16 år og gravid! Vær så snill å svar!

[Gjest]

Jeg er 16 år, gikk på p-pille men likevel så har jeg blitt gravid.. Kanskje jeg har glemt eller noe men jeg vet ikke helt.. Jeg skulle hatt mensen for 2 1/2 uker siden, tok graviditetstest for ca 1 uke siden den var positiv.. Etter det har jeg egentlig gått rundt i sjokk og vet ikke hva jeg skal foreta meg.. Har snakket med kjæresten. Han vil at jeg skal ta abort. Jeg vet ikke helt jeg. Er egentlig i mot abort, syns det er forferdelig. Jeg har vært gravid før, for et halvt år siden.. Men da spontanaborterte jeg i 6. eller 7. uke. Bare det tok jeg tungt.. Så da tenker jeg hvor tungt jeg vil ta en ordentlig at abort.. Jeg elsker barn og vet ikke om jeg er i stand til å ta en abort. Selv om det sikkert er det beste.. Ååh, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg må jo til legen snart, men det koster jo. Kan jeg dra til en helsestasjon for ungdom med dette "problemet"? Hva skjer da? Det er mange ting jeg lurer på om jeg beholder barnet..Vil et barn med en så ung mor bli på en eller annen måte tilbakestående? eller er det større sjange for det? Og er det sant at unge mødre har flere plager og slikt under svangerskapet og en hardere fødsel,enn de som er mer voksen? Hvor mye penger får jeg i min situasjon i bidrag osv. Min familie er ikke akkurat rik. Hverken mamma eller pappa jobber pga sykdom:/ Og så lurer jeg på hva foreldrene mine sier om jeg beholder.. Eller hva med kjærestens!! De liker meg ikke akkurat så mye fra før da.. Vær så snill og svar. Er evig takknemlig for svar:)

[Gjest]

hei:) å dra til lege når du er gravid er gratis så ikke vær redd for det:)

nei barnet vil ikke bli tilbakestående fordi om du er ung på ingen måte,

unge mødre får det nok ikke hardere, før i tiden var det vanlig å få barn tidlig, vi er skapt for å føde så det skal du ikke være redd for.

om du ikke ønsker abort anbefaler jeg deg å beholde såframt du selv føler du kan ta vare på ett barn, det er du og bare du som skal leve med det om du tar abort. tror nok foreldrene dine vil hjelpe og støtte deg om du beholder, om du har greie og kjærlige foreldre som det ikke er noe galt med så vil de jo såklart støtte dattera si håper jeg.

hvor mye penger du får vet jeg ikke, men om du kontakter amathea kan de hjelpe deg og gi deg råd angående alt dette:) www.amathea.no

 

lykke til:)

[Gjest]

Tusen takk for svar! Jeg sitter oppe og får ikke sove. Sitter og tenker på hva jeg skal velge. Det er helt sykt. Jeg har et bittelite "barn" i magen, som kan bli en nydelig baby - eller ikke.. Jeg kan bestemme om dette livet skal fortsette å leve eller om det skal dø.. :S Uff..

[Malin88]

Hei=)

jeg er selv 18 så er bare et par år eldre. Jeg er da alene med min lille (har termin 17 juli) men angrer ikke en dag på at jeg valgte å beholde=) Jeg har samme meniger som deg om abort, jeg tror ikke jeg ville klart å leve med megs elv dersom jeg hadde valgt det.

 

Det som er detviktigste av ALT er at du velger det DU føler er riktig,m ikke hva familien din eller kjæresten din mener du skal gjøre. Det er DIN kropp, og det er i DEG denne baybien lever. Du må tenke over hva som er riktig for deg og hva du kan og ikke kan leve med=)

 

Hvor gammel er pappan til barnet? Er han under 18 vil du få den samme økonomiske støtten som alenemammaer får (ca 14000 i mnd'en), er han over 18 er det han som skal forsørge deg som det heter så fint, og du vil nok bare få et lite beløp utbetalt.

