Sovetabletter.....

[Anonym bruker]

Typen min er avhengig av sovetabletter....

Legen har skrevet ut tabletter til han i masse år nå..er så jævlig lei av dette nå..han er jo i pillerus hver kveld..

Noen som har erfaring med å komme seg ut av dette misbruket?

[Medavhengig mor]

De foreskrevne legemidlene ("lovlige rusmidler") er ofte like farlige og vanedannende som de forbudte rusmidlene. Jeg har selv ikke personlig erfaring med sovetabletter, men har opplevd det samme som deg - at min kjære var avhengig.

 

Pillefjern både kveld, natt og neste morgen - ikke særlig stas, ihvertfall ikke når man også har barn i tillegg.

 

Er det "kun" sovetabletter" eller bruker han også beroligende piller?

 

Problemer med disse lovlige pillene at de gir helt sinnsykte abstinenser, helt opp til 2 år etter man har sluttet - så man må være ganske sterk for å holde seg borte fra dritten.

 

I vårt tilfelle brukte sambo både amfetamin og piller - helt til det sa pang, Da måtte han avgårde i behandling (til et institusjon som fulgte Minnesota-modellen). For min samboer har han heldigvis behandlingen i ryggen samt NA-møtene og fellesskapet der. I tillegg så vet han at han mister meg og ungene om han begynner å eksperimentere igjen....så for hans del er det nok motivasjon fra å holde seg vekke fra styggskapen. Etterhvert som man får avstand til misbruket av piller og annet - så frister ikke den gamle rus-hverdagen så mye heller.

 

Jeg håper at din type har motivasjon til å komme seg unna disse tablettene. Lykke til både deg og han!!!

[Anonym bruker]

Det er kun sovetabletter...han har prøvd å slutte med de på egenhånd..men da er det umulig å oppholde seg i samme hus som han,og jeg ser ikke noen annen løsning enn at han må innlegges på en klinikk for å få behandling for dette..

Har kontaktet legen hans,og ballen er bynt å rulle..er bla.snakk om en rusklinikk som følger minnesota modellen..

Er innstilt på at dette kan bli tøft,men vil prøve 100% for at han skal bli kvitt

drittpillene...

Han selv også vil bli fri fra dem,men man må nåkk ha sterk vilje til å klare dette..

 

Jeg mener at det gjør noe med personlighet og sinn til en som er avhengig?!

 

Er det lenge siden samoen din bynte på behandling..hvordan er det med han nå,merker du forandring på han,tenker på personlighet og sinn?

 

Hvor lang behandlingstid er det snakk om sånn ca?

 

Takk for at tok deg tid å dele din erfaring med meg!

[Medavhengig mor]

Du har helt rett, pillebruk (samt alle andre rusmidler) gjør noe med personligheten og sinnet til de som er avhengig. Kjemisk og det at det gir rus er en ting, men en annen side er det faktumet at de faktisk er blitt AVHENGIGE. Det er ikke særlig bra for sinnet. Man ønsker jo å tro at man takler hverdagen uten ekstra stiumli og at han kan bestemme over seg selv. Men når det kommer til rus og avhengighet ovenfor dette, så er det rusen som bestemmer. Det er et stort nederlag - slik var det ihvertfall for samboeren min.

 

Dessuten har overbruk av kjemiske midler innvirkning både på psyken - i negativ retning; man blir paranoid, aggressiv og sliter med mye humørsvingninger.

 

Min samboer dro i behandling i august i fjor. Han var 10 uker i behandling. Det er ikke særlig lenge - og hadde han ikke hatt familie på andre kanten av landet, så hadde han nok fortsatt i forlenget behandling på noe som kalles "Hal-veis Hus" (da er man ikke i primær behandling, men bor i kollektiv sammen med andre som også har vært i behandlnig. Man bor tett opptil behandlingsinstitusjonen og har fortsatt en del samtaler i grupper). Selv om min samboer har vært rusfri i 10 måneder nå, så er han per definisjon fortsatt narkoman - bare ikke aktiv. Han går flere ganger i uka på NA (anonyme narkomane) møter pluss at vi går i ettervernsgruppe sammen (selvhjelpsgrupper.)

 

Nå går det bare bra med han. Han går til poliklinisk oppfølging hos Blå Kors samt i selvhjelpsgruppene. I tillegg driver han med selvstudie, det finnes en del tolvtrinns-litteratur - slik at man kommer videre i tilfriskningen som det heter.

 

Om jeg merker forandring? JA! Det er snakk om en helt ny person som faktisk har tid til andre enn seg selv samt å få dekket sitt rus-behov. Han har fått tilbake omsorg for barna og meg. Interesse for andre ting enn rusrelaterte temaer. Humøret er tilbake.

Jeg vil ikke påstå at livet er problemfritt, men tusen ganger bedre enn vi hadde det før. I tillegg er paranoiaen og angsten borte - det er en altoppslukende fiende jeg ikke ønsker gjensyn med.

 

Lykke til til deg og han. Og kom gjerne innom igjen om det er noe du lurer på og trenger hjelp til! Du kan også sende meg privat post; klikk på "medavhengig mor" i slutten av innlegget mitt så ser du profilen min og kan sende mail.

 

Klem fra