til dere som sliter med tanken på fødselen.

[PrincessElisabeth]

Jeg satt mye her inne da jeg var gravid.

Jeg grudde meg så utrolig mye til fødselen at det ødela hele svangerskapet mitt, gikk bare rundt å tenkte på at jeg skulle føde. Hadde også noen "koselige" venner som fortale meg om sine fødsler, noen av dem var betryggende, andre bare skremmende(og kanskje med vilje).

 

Mot slutten av svangerskapet var jeg så utrolig klar for å få ungen ut at jeg glemte redselen og frykten. Men da riene startet kjente jeg redselen bre seg over meg. Jeg var livredd for smertene og for at alt skulle gå dårlig med meg og barnet.

Jeg satt nede i stua og gråt fordi jeg var redd hele natta...og for hver rie ble redselen større.

Dette er ikke ment som noen skrekkhistorie, jeg vil bare fremheve at jeg kjenner meg så godt igjen i redselen dere formidler!

 

Da jeg kom inn på føden ble jeg møtt av et hyggelig personell, jordmoren jeg fikk var så herlig, hun skrøt av meg hele tiden, sa at jeg jobba nydelig med kroppen.

Jeg skal ærlig innrømme at man kjenner smertene godt, men med det sagt så trodde jeg at det skulle være mye verre!

Jeg har ikke hatt en vanskelig fødsel, slik som enkelte her inne som gruer seg til nr to.

Min motivasjon var at snart skulle jeg få møte den herlige jenta som lå i magen og venta på å komme ut. Og nå ser jeg frem til min neste fødsel!

 

For min del var det hele over når jeg hadde fått henne ut, smertene var over og alt føltes herlig:)

 

Det er lett å si ikke gru deg, jeg fikk høre det mange ganger, men grudde meg allikevel.

Jeg skal krysse fingrenne for at alt går bra med dere, og håper at dere ikke ble skremt av det jeg har skrevet.

[Guldamedgull]

Takk for flott innlegg:)

Håper det samme skjer med meg:) Lykke til med din andre fødsel!!

 

Klem!

[Anonym bruker]

Jeg observerer at du får veldig dårlig tilbakemelding på ditt innlegg. Det er jo tankevekkende med tanke på at dette er en debatt side for ks eller ikke osv.....

 

Håper flere legger inn historiene sine om at det gikk bra. Det hjelper noen!!

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Fin historie, så godt å høre at du gleder deg til neste fødsel. Hører om mange som får en positiv opplevelse og blir kvitt angsten på den måten.

 

Jeg tør ikke å nærme meg tanken på fødsel i dette svangerskapet, så det blir ks. Hvis jeg blir gravid igjen senere, skal jeg fortsette å jobbe mot en vanlig fødsel. Det er nok verdt det, selv om hjernen min stritter i mot

 

Bambi

[PrincessElisabeth]

dette innlegget er absolutt ikke for å skremme eller å provosere noen. Jeg husker selv da jeg gikk gravid og hørte mange skrekkhistorier, det er derfor jeg ønsker å betrygge noen som kan finne trøst og hjelp i å høre andres positive erfaringer.Jeg har ikke sett noen drittslenging inne på innlegget, så har ikke fått inntrykket av at noen følte seg provoserte, men er nok ikke alle som mener samme som meg.

Dette er en side hvor folk kan diskutere om fødselsangst, om ks osv. Mitt innlegg er lagt inn her fordi jeg slet med det samme selv da jeg gikk gravid og jeg ønsker kun å formidle til andre gravide i samme situasjon...