[Gjest]

Han er like gammel som meg;)

["husmor"med lille Nora]

hei. eg ville rådet deg til å ta kontakt med www.amathea.no

eg tok selv kontakt med dei og dei er veldig hjelpsomme. der kan du avtale et møte enten på tlf eller hos dei. er kjempe kjekke folk;)

 

eg var 18 da eg ble gravid, angrer ikke et sekund på det.

men husk det er ditt valg;) er du som må leve med konsekvensene. foreldra dine kommer til å støtte deg;) kjæresten kommer kansje til å ta det tungt i begynnelsen, men han kommer over det.

 

du kan bare sende meg en priv meld eller noe vis du ønsker.

 

lykke til med valget ditt;) eg anbefaler du snakker med amathea, dei har vært i slike situasjoner, kan avtale møter med personer som er i din situasjon. der vet de masse om økonomi osv.

[snart5bare89]

Hei jeg var 16 år når jeg ble gravid.. Fyltte 17 tre månder før termin..

Idag er jeg hjemmeværende med min lille prinsesse og koser meg kjempe mye! Jeg tok abort nov 2005 og det angret jeg kjempe mye på og slet mye med det.. til og med typen min fikk et lite sammenbrud da. *=) så ingen av oss angrer på at vi beholdte lille Erica!

 

Å det med at fødselen er hardere for oss enn eldre er faktisk motsatt. så det trenger du ikke å tenke på =)

[Gjest]

Åååw, så koselig at andre på min alder har klart seg bra;) Var typen enig at dere skulle beholde barnet? Eller måtte han bare vende seg til det?

[Gjest]

Barnet ditt var så skjønt!

[snart5bare89]

Er det meg du mener? Første gang jeg ble gravid mente han at jeg skulle ta abort fordi jeg var ung og at jeg skulle bl ferdig med utdanningen mens andre gangen sa han at vi skulle klare det og at han var der for meg! Å når vi var på ultralyd gledet han seg bare ennå mer...

[Gjest]

Jeg mente deg ja:) Glemte og skrive at det var til deg. Jeg så bilde av barnet ditt, så nydelig! Får bare mer og mer lyst til å beholde.

[Synne 18 & Lucas 2]

heizann!!

Er like gammel som deg eg=D

fikk sønnen min i mai!!

Å angrer KKE på at eg fikk han!

 

Det er vedlig viktig at du lytter til hjerte ditt, en ting er sikkert, at vis du tar abort kommer du til å kansje angre, men vis du beholder så kommer du aldri til å angre.

 

Å det med fødselen å det med at det er hardere er heelt feril!!=P

Det er lettere å føde ung en en som er 30!

¨

Lykke til!

Å hold oss oppdatert!

 

Kan sende pm vis du lurer på noe!!

[Gjest]

Tusen takk for alle svar!

[Gjest]

hei på deg:) synes forferdelig synd på deg som sliter så med dette tunge valget. jeg er selv bare sytten år, og nå i min 21 svangerskapsuke:) Jeg skal få min lille gutt i november, selv om jeg bare er 17 år og det skal gå kjempe fint;)

du har ingen grunn til å frykte at barnet ditt skal bli tilbakestående eller syk, det er ingen større sjanse for at det skal skje ditt barn for at du er ung, tvert i mot! I fra naturens side er det meningen at vi skal begynne å få barn på vår alder, det var jo helt vanelig bare noen generasjoner siden:) Grunnen til at vi nå i dag venter så lenge er jo hvordan samfunnet er blitt, når man blir gravid før man er ferdig utdannet er det mange som velger abort på grunn av nettopp utdanningen, økonomien og for at de er redde forholdet til barnefaren ikke vil holde livet ut.

Da vil jeg du skal vite at jeg har fått kjempe støtte fra den videregående skolen jeg begynte på i høst, og sammen med lærerne mine skal jeg være med på å ordne et helt eget opplegg for meg som gjør det mulig å gå ferdig linja jeg begynte på uten stopp med babyen under armen;) (Jeg blir å studere hjemmefra, levere oppgavr over nett)

Selv har jeg ingen problemer med økonomien fordi jeg har hele tida jobbet ved siden av skolen og får dermed foreldrepenger i tillegg til fødselsstipend og barnetrygd. Dessuten er barnefaren i fast arbeid. Økonomien er riktignok en stor faktor når man skal få barn, men ta for all del ikke abort for at du har lite penger om det skulle være tilfelle! Penger er desværre my ei dag, men de er ikke alt!

