Noen beroligende ord?

[Linde]

Hei jenter!

 

Jeg er mamma til 2 skjønne barn på 3 og 5 år. Vi har lenge snakket om få å 3.mann, og etter mye vurdering frem og tilbake bestemte vi oss for å sette i gang prøvingen i vinter. Vi fikk klaff på 1. forsøk, men jeg hadde dessverre en MA i uke 7.

 

Det ville jo ha vært naturlig at vi ville ha begynt å prøve igjen så fort som mulig, men nå er vi veldig betenkte. Jeg er 33 og tenk om det er noe galt med barnet som kommer... Jeg tenkte ikke slik da jeg prøvde å bli gravid med de to jeg har, men nå er jeg veldig fiksert på alt som kan gå galt....

 

Vi har det jo egentlig så fint vi 4..., men samtidig har vi veldig lyst på et tredje barn....

 

Høres rotete ut dette men...

 

Noen som er/har vært i samme situasjon og som kan komme med noen beroligende ord...?

 

Klem

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er 36 år og har nå 13 dager til termin med nummer tre. Skal love deg at jeg har tenkt mye. Det har gått så fint med de to andre, så hvorfor skulle jeg da være heldig en gang til? Hva om jeg får et barn som kommer til å kreve enormt mye av oss – vil det gå utover de to vi allerede har, hva om jeg blir syk – hvordan blir det for barna da osv. Men jeg har valgt å tenke motsatt – det har gått kjempefint to ganger, så hvorfor skal det ikke gå greit denne gangen også :0)

+ 33 er ingen alder!!!! Min lege fortalte at det er etter fylte 38 du tydelig kan se en økning i komplikasjoner i forbindelse med barnet og svangerskapet. Det skal også være mindre fare for komplikasjoner så lenge du har hatt uproblematiske svangerskap tidligere.

Jeg gleder meg til å sitte rundt kjøkkenbordet og være fem :0) Har kun en bror og har alltid ønsket meg et søsken til.

Tror også at det er mer normalt å tenke som deg etterhvert som man blir eldre. Da jeg fikk mitt første barn, så var det ikke så mange av mine venner som hadde barn. Det var derfor svært få som hadde opplevd noe traumatisk i forbindelse med graviditet og fødsel. Nå er det barn over alt hvor jeg snur meg og det er da naturlig at man har sett litt mer av skyggesidene også. Det er bare å hoppe i det – lykke til :0)

[Anonym bruker]

Hei du ;D)

 

Denne tanke gangen må jeg si at jeg kjenner igjen ja ! Har vært gjennom akkurat den samme frem og tilbake tanken selv ! har nå 15 dager igjen til termin, og tankene er jo der enda, men nå er det på en måte for sent å snu ;D) Har to jenter fra før, og hadde sett for meg en site lille prinsesse .... men nå er det gutt vi får ...det også var en liten strek i regningen ...ikke pga at det er en gutt,men pga at jeg var så programert i tankene mine på at jeg fikk en jente til... lurer veldig på hva jeg skal "gjøre" med en gutt ... uvant ... det går sikkert like greit det, som det har gått med jentene mine , men fortsatt noe helt helt nytt . Husker jeg tenkte når jeg var gravid med nr.2 også at jeg garantert ikke kom til å bli like glad i henne som jeg var i 1. mann , men guuud så feil jeg tok ! De betyr jo akkurat like mye for meg nå , og det kommer garantert gutten til å gjøre også. Det er rart hvordan man tilpasser seg forandringer i familien. Det er 7 års alders forskjell på mine to, og tanken på å sette i gang med baby igjen da, var også vanskelig å fordøye i førsten ...all den friheten som blir borte ...nattevåk...bleier... osv osv .... men det tok vel ca to dager før dette var en helt naturlig del av hverdagen ..og noe jeg aldri kunne tenkt meg å være foruten. Tenker mye på at om noe skulle være "galt" med gutten i magen nå, så ...ja, det hadde vært veldig trist. hvorfor måtte jeg på liv og død ha ett barn til liksom ? når vi fra før er en perfekt liten familie ? så skal vi kanskje få en som både kan ha den ene og den andre "defekten" . mange tanker som kommer rundt dette temaet. men ; jeg er ikke kristen eller noe;D) men jeg tror at alt man får , det får man med en mening ! Så hvis nå jeg skulle få ett barn som krever litt ekstra , så er det vel en mening med det også da ;D) Og jeg er helt sikker på at mine barn også kan dra nytte av å ha med seg den erfaringen videre i livet liksom, at ikke alle er perfekte. Nå får vi jo virkelig ikke håpe at det er noe som helst "galt" med lille babysen min, men skulle det være det , så "ja ja " ;D) han er jo fortsatt lille babyen min ;D) Tror det er helt

naturlig å være redd for å "ødelegge" en familie som fra før er perfekt ...for man vet jo faktisk ikke hva man får ... Tror nok også at for deg , som har hatt en ma , at lengselen for å få ett barn til ikke legger seg med det første , så det er vel bare til å håpe på det beste da , og komme i gang ;D)

 

Lykke til !

[Anonym bruker]

Har også to fra før. mistet 3 i høst. Har hatt flere IVF forsøk hvor eggene har vært dårlig og sluttet å utvikle seg. Nå er vi gravid - og tenker at barnet er friskt :-) Og er det ikke det - så tar vi det når det kommer. Kan ikke leve livet etter hva om og hvis at..? Tenk om man blir overkjørt når man går ut i dag, eller krasjer med bilen... Nei, slik kan man ikke tenke :-) Det går som oftest bra - og hvis ikke - så finner man styrke og lærdom når man har behov for det :-)

 

Hopp i det om dere har lyst på en til :-)

 

Lykke til!!!

[Rille]

Heisann, ifølge statistikker er det bare 10 prosent av befruktede egg som resulterer i baby, så det er ikke uvanlig å miste tidlig i svangerskapet. Av og til blir det bare sånn. Jeg har selv opplevd å miste i u 12. Ble gravid 3 mnd etterpå, og det svangerskapet gikk helt fint. Akkurat nå venter jeg nr 4 og har noen uker igjen til termin. Legene fant ut at det opprinnelig var 3 fosteranlegg (!) men bare det ene var levedyktig. Hadde noen blødninger (for at kroppen skulle kvitte seg med embryoer som ikke var levedyktig). Neida, ikke noe prøverør her, så det var en overraskelse. Gleder meg veldig til å treffe den lille som romsterer i magen min

 

Vet ikke om dette beroliget deg, men du får uansett ha lykke til med avgjørelsen om du skal ha nr 3 eller ikke!