 

Bambi:Jeg håper virkelig at du klarer å bekjmpe angsten, men jeg skjønner godt folk som ønsker ks når de har angst for fødselen. Lykke til iallefall, skal krysse fingrene for deg:)

[Anonym bruker]

hei, jeg har flere venninner hvor fødselen ikke har gått veldig bra (uten detaljer her...), og i starten av svangerskapet skjøv jeg bare tanken på at jeg skulle føde fra meg. Begynte hos jordmor til kontroll midtveis, og jeg var veldig heldig med henne. Vi snakket mye om fødselen og hvordan kroppen gjør seg klar til å føde. Hadde alltid tidligere tenkt at jeg kom til å få fødselsangst, men etterhvert som jeg begynte å tenke mer på det som skulle skje oppdaget jeg at jeg ikke var så redd. Gjennombruddet for min del kom da jeg leste om fødselens forskjellige faser, jeg innså at det ikke er et døgn med pressrier:-)!! Jeg gikk på yoga for gravide.

 

Fra jeg kjente det var i gang gikk det nøyaktig 24 timer før han var ute. Han ble født i to-tiden, og det var ikke særlig vondt før ved 18-tiden den kvelden. Jeg slappet av hjemme, så tv, surfet på nettet etc. Ble litt styr når jeg skulle avgårde, vannet gikk, jeg kastet opp og klarte ikke time riene. Og ble avvist av Ullevål. Kom inn der jeg skulle føde med 8cm, begynte da og bli sliten men ikke så vondt. De siste 2cm er selvsagt vonde, men ikke de skrekksmertene mange vil ha det til. Jeg fikk litt akupunktur men ellers klarte jeg meg uten smertestillende. Pressriene er harde og tunge, men heller ikke avskrekkende. Og smertene er borte i det sekund ungen er ute:-)

 

Skjønner at noen innlegg her ikke vil overbevise folk med fødselsangst, men for alle de skrekkhistoriene som folk gjerne forteller, kan det være greit med noen som har fine erfaringer også:-)

 

 

[Anonym bruker]

Til hovedinnlegger:

 

Synes det er flott å lese at du fikk en fin fødsel og synes ikke det er noe provoseredne med innlegget ditt jeg! :-)

 

Men til anonym ovenfor meg her, du skriver:

 

"Kom inn der jeg skulle føde med 8cm, begynte da og bli sliten men ikke så vondt. De siste 2cm er selvsagt vonde, men ikke de skrekksmertene mange vil ha det til. Jeg fikk litt akupunktur men ellers klarte jeg meg uten smertestillende."

 

Du er klar over at du var HELDIG med fødselen din?

Er slett ikke alle som har like milde rier som du hadde - derfor synes jeg det blir feil å bruke uttrykk som:

"Ikke de skrekksmertene mange vil ha det til".

Høres jo ut som du mener at enkelte andre overdriver når de beskriver sine rier som grusomme fra f.eks 4 cm åpning..

 

Tror du at du har høyere smerteterskel enn andre eller?

Du klarer ikke å forestille deg at du faktisk kan ha hatt mye svakere smerter og rier enn enn andre kan ha hatt?

Selvfølgelig trenger man ikke smertestillende dersom man ikke har mer vondt enn at man klarer det uten - som i ditt tilfelle.

[Guldamedgull]

Synes det var flott at hun hadde en fin fødsel jeg og at hun taklet smertene så bra. Hører mange si det samme som henne!

Flott at du var heldig med fødselen din, og jeg håper alle blir like heldig med sin!

Tror ikke meningen med innlegget var å provosere noen som vil ha smertestillende eller som ikke taklet smertene like bra. Vi er forskjellige.

[Anonym bruker]

Guldamedgull

 

Vet ikke om du siktet til meg (anonym ovenfor deg) - men det jeg skrev var ikke rettet til HI :-)

 

Men reagerer litt på at du skriver at det handler om å takle smerter. Smertene er jo ikke like sterke hos hver person. Og nå snakker jeg ikke om smerteterskel.

Det handler ikke bare om hvordan man takler smerten, men om hvor sterk smerten faktisk ER.

Det er stor forskjell på smerten en får ved å få hugget av foten, og smerten en får ved å få saget av foten med en sløv sag.

Er den som får hugget av foten kjapt og vondt flinkere til å takle smerte en den som får saget av foten seint og vondt?