Når det kommer til om mor og far vil holde sammen for evig tid, så er det jo i dag helt normalt å vokse opp med foreldre som ikke er kjærester.

Det du virkelig burde sette deg ned å tenke på nå, er om du vil bli en mamma... Å bli en mamma er jo mer enn å få en baby. er du klar til å sette ett annet liv foran ditt eget? All din tid vil fra den lille fødes tilvies den, det kommer til å bli tungt, men også fint! Alle førstegangsfødene går samme utfordringer i møte, unge eller eldre.. noen er klare når de er 17, andre ikke før de er 27:)

Jeg skjønner godt det er tungt å tenke på abort, jeg klarte heller ikke tanken på det! snakk mye med kjæresten din før dere tar det endelige valget, det er viktig å huske at du ikke sitter alene med ansvaret. Jeg føler så med deg, og håper virkelig at du kommer fram til et valg du og kjæresten din kan leve meg. og husk at om du beholder, så er det kjærlighet og omsorg som virkelig betyr noe for et barn, ikke splitter ny seng og stort hus:) kjæresten din kan jo ta seg jobb, om han ikke allerede har det?

[*Mamita*]

Hei!! Først vil jeg bare si til deg at jeg beundrer deg. Du ramser opp masse mulige vanskeligheter, men sier likevel at du vil ha denne lille babyen. Det synes jeg er flott!

Jeg er 31 år og fikk mitt første barn i fjor, han er nå 7 måneder og det herligste lille menneske man kan tenke seg!!! Da jeg gikk gravid hadde også jeg tanker om barnet ville være friskt, om fødselen ville være tøff etc... så dette er bekymringer alle kan ha uansett alder. Din situasjon ellers er jo helt ulik min, med en kjæreste som ikke ønsker barnet, foreldre som kanskje ikke kan bidra så mye økonomisk og at foreldrene hans ikke liker deg så godt... Men det viktigste og beste du kan gi barnet ditt, er faktisk gratis og du får det tidobbelte igjen. Det er KJÆRLIGHET. De andre svarene fra unge mødre bekrefter nettopp dette, så jeg håper du velger å få barnet. Det er tøft å få barn, livet forandrer seg på mange måter. Men det er mye godt i vente!! Ønsker deg lykke til, jeg tenker på deg!!

[Gjest]

Hei du!

E like gammel som dæ, og fikk sønn min 22.juni:)

Vet godt ka du går igjennom, beholde eller ikke...

det e ikke en lett avgjørelse, men du må tenke dæ godt om før du tar den!

akkurat det med økonomi syns æ ikke du skal legge så stor vekt på, for du får pengestøtte osv. men e du klar for å ta vare på en unge, og sette han/ho fremfor alt? det e det viktigste.

 

Dessuten så e det ikke sånn at fødsel blir værre for oss som e ung, det e de som e eldre som får det tyngst. så det skal du ikke tenke på

 

Angre ikke på at æ fikk sønn min, han e det beste som har skjedd mæ, og æ merke at æ har blitt mer moden etter æ fikk han.

hvis du tar abort kjem du kanskje til å angre, men som UngMamma=)/m Lucas! sa lenger opp her, om du beholde kommer du aldri til å angre:)

 

Masse lykke til! håpe du tar det rette valge:)

 

klem fra

[Gjest]

guu.. begynte å gråte eg nå.. hehe.. var i akkurat samme situasjon som deg! bare eg var 18 da eg ble gravid, 19 da eg fødte.. pappan ville ikke ha noe baby og tvinget meg nesten til abort. men eg sto på mitt. det er eg som kom til slite og tanken på en abort, gjorde meg kvalm. taklet det ikke. hadde en venninne som tok abort 3 uker før eg ble gravid. hun slet noe grusomt. synest så synd på henne. men du må tenke på deg selv og på barnet i magen.

 

eg hadde heldigvis foreldre og etterhvert svigerforeldre som støttet meg selv om pappan ikke var så intressert i tanken på barn.

