag innviterte jeg alle barna i gruppen hans hjem til oss hvert år og hadde et håp om at foreldre og barn skulle forstå at han gjerne ville være en like stor del av gruppen som allle de andre, men....

Nå går han på spesialskole og er bare sammen med barn som har det som han, egentlig veldig godt, desverre.

[Nickey Mouse]

Jeg hadde garantert invitert et barn med spesielle behov. Foreløpig har ikke det vært aktuelt, da sønnen min ikke har gått lenge i bhg, og det er heller ingen barn med spesielle behov i hans bhg.

 

Hvorfor jeg kan si at jeg helt sikkert ville invitert, er fordi jeg jobber med mennesker med forskjellige psykisk/fysiske utviklingshemninger. Da gjør man seg endel tanker om akkurat slike ting, og man ser hvor mye, selv sterkt psykisk utviklingshemmede, forstår og legger merke til.

 

Hadde jeg ikke kjent barnet noe særlig, hadde jeg nok ønsket at en av foreldrene var tilstede, eller om mulig kanskje hilst på barnet sammen med foreldrene først. Kommer jo helt ann på hvilke behov barnet har da.

 

Sønnen min har vært endel innom på jobben min, så han ser nok på det som helt normalt at ikke alle er like. Husker han var skeptisk til en med CP, men nå virker det ikke som han tenker på det engang. Har hatt lyst til å ha med et par av "mine" brukere hjem, men pga reiseveien har det fremdeles ikke blitt noe av. Mest av alt fordi jeg vet brukerene vil ha glede av det, men også litt fordi jeg ønsker at sønnen min skal bli minst mulig fordomsfri overfor alle:)

[SuperGlad]

Nå vet ikke jeg hvordan det kommer til å bi i fremtiden med sammenkomster hjemme hos oss. Men det jeg vet for helt sikkert er at ingen kommer til å bli ekskludert.

 

jeg vokste selv opp med en mamma som jobbet på en HVPU instutisjon å ofte tok vi med et par av beboerne på bytur. Noen av venninnene mine så det som om jeg ble straffet for noe! ha ha ha :-) helt latterlig :-)