Selvfølgelig ikke - og like dumt blir det å påstå at en som har hatt en lett fødsel er flinkere å takle smerten.

 

 

[PrincessElisabeth]

Tror ikke den var retta til meg, men svarer allikevel:)

 

Jeg vet at enkelte av mine venninner kan overdrive, men selvsagt så er vi forskjellige og har smerteterskler som ikke er like også. Jeg vet at jeg tåler endel, og jeg brukte ikke smertestillende under fødselen fordi jeg er mer redd for nålestikk faktisk. Så epidural og akupunkttur var uaktuellt for meg;)

 

Jeg synes ikke smertene var like ille som jeg hadde trodd de skulle være, men jeg kjente dem ganske godt fra 8 om morgenen og utover, kom inn på sykehuset med 5 cm åpning, og derfra gikk de siste cm sent, men er ikke skremt av den grunn. Den første fødselen pleier å ta lengre tid enn den første. Jeg synes pressriene var de letteste riene ved hele fødselen, ja letteste å jobbe med iallefall. Min fødsel var ikke vanskelig som sagt, men vannet måtte tas, da hadde jeg ligget med pressetrang i nesten 4 timer og hadde pressrier i 2 timer, da vannet ble tatt måtte jeg vente på de to siste cm, og hadde pressetid på 5 min.

Hos meg bestemte jeg mye selv om når ungen skulle komme ut, kjente at hun var langt nede da jeg fikk beskjed om at jeg kunne presse, og dette er veldig individuellt, men for min del gikk dette flott.

Jeg var mest redd for smertene ved å presse ut ungen, men tro det eller ei, det var det jeg syntes var minst vondt av alt.

 

Som sagt er ikke dette noen historie for å skremme, og hvis dere vil kan dere ta en titt innom hjemmesiden til jenta mi, der ligger hele fødselshistorien, og bilder. www.piczo.com/baby011106

 

[Anonym bruker]

Jeg har høy smerteterskel - mtp den jobben jeg har så må man ha det. (jobber med voksne menn som daglig er veldig aggressive og utagerende dvs. skaller, slår, sparker osv)

 

Fødselssmertene mine i åpningsfasen var så intense og smertefulle at jeg tviler på det finnes sterkere smerter. Det å presse ut barnet var absolutt ingenting i forhold. Svei og brant ja, men langt i fra så smertefullt som riene.

 

Jeg har ei venninne som hadde en tøff førstegangsfødsel. Den varte i 24 timer og hun hadde grusomt vondt helt i fra 2 cm åpning frem til full åpning og var selvfølgelig totalt utslitt og ødelagt i kroppen..

Ved fødsel nr 2 kjente hun ingenting vondt i åpningstiden.

Hun begynte å kjenne sterke mensmurringer og hadde det i en times tid - så kjente hun at ungen begynte å presses ned i bekkelent. Hun ringte sykehuset, og 2 min etter at jordmor kom seg hjem til henne, fødte hun på badet. 5 min etterpå sto hun på beina og var i kjempeform!

 

Hun sier selv at hun bare har født èn gang. Hun regner nemlig ikke fødsel nr 2 som en fødsel engang - så lett var den.

 

Så ikke kom her med det smerteterskel tullet. ;-)

Når skal folk forstå at fødelssmertene faktisk er forskjellige fra fødsel til fødsel, og de som har hatt lette fødsler slutte å tro at det var deres egen "høye smerteterskel" som gjorde at de fikk en lett fødsel?

[PrincessElisabeth]

Først og fremst vil jeg bare si at det jeg skriver nå høres nok ille ut, og høres kanskje motsatt ut fra det jeg tidligere har skrevet, men som jeg skrev i det første innlegget så var det vondt(men hadde forventa verre enn dette) og åpningstiden min var mer enn lang nok for min del, men slik er de fleste førstegangsfødende, tar litt tid.

 

 

Folk sier at fødselssmertene er de verste man kan ha, og det nærmeste en mann kan komme til å kjenne noe liknende er ved nyresten(har jeg hørt da).