 

nå er gulljenta født og eg angrer ikke et sekund på at eg valgte å beholde til tross for hva pappan hennes sa.. hun er det BESTE som har hendt meg!! eg er ikke ferdig med utdanningen min så må begynne på skole igjen i januar.

 

eg og pappan tl snuppa er ikke sammen lenger, vi bodde sammen til eg var i uke 30. men da gikk det ikke lenger. så nå er eg alene med min lille mirakel jente, men pappan hennes er ofte på besøk. han er virkelig blitt gla i jenta si, selv om han ikke følte han var klar for barn.

 

eg håper og tror at så fort kjæresten din får se babyen deres på ultralyd eller når den er født, kommer han til å smelte helt.

 

vil ønske deg lykke til med valget ditt. har vert der selv og det er ikke enkelt!

 

stoooor klem fra en ung (nesten) nybakt mamma!

[Gjest]

Hei hei... Sniker meg innom her og titter litt, og må bare si at jeg beundrer alle dere unge mødre. Jeg føler i grunnen selv at jeg vil bli en ung mor - vil være 24 når barnet kommer til verden, men blir jo ikke ung i forhold til mange av dere her inne. Jeg har selv tatt abort tidligere, for meg var det på en måte ikke noe annet alternativ - alle rundt meg forventet det, og jeg tenkte dessverre ikke stort over det. Når jeg ser alle dere her inne som har tatt et selvstendig valg ang. dette, og valgt å ta ansvar istedenfor å ta velge den letteste utveien, så blir jeg helt imponert. Dere er sterke og det står stor respekt av det ansvaret dere påtar dere! Masse lykke til videre alle sammen!

[Gjest]

Hei.. Jeg antar at jeg kan dele min historie, og...

 

Jeg var også 16 år når jeg ble gravid, på p-piller... Jeg vet at det er en kjent unnskyldning, men ettersom jeg har vært gravid ved en tidligere anledning ved veldig ung alder, var jeg meget forsiktig med å huske p-pillene mine... Og ikke en ble glemt! Jeg antar at jeg fortrengte det hele litt...

 

Når jeg fant ut at jeg var gravid, var jeg ganske langt på vei... Jeg visste jeg måtte ta et valg ganske raskt, og det var også helt klart at jeg ikke hadde noen støtte fra noen kanter. Jeg kommer fra en veldig religiøs familie hvor fasade og slikt noe betyr veldig mye.... Også var det litt problem i gården med den da potensielle faren, om jeg kan si det slik. Jeg har aldri vært imot abort, frankly så angret jeg aldri over valget mitt ved å ta abort ved den tidligere anledningen. Jeg var ung, og det føltes ikke rett. Jeg har aldri angret på det et eneste sekund, det var det riktige for meg. MEN, så var det tankene da... Hvem "in her right mind" tar abort 2 ganger? Jeg hadde bestemt meg for å ta abort, men jeg møtte heller aldri opp... Og slik ble det til at jeg fortrengte det litt. Man kan vel si at jeg var fullt klar over at jeg var gravid, men ikke var helt villig til å innrømme det.

 

Man kan kanskje kalle det barnslig, men jeg holdt det hele skjult frem til jeg var 23 uker på vei. Jeg vet ikke riktig hva jeg tenkte, men jeg tror jeg hadde fått for meg at jeg kunne føde i skjul også adoptere bort barnet... Det var egentlig det eneste som kept me going.... For jeg hadde tenkt å adoptere bort barnet.... MEN, så gikk det slik at jeg sa det til moren min og resten av de i familie... Inkludert da far... DET hjalp ikke meg noe, for jeg fikk ingen støtte. Det tok lang, lang, lang tid før de nogenlunde aksepterte situasjonen som den var. Så for min del var det lite støtte å finne. Heldigvis så hadde jeg mange venninner som støttet meg, og uten dem hadde jeg ikke kommet langt. Skal sies at det ble en god del forandret mtp. støtte fra familie etter at datteren min ble født. Men allikevel noe jeg kan få høre titt og ofte, at det var en litt "kinkig" og "dum" situasjon jeg selv satte meg i... "Tenk om"... Det er jo ikke direkte koselig å høre, men de er jo glad i datteren min, for all del! Det skal sies, at uten deres hjelp hadde jeg faktisk ikke klart meg!!

