Er MA så vanlig som det virker??

[Engel, skatt og lite frø.]

Jeg synes det er så utrolig mange som har vært igjennom MA her inne.

 

Er selv i uke 7, og begynt så smått å fortelle det til venner og familie. Men jeg må jo slutte med det..? Tenkte at i uke 10 er man nesten helt trygg og jeg nærmer meg m stormskritt, men ut i fra det jeg leser her inne er uke 7 en veldig vanlig uke å miste i.

 

Det værste er jo at flere av dere har gått i over 2 uker og ikke ant noen ting...Kan ikke skjønne at legene ikke vil ta ul før i uke 18 og sånn..

 

Selv har jeg faktisk fått til en ul på fredag for å se om hjertet banker, men selv ikke da kan jeg starte å glede meg!?

 

Nå høres jeg vanvittig paranoid ut, noe jeg vanligvis ikke er. Men jeg hørte aldri om MA før jeg begynte å være her på BIM.

 

Avslutningsvis ønsker jeg alle sammen lykke til, og føler med dere som har vært igjennom en MA.

[AlmaN]

Ganske vanlig..Jeg har hatt to MA. men kanskej vi som mister har ekstra behov for dette forumet og skriver ekstra mye her??

 

Jeg fortalte om graviditeten til de nærmeste av venner og familie tidlig, det vil jeg nok gjøre neste gang også. I alle fall venner. Men det er lurt å begrense det litt, ikke si det så alle på jobben vet det og sånn. Hvis du mister oversikten over hvor mange som vet, og så går det galt,. er ikke mye moro å få lykkeønskninger i ettertid av folk som tror man forsatt er gravid.

 

Men mange jeg kjenner har fått flere barn og aldri hatt spontanabort. Det er helt umulig å vite hva som skjer med deg, du kan være av de heldige som aldri aborterer. Ingen grunn til å tro at noe er galt hvis du ikke merker noe galt. Det er vondt å miste, men de fleste kommer over det på et vis og lykkes senere.

 

Men kan nok mase seg til UL før uke 18, men kanskje ikke så lett hvis dette er første gangen. Man får vel tidligere UL når man har mistet før.

 

Jo, du kan godt glede deg litt hvis hjertet banker og alt ser bra ut. Det er da en start, selv om du aldri får noen garanti, det får du heller ikke i uke 12, eller når barnet er født. Det kan alltid skje noe..

 

Jeg syns ikke du er paranoid, men ganske normal. Dette er en veldig spennende tid på godt og vondt. Ikke lett når man ikke kan snakke med hvem man vil om det og bare vente.. tiden går så sakte... og man kan ikke vite om alt går bra. Ikke lett å holde seg positiv dagen lang da. Jeg syns egentlig det var ganske nervepirrende..

Ønsker deg lykke til!

[Randine + 2 små]

Jeg hadde en MA i januar, og hadde heller aldri hørt om det før jeg leste om det på BIM. Jeg er nå gravid igjen i uke 11, og har vært på ul i uke 9 og sett hjertetaktivitet. Det jeg opplevde da jeg mistet, var noen personer i omgangskretsen/jobben fortalte meg at de hadde mistet, noe jeg ikke visste om fra før. Så ja, SA og MA skjer noen ganger, men da tror jeg det er viktig å huske at det som oftest er en god grunn til det. Jeg vil heller at det skal stoppe opp da jeg er i uke 7 enn at jeg føder en baby som kun er levedyktig i kun noen timer...

 

Jeg var faktisk mer nervøs for SA/MA forrige gang jeg var gravid før MA'en ble oppdaget. Jeg gikk også lenge før det ble oppdaget, og det var et stort sjokk for meg å oppdage det. Men da jeg ble gravid igjen, så var jeg faktisk roligere enn forrige svangerskap. Jeg har jo vært litt nervøs, men jeg vet at hvis det går galt igjen, så kommer jeg gjennom det. Og det er uansett ikke noe jeg kan gjøre for å forhindre det så lenge en tar de forholdsreglene som alle gravide skal ta.

 

Lykke til videre!!

 

[manne72]

Det er faktisk langt mer vanlig ikke å spontanabortere enn å gjøre det. Dersom du har kommet så langt at du får en positiv graviditetstest sier statistikken at det er mellom 75-85% (litt forskjellig fra statistikk til statistikk) sjanse for at det går bra. Har du kommet så langt som til uke 7 er sjansen igjen enda større for å lykkes. Jeg var også på tidlig UL, i uke 8, er nå 9+1, og alt var bra der. Da sa gynekologen min at når jeg hadde kommet så langt var det ca 95% sjanse for at det ville gå bra.

 

Jeg tror nok imidlertid at de som spontanaborterer har større behov for å fortelle om det, enn de som ikke gjør det. Det er forsåvidt naturlig for det er vondt å miste og man har behov for å dele det med noen. Men sjansene for at det går bra er altså store, så prøv derfor å tenke positivt og ikke bekymre deg så veldig for sjansen for SA. Det går bra i de fleste tilfellene!

[Engel, skatt og lite frø.]

Tusen takk for flotte svar! Nå skal jeg gå med en deilig kveldstur i solnedgangen, og holde meg litt på magen;)

 

 

[Gjest]

Det er nok som de sier over her at vi som har opplevd å miste har ett stort behov for å snakke om det her inne. Selv hadde jeg en MA som ble oppdaget ved en tidlig UL i uke 12,hadde da vært dødt siden uke 9. Jeg er nå gravid igjen og er 14+6,i motsetning til Randine26 + januarbaby så har jeg vært mer nervøs og bekymret denne gangen. Men da jeg mistet trøstet jeg meg med at det mest sannsynlig var noe galt med fosteret.

 

Skjønner godt at du blir litt nervøs av å lese om alle som har opplevd SA/MA,men vi er nok litt mer synlige enn de som det går bra med. Prøv å slapp av og tenk istedet at du har en baby i magen som skal vokse seg stor å sterk og som du om noen måneder kan holde i armene dine og glede deg over.

[tudeluuu]

Jeg leste en gang en statistikk på MA/SA. Gjennomsnittlig vil alle oppleve dette 1 gang i fertil alder. Dette betyr at noen vil oppleve det mange ganger, og andre aldri. Men det er jo også mye som går ut av kroppen med mensen (i form av veldig tidlig SA), og jeg tror at dette også teller med på statistikken. Dvs at det er enda mindre sannsynlig for at du vil oppleve en sen SA/MA. Dette er iallefall litt trøstende. =)

[mammaTilLinnea]

hadde vel nesten ikke hørt om ma jeg heller før jeg opplevde det selv! (leste jo om det her inne da) når jeg mistet, følte jeg det vel egentlig på kroppen fra positiv test at noe var galt! gledet meg ikke over graviditeten. nå er det helt annerledes, har en god magefølelse:) var også på tidlig ul, og så hjertet slå i uke 8:)