Hva ville dere gjort, naboen har født tror jeg...

[nicco]

Vet egentlig ikke hvordan jeg skal ordlegge meg. Vi bor i ei lita bygd og det er relativt små forhold. Vi har bodd her i 10 år og i en blindvei hvor det bodde2 utenlandske familier når vi flyttet inn. Vi var hyggelige fra første stund, slik som er normalt, da. Den ene familien har vi alltid kommet godt overens med. Den andre familien(flere genrasjoner) er noe spesielle. Vi har alltid hilst, de hilser aldri tilbake. Vi har latt dem få plukke bær og frukt i hagen vår, aldri takk å få men posene ble fulle. Når de fikk barn for noen år siden, var mannen min oppe og gratulerte med en gang. Vi har fått 4 barn etter vi flyttet hit, og de har aldri gratulert oss. Men det som er verst, er at den unge moren i huset er et mareritt. Hun er utrolig nygjerrig. Hun henger i vinduet(ser godt inngangspartiet vårt) så fort hun hører det slår i ei bildør, eller vi får besøk. Gjemmer seg bak gardinene, og setter opp vinduet slik at hun skal høre hva som blir sagt. Vi oppholder oss aldri på den siden av huset pga henne. Hun har pratet til mannen min for noen år siden, og da gikk det kun på hvor fint alt de hadde var, og hvor dårlig alt vi hadde var(gammelt hus, katt, bil osv)

 

Når våre barn er ute og leker, står deres barn inne i vinduet og ser på. De få gangene hun er ute, så er det tomt for folk. Går vi ut, løper de inn med en gang. Er kjempeglad for at jenta går i barnehage for hjemme har hun ingenting av leker(alle trenger ikke å ha alt, men NOE) Familien har 4 fulle inntekter og en liten leilighet og har objektivt sett god råd.

Vi har pratet med naboene om dem, de er fra samme land, og de sier bare at de ikke er normale. De snakker aldri sammen selv om de snakker samme språk og har samme kultur, og bor vegg i vegg.

 

Nå har det seg slik at de fikk sitt andre barn i går kveld, antagelig. De kommer selvfølgelig ikke å forteller det, forstår det bare utifra forandringer i deres nevrotiske system. Sist vi fikk barn så prøvde mora å lokke våre unger med slikkepinner, for å høre nytt om min fødsel, hva det ble osv. Ungene beit ikke på, de synes jo det er merkelig når hun aldri prater til de ellers. Når jeg kom med minstemann som var to dager på armen, vi skulle på sjukhuset for å ta bl.prøve, bare snudde hun tvert og gikk inn!!!!!

 

Jeg har som sagt aldri pratet med dama, hilste på henne hver dag i 3 år før jeg ga opp. Sier alltid hei til barnet, hun er jo for all del uskyldig. Hva ville dere gjort nå når de får et nytt barn? Gratulert dem? Høres ut som flisespikkeri, koster ingen ting å gratulere noen, men likevel...bør vel kanskje gå begge veier....Den dama har gått meg på nervene i årevis og jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å ønske henne en lang og vond fødsel. Vi har ingenting i mot skikkene deres, relgionen eller familieforholdene, vi respekterer det fullt ut, og har som sagt ikke problemer med andre fra samme land. Men uansett hvilket land du er fra, så er det normalt å hilse på folk, i alle fall samme kjønn, og det er normalt å gratulere når noen har gratulert deg...elller? Skal vi heve oss over dem, og gratulere selv om de ikke gjør det?

[Gjest]

Jeg ville helt klart gratulert og dermed satt standard for hva du selv synes er helt vanlig folkeskikk.

[utrolig 2007]

Enig med liten kuling, hvis at du har folkeskikk, og hev deg over at de ikke har det.

 

Ha en fin dag!

 

 

 

[Sweet tooth]

Jeg skjønner veldig at du reagerer på oppførselen deres! Kjipt å ha slike naboer. Personlig tror jeg at jeg ville sett av situasjonen når jeg traff de neste gang, jeg ville ikke oppsøkt dem for å gratulere, men dersom de ikke unnviker deg neste gang du treffer på dem, ville jeg gratulert dem raskt og høflig, og ikke gjort noe mer ut av det. Det nytter neppe å få til et godt naboforhold med folk som gjentatte ganger oppfører seg slik, jeg ville nok heller holdt litt avstand for ikke å la dette irritere mer enn nødvendig...har noen naober som selv er veldig selvsentrerte og snodige, og merker hvordan det kan suge ut energi og alltid høre dem klage om ditt og datt, og aldri stille et hyggelig spørsmål tilbake. Holder derfor mer avstand, og synes det funger bedre. Lykke til!