 

Å være mamma er ingen dans på røde roser. Det er utrolig tøft! Jeg har gått på skole non-stop og det har vært vanskelig å kombinere. Studiene blir nå litt lettere. Jeg har økonomisk vært veldig heldig, og derfor har ikke det vært noe problem for meg. Jeg vet at alenemødre kan motta overgangsstønad. Dette er penger for deg som du skal leve på hver mnd. Det er ikke mye, men det er nok til at man kan overleve. Det er vel en samlet sum på rundt 10-12,000 i mnd...Med mindre du bor med barnefar, da gjelder ikke denne støtteordningen, mener jeg å huske å ha hørt.

 

Plager under svangerskap kan alle ha. Jeg hadde ingen kvalme, ingen bekkenløsning... INGENTING! Jeg hadde et så å si perfekt svangerskap og stor ble jeg heller ikke. Jenta mi var helt perfekt når hun kom til verden. De sier nå faktisk at unge jenter lettere bærerer frem et barn enn eldre. Hvis du f.eks er 19, og fra hvert år du blir eldre så øker sjangsen for at barnet blir skadet faktisk... Eller kan lide av f.eks da downssyndrom etc.

 

Jeg har ofte tenkt tilbake på hvordan livet mitt hadde vært uten datteren min. Jeg har slitt veldig med både fødselsdepresjon etc... Men jeg har jo også kjempet for å få et bedre forhold til morsrollen etc. og det er veldig mye bedre nå! Jeg har heldigvis kontakt med faren, selv om det tok noen mnd. etter datteren min sin fødsel at han viste interesse i å ha kontakt med henne. Jeg elsker datteren min over alt på jord, uten tvil... Jeg ville gjort alt for henne. MEN, hadde jeg visst hvor tøft det egentlig er, hadde jeg tatt abort den gangen. Ikke fordi jeg angrer på at jeg beholdt datteren min, for nå som jeg har fått henne ville jeg aldri gitt henne tilbake for noe. Bare fordi jeg er ung, og det e rmye jeg gjerne ville opplevd før det ble slått sprekker på den boblen.

 

Uansett hva du gjør, så er det bare du som vet hva som er riktig;-) Så samme hva jeg sier at er best for deg, for det kan jeg ikke vite. Det er bare du som vet det, og det du føler er det du må gjøre:)

 

Lykke til!

[Snart mamma! :)]

Hei du! Jeg er like gammel som deg og gravid. Jeg hadde termin i går, så nå gå jeg bare å venter på at den vakre datteren min skal bestemme seg for å komme ut.

De er ikke lett å være ung gravid/ mor, det er mye arbeid, du må bli voksen mye fortere, du har ett stooort ansvar og så lenge du ikke har rike foreldre som elsker å gi deg penger så blir det ikke noen dans på roser økomomisk sett heller. Men, du kan klare det! Hvis du ønsker å få dette barnet, er det ikke noe galt i det. Jeg er også i mot abort, det er derfor jeg valgt å bære fram barnet mitt, som er langt fra planlagt. Men, la oss håpe at barnefaren er villig til å hjelpe deg. Jeg blir alenemor og det er jeg forbredt på at komme til å være ganske hardt, men jeg er like sikker på at det kommer til å være verdt det.

 

Lykke til med avgjørelsen din, hold oss oppdatert:)

 

Og ett siste råd, følg hjertet ditt!

[Incinta - snart]

Dette er ihvertfall en viktig avgjørelse som du bør vurdere nøye, og du burde kanskje konsultert deg med noen utenforstående, f.eks Amathea.

 

Ser du har fått mange råd om at du ikke skal tenke for mye på økonomi osv. Det rådet bør du ikke følge. Økonomi er viktig, selvom vi er heldige og bor i verdens rikeste land bør man tenke over hvor pengene kommer fra. Vil du virkelig leve på staten? Du er bare 16 år, regner med at du går på skole og du har ikke noe særlig tid til deltidsjobb når du får barn, det er ikke lett å få jobb heller siden du er under 18 år.