 

Mange tror jo at det å presse ut barnet er det verste med fødselen, men de aller fleste mener at åpningsriene er de verste, noe jeg skriver under på

 

Synes den påstanden din er litt kjip egentlig, for jeg vet at jeg har høy smerteterskel, selvsagt hadde jeg vondt, slik som alle andre som føder. Jeg gikk 3 dager med rier, og åpningsrier i over 24 timer. Jordmoren jeg prata med sa at jeg hadde ingen dramatisk fødsel, men at riene mine var intense og at hun var imponert over at jeg ikke hadde smertestillende.

Alle vet at fødslene er forskjellige, og det er en viktig faktor når man faktisk er skremt av første fødselen. Mye ligger på ens egen smerteterskel, om man vil ha smertestillende eller ei mener jeg. Jeg har aldri sagt at smerteterskelen har noe med hvordan hver enkelt "klarer" fødselen, men jeg mener fortsatt at det spiller en rolle hvor mye hver enkelt tåler av smerte når det kommer til fødsel og smertestillende.

Jeg sier jeg har hatt en lett fødsel fordi jeg ikke hadde noen komplikasjoner, jeg kunne bestemme mye selv(selvsagt ikke smertene eller åpningstiden, men pressetiden bestemte jeg selv). Jeg var utslitt da fødselen starta pga de altfor godt kjente tissepausene om natta for gravide. De siste 3 ukene sov jeg toppen 1 time i døgnet pga minst 15 tissepauser i løpet av en natt.Så da vi kom inn på sykehuset hadde jeg ikke sovet noe på 3 døgn. Og jeg kan si helt sikkert at hadde jeg turt hadde jeg tatt epidural i starten for å få sove litt, men nå tørr jeg ikke det. Enkelt å greit ei pyse mot nåler som tåler smerte;)

 

Skriver ikke i sinne, vil bare si deg at det å si at vi som har hatt lette fødsler må slutte å tro at det er vår høye smerteterskel som har æren for det, for FOR MIN DEL så har den stor ære i at jeg klarte det uten smertestillende. Så ikke alle faller under påstanden din:)

[Anonym bruker]

Det at "folk" sier at fødslesmerter er den vondeste smerten man kan ha stemmer for noen - men slett ikke for alle.

Det er ikke alle som har sinnsykt vondt, og noen har helt forferdelig vondt.

 

 

Ingen CTG maskin kan måle hvor sterke smerter man har, den måler kun hvor godt riene jobber med livmoren (god, middels, dårlig).

Så hva jormoren din baserte det på når hun sa at du hadde intense smerter, det vet ikke jeg.

Det er meget mulig at du har høy smerteterskel, det har jeg også.

Men hvordan du kan påstå at det bare har med smerteterkslen din å gjøre, det at riene dine ikke var vondere enn de var skjønner jeg ikke.

Når du sier at riene var vonde men at du hadde forventet verre, så tvile rjeg sterkt på at du hadde like smertefulle rier som enkelte andre har.

 

Tror du at riene er like i intensitet hos alle fødende, og at grunnen til at noen ikke kjenner noe som helst vondt før de har 8-9 cm åpning beror på smerteterskelen til vedkommende?

Da mener du vel at de som ikke har menssmerter når de har mensen har høy smerteterskel, og de som har kraftige menssmerter har lav smerteterskel?

Hvis 10 kvinner blir slått i hodet med den samme hammeren like hardt men reagerer forskjellig, kan man begynne å snakke om smerteterskel.

 

Jeg sier ikke at du ikke var flink under fødselen din, og at du ikke hadde vondt - og jeg er helt med på at smerteterskeln spiller en rolle særlig mtp hvor mye en orker å holde ut.

Men å tro at hovedgrunnen for at du ikke hadde det vondere enn du hadde var pga smerteterkslen din... den er jeg ikke med på.

Hadde vært enig hvis det var vitenskapelig bevist at alle rier er like for alle kvinner.

Men du får leve i din tro, så får jeg leve i min.