[nicco]

Takk for tilbakemeldinger. Vær sikker på at jeg gjør ingenting for å oppsøke disse folka. Det er en plage nok å føle seg "overvåket" hva en enn gjør. Se henne bak gardinene hver gang jeg går til bilen eller åpner et vindu.....Hun tror jo helt sikkert at jeg ikke ser henne...ellers er hun ennå mer gal enn jeg tror.

 

Jeg klarer vel å unngå familien ganske lenge, ellers får jeg sende mannen min dit å gratulere faren. Håper hun holder seg innendørs lenge, slik hun gjorde etter forrige barn. Vi har heldigvis masse skjermet plass på den andre siden av huset hvor vi ikke ser dem( og de ser ikke oss)

[Lunas gutt f:11.06.07]

For et naboskap!

 

Jeg er enig med de andre! Sett standard du og hils på et eller annet vis.

Så har du det også mye bedre med deg selv!

 

Lykke til!

Og si gjerne fra hvis de skulle hilse tlbake - ville jo vært en sensasjon :-)

 

[Dolly Duck]

Vet du hva nicco, jeg er ikke helt enig med de andre her. Ikke for å være vemmelig mot noen (naboene, altså), men når du har prøvd å være hyggelig mot dem og brukt energi på dem i 3 år uten respons, da hadde jeg jammen tenkt "hyggelig de har fått barn og at alt gikk bra, men det betyr ikke noe for oss! Nok er nok".

Noen ganger er det grenser for hvor tålmodige vi skal være mot sære mennesker. Synes ikke det skal være din jobb å sette standard for å lære dem noe som helst. De vil jo ikke! Drit i dem og bruk energien din på noen som setter pris på deg heller! Jeg vil si hev deg over dem, og gratuler om du treffer dem tilfeldig! Du skylder dem ingenting, synes jeg, det har hun jo bevist flere ganger.

=)

 

[Bjelle]

Med fare for å tråkke rett i salaten her, Nicco; når du skriver ting som "Håper hun holder seg innendørs lenge" og "måtte virkelig ta meg sammen for ikke å ønske henne en lang og vond fødsel" mm. så virker det vel både unødvendig og nesten litt hyklersk å gratulere naboene med den nyfødte. Det er jo ikke sikkert at naboen forventer eller ønsker noen gratulasjoner heller, det virker ikke slik ut fra det du forteller.

 

Jeg håper dere finner ut av det, for det virker slitsomt å ha et sånt forhold til naboen i lengden.

 

:-)

[nicco]

Takker for flere råd. Det løste seg litt i dag, da vi traff storesøster i barnehagen, og da gratulerte vi henne med en lillebror.

 

Det er litt vanskelig å beskrive vårt forhold til disse menneskene, men jeg føler at vi har gått veldig langt i å prøve å få til et godt forhold. Ingen er interessert i å ha et dårlig forhold til folk en ser hver dag. Vi har som sagt hjulpet dem med mange ting, tilbudt oss å hjelpe selv om de ikke har bedt om det, og derfor takker de vel heller ikke? Vi syntes ikke det var noe offer å tilby dem å plukke av vårt overskudd av frukt og bær, og forventet vel ikke noe tilbake, men kanskje at de hilste neste gang vi møttes i postkassa? For min del så mener jeg denne mora er bortimot gal, og det er det flere som mener. Når hun gjemmer seg bak gardinene og står i en time og ser på at jeg måker snø, så er det....litt pussig. Når jeg hilste på henne nesten hver dag i 3 år, uten at hun hilste tilbake, så er vel også det litt rar oppførsel. Mener bestemt at vi har gjort vårt. Andre naboer føler det samme, at de ikke kan bruke uteplassen sin fordi denne dama står med vinduet åpent og lytter til alt de sier....(de bor vegg i vegg i et slags rekkehus). Jeg er helt sikker på at hun ikke forventer at vi skal gratulere...men ikke godt å vite.

 

Nå har vi i alle fall gratulert storesøster, og hun er jo helt uskyldig oppi dette og skal i alle fall ikke lide. Selv om det synes rart at en kan bli normal når en vokser opp i et slikt hus.....