 

Og hvor skal du bo? sammen med de uføre foreldrene dine? vil de ha flere småbarn i huset? Klarer du å flytte for deg selv? klarer du å ta vare på penger og prioritere utgiftene dine? Dette er ting vanlige 16 åringer ikke klarer. Klart man vokser og modnes når man får barn, men man blir ikke 10 år eldre på 9 mnd, og har du virkelig lyst å bli så voksen på så kort tid? At du har blitt gravid med et uhell to ganger på kort tid viser jo egentlig at du er uansvarlig. Og den uvanen må vekk, du skal oppdra et barn- du kan bare ikke være uansvarlig.

 

Jeg vet at innlegget mitt virker helt forferdelig, og ja- jeg må innrømme det, jeg ser ikke noe positivt i at barn får barn. Men for all del, andre har klart det før deg, det er ikke håpløst, men jeg håper du snakker med proffesjonelle folk og ikke bare hører på folk her inne, lykke til!

 

 

[YumYum2]

hei=) jeg er og 16 år og gravid. faren te barnet synes det er tidlig men at han selvfølgerlig vil støtte meg. jeg vet du kommer te å få masse støtte. hvartfall fra oss!=) jeg er nå 12 uker på vei. har termin ca 15 januar. jeg hadde aldri klart abort. er imot det. vet ikke hvor langt du er på vei. men jeg fikk vite det i uke 6 ca og kunne allerede da føle det lille mirakelet. tror kjæresten din forandrer litt mening når han får høre hjerte i ca uke 8;) Stoooor lykke til klem fra meg og spira mi<3

[Gjest]

Sorry for at jeg ikke har skrevet noe her, men jeg har vært på en liten ferie tur skjønner dere. D hendte noe når jeg var i sverige. En natt fikk jeg kjeempe vondt i magen å blødde masse. Ble redd, vekte søstern min å fikk låne et bind så jeg ikke skulle blø i hjel liksom.. Når jeg satt på do, så jeg en gele lignenes klomp ligge i trusa mi...Det var så ekkelt.. Er det helt sikkert at dette var en spontan abort? Det er det jeg tror da.. Jeg skal til legen, bestilte time i dag. Så da får jeg vite det. Men er det heelt sikkert at det er en spontan abort? Kan spiren ha overlevd? Jeg var liksom forbredt på å få denne babyen, for jeg hadde ikke hjerte til å ta abort..

[MALENA26]

Hei!

Jeg er nå 27 år og ha 2 barn. Ble gravid med den første da jeg var 22 år og med den andre da jeg var 25 år. Og skal si at og være i fødselen er nok tøft men man har ikke noe valg, babyen må ut så man må lide for dette. jeg fikk mine begge på keisersnitt og var ikke heldig nei.

var jo ung som du ser og ikke overvektig men normalt vekt men likevel gikk det med haste keisersnitt 2 ganger, så vet ikke helt. Om du vil ha barn så velger du og beholde. Jeg var jo forlovet når jeg var gravid og når jeg var 7 mnd på vei giftet vi oss, så gutten kom en månad etterpå.

Så vet ikke helt, det blir ikke så lett for deg med et barn, husk at alt skal vente på deg . Det er mye stress og du må takle det stresse, jeg husker min mann jobbet og jobber forsatt , men likevel fikk ikke jeg så mye hjelp etterpå ,jeg måtte ta meg av ungene mens han gikk på jobb fordi jeg var hjemme med dem mest så, men når han kom hjem etter jobb tok han ungene mens jeg slappet av. så du må være klar over hva du velger. Jeg synest selv abort er ikke noe og tenke på ,selv om jeg har hatt en . men hvis du allerede er gravid så ville jeg valgt og beholde uansett situasjonen og alt.

 

skolen glemmer du aldri, du kan bli ferdig med skolen når barnet blir litt større og ikke minst andre ting. så om du er klar så LYKKE TIL:-)

["husmor"med lille Nora]

eg leste det siste innlegget ditt, hvordan går det med deg?

 

har tenkt mye på deg.

 

eg vet ikke om detter er SA eller hva det er, har ikke opplevd det selv.

ønsker deg lykke til!

 

hvordan gikk det hos legen?