 

Jeg er heller ikke sint :-)

[Anonym bruker]

Vil også legge til at jeg nesten ikke sov de siste 2 ukene før fødselen startet pga sterk hodepine. Fødselen min varte i 23 timer fra første ri, og de startet med 5 min mellomrom. Fra 4 cm åpning gikk det 12 timer. Da var det 1 min mellom riene og de var så smertefulle at jeg ikke klarte å gråte eller si et eneste ord om jeg så hadde villet.

Jeg brukte heller ikke epidural selv om jeg ble tilbudt det, fordi jeg var livredd for å skulle miste pressriene og måtte ha hjelp til å få ut ungen og revne stygt. Hadde det ikke vært for det hadde jeg tatt i mot epidural så fort som mulig. Her kan en gjerne si at min evne til å takle smerter spillte en stor rolle for at jeg klarte det og at jeg jobbet godt under en slik ekstrem situasjon, men det har lite med selve smerteterskelen å gjøre.

 

Mulig vi misforstår hverandre, og at det er det du også mener når du snakker om smerteterskel? At du har god evne til å utholde smerter?

 

Jeg mener iallfall at 2 personer kan ha totalt ulik riesmerter men likevel ha like høy smerteterskel.

[aanonym]

Skjønner ikke helt hvorfor det er noen bragd å føde uten smertestillende? Blir fødselen bedre uten?

[Anonym bruker]

*cindy*

 

Jeg synes iallfall ikke at det er noen bragd å føde uten smertestillende.

Er jo heller ikke alle fødsler som er så vonde at en behøver smertestillende en gang. enten fordi den ikke var spesiellt lang eller fordi riene ikke var spesiellt smertefulle.

 

Er som regel fødsler der det er seteleie eller hvor fødselen er langdryg de (jordmødrene) anbefaler epidural.

 

For min del så turte jeg ikke å få epidural - var livredd! Hadde skikkelig angst i svangerskapet for å revne stygt under fødselen. Men utenom det, så gleda jeg meg til å føde/få møte barnet mitt.

Da riene var så vonde at jeg trodde ryggraden skulle brekke i to og det var 1 min mellom spurte jeg tynt om jeg kunne få petidin, men det fikk jeg ikke fordi fødselen var kommet så langt. Helt jævlig å ha det så vondt så sinnsykt mange timer som jeg lå uten å tørre å få epidural.

Ser ikke på det som noen bragd at jeg fødte uten epidural, ser tilbake på det med bitterhet over at ikke jordmor tok kontroll og insisterte på at jeg skulle ha det. Hun spurte en gang, jeg sa nei, hun sa "neivel."

Jeg var ikke i stand til å vite mitt eget beste i den tilstanden jeg var i...

 

Tror mange får fine fødelsopplvelser nettopp pga at de SLIPPER å ha kjempevondt så lenge. Epidural er flott oppfinnelse for de som ønsker å ha det

[PrincessElisabeth]

nå husker jeg ikke halvparten av alt jeg hadde tenkt å svare på men tar det litt etter litt:)

 

Jeg mener ikke at smerteterskelen har alt å si, men jeg mener at den spiller en rolle under fødselen. Jeg vet at pga at jeg har en høy smerteterskel så takler jeg bedre smerter enn mange andre.

Grunnen til at jeg trodde det skulle være så ille var pga noen venninner(som nevnt i det første innlegget) som fortalte mye fra deres, om hvor jævlig de hadde hatt det osv. hun ene presterte med å si at hvis hun hadde hatt en pistol der og da hadde hun skutt seg, så ja jeg satt og venta på at jeg skulle komme til det punktet. Etter å ha lest mange fødselshistorier så danna jeg meg en "tidslinje" over smertene og cm og forventa at jeg skulle ha det utrolig ille. Jeg nådde aldri punktet hvor jeg ønska meg en pistol da, som sagt.

Om man har menssmerter eller ikke har jo ikke noe med smerteterskelen å gjøre, det er vel hvor kraftige vs hvordan man takler det som definerer det.

Jeg for min del er vel kjent med sterke menssmerter, så da jeg fikk rier så var det først i midten av min fødsel jeg fikk de samme smertene, men nå skal det også sies at riene mine startet svakt og ble gradvis kraftigere. Som jeg skrev i innlegget hvor jeg svarte deg så sa jeg at smerteterskelen ikke er det som teller, men den har jo noe å si hvordan man takler smertene. Det jordmoren sa på samtalen min var utfra fødselsskjemaet hun så på og riemålingene. Hun vet jo selvsagt ikke om smertene mine var verre eller mildere selvsagt, men hun sa utfra det hun leste på skjemaet. Og for min del så var dette et kjempe komliment. Det å føde uten smertestillende var et mål for meg, men ingen bragd. Jeg skal ærlig si at jeg var stolt over å ha klart det, og syntes selv at jeg hadde gjort en god jobb.

Men vil fremheve at det hadde aldri vært noe nederlag i å ha epidural, og jeg personlig undervurderer ikke noen for at de vil ha smertestillende.

 

Husker ikke mer nå så må nesten bare ta dette for et kort svar, som ble veldig langt;)

[Anonym bruker]

PrincessElisabeth

 

Venninnen dine kan faktisk ha hatt mye sterkere smerter enn hva du hadde, og derfor ønsket seg en pistol for å ende det hele.

Hadde du fått de samme riene som de gjorde, så er det mulig du hadde følt det samme som de; at du gjerne ville hatt er pistol selv.

Det virker på meg som at du ikke vil vedkjenne at riene kan være like forskjellige som det er å ha mensen; noen har ikke vondt, noen har litt vondt, mens andre igjen har sinnsykt vondt. At det derfor ikke handler om hvordan man takler menssmertene/riene - men faktisk om hvor smertefulle de er (ikke hvordan enhver person opplever de).

Du sier selv at du er kjent med vonde menssmerter men at dette ikke har noe med smerteterskel å gjøre...blir ikke dette litt selvmotsigende? Ville trodd det betydde at du ikke takler menssmertene dine og at du har lav smerteterskel, mens at de som ikke har menssmerter egentlig takler menssmertene (som de ikke har hehe) mye bedre enn deg og har høyere smerteterskel?

JEG mener jo selvfølgelig ikke det, forid jeg vet at det at noen har ikke vondt og andre har vondt avhenger av alt utenom ens smerteterksle, men må nesten spørre deg i og med at du sier at du ikke fikk mer vondt enn du hadde under fødselen pga smerteterkslen din ;-)

At du ikke fikk menssmerter før i midten av fødselen som så ble vondere etterhvert, men aldri så vonde at du heller ville dø forteller litt om hvor milde rier du hadde og at du derfor var heldig.

 

Evnen til å holde ut/takle smerter er svært forskejllig fra person til person, helt sant. Dette handler nok en del om viljestyrke og det tivler jeg ikke på at du har. En annen person hadde kanskje villet hatt epidural under fødselen din fordi hun orka ikke å ha vondt.

Men som sagt tidligere så kan en ikke snakke om smerteterskel (altså hvor sterk smerte en har) før en vet at 2 personer har gjennomgått den samme smerten. Og eneste måten en kan gjøre det på er som jeg nevnte med hammer eksempelet: Slå begge i hodet like hardt med samme hammer og se hvilken reaksjon de to har. Er reaksjonen forskjellig så betyr det at den ene har høyere smerteterskel enn den andre.

I og med at fødselsrier ikke kan måles på en maskin, så kan en heller ikke påstå at grunnen til at man ikke syntes fødselen som man hadde var så veldig vond, var pga ens høye smerteterskel.

Man skal derfor være veldig forskiktig med å sammenligne hverandres fødsler i den tro at andre som sier de hadde helt forferdelige smerter har lav smerteterksel - bare fordi man selv var så heldig å ikke hadde slike smerter.

 

Det var det jeg trodde, at jordmoren din sa det hun sa ut i fra CTG målingene. Rart at enkelte jordmødre vriker å tro at jo kraftigere riene slår ut på CTG målingene, jo sterkere smerter må en ha.

 

Og som jeg sa tidligere; selvfølgelig var du flink under fødselen din og du fortjener ros av jordmor og skal være stolt.

Det fortjener alle som har født, selv om noen har det tøffere enn andre

:-)

 

 

[PrincessElisabeth]

Jeg har jo aldri sagt at jeg har betvilt venninnen min for smerter, men med det sagt kjenner jeg henne ganske godt, og det er ei dramaqueen.Jeg sier ikke at hun dikter, men hun er flink til å overdrive sine egne hendelser. Nå får jeg vel pepp for at jeg skrev dette også, men det er det som er sannheten og har nok av historier fortalt fra flere sider hvor hennes alltid er mer dramatisk enn andres.

 

Men det virker ikke som du oppfatter alt jeg skriver i svarene, for jeg har da skrevet mange ganger at fødsel og rier er like individuellt som fingeravtrykk.

 

Helt ærlig tror jeg du misforstår litt hva jeg sier med alt dette smerteterskel-greiene, eller kanskje jeg misforstod ditt føste innlegg.

Jeg mener akkuratt det samme som deg når du bruker hammer-eks. Og har aldri sagt at man kan sammenligne to fødsler(selv om det forekommer hele tiden). Eneste jeg har sagt som jeg har stått ved er at jeg mener at smerteterskelen til hver enkelt person har noe å si under fødselen. Men selvsagt er det også viktig hvordan personen takler smertene, man kan jo ha lav smerteterskel og takle smerter kjempebra. Skjønner?

 

"At du ikke fikk menssmerter før i midten av fødselen som så ble vondere etterhvert, men aldri så vonde at du heller ville dø forteller litt om hvor milde rier du hadde og at du derfor var heldig."

 

Hvilket grunnlag har du at for å si at jeg har hatt det lett? Høres nok sur ut(er ikke det altså), men ble litt paff da jeg leste dette for jeg har slitt med menssmerter siden jeg fikk mensen. Jeg har vært hos lege og fått smertestillende pga kramper i ryggen og magen de tre første mensdagene. Så når du da sier hvor "lett" fødsel jeg har hatt i forhold til andre

utfra at jeg fikk menssmerte-liknende rier mot midten(midt på natta og vi dro til sykehuset på morgenen)av fødselen og at jeg aldri ønska å dø...

Det å ville dø er vel like individuellt som riene selv, slik jeg ser det er iallefall ønsket like eget som alt annet ved en fødsel;)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

 

"At du ikke fikk menssmerter før i midten av fødselen som så ble vondere etterhvert, men aldri så vonde at du heller ville dø forteller litt om hvor milde rier du hadde og at du derfor var heldig."

 

Det jeg mente med dette var at du sa at du hadde forventet mye sterkere smerter enn du hadde...og en person som kan si det, har ikke hatt så vondt at hun heller ville ha dødd. Det sier seg vel selv? Det betyr ikke at du ikke hadde vondt, men det betyr at du ikke hadde grusomt uutholdelige smerter (som man har når man heller vil dø)

At du velger å mistro venninna/tror at hun overdriver smertene ved fødsel fordi hun til vanlig er en dramaqueen, får så være - er enig at det blir litt sånn "ulv ulv" fra venninna di si side - for hun blir jo ikke trodd nå pga at hun til vanlig overdriver hendelser.

For alt vi vet så hadde hun ikke så grusomt vondt, og sier det hun sier kun fordi hun liker å overdrive.

Men tenk hvis hun hadde grusomt vondt, og slett ikke overdriver i dette tilfelle? Da kan hun faktisk ha hatt sterkere smerter enn deg, ikke opplevd de mer smertefulle - men rett og slett hatt sterkere smerter. Men det kan en aldri vite uansett (skjønner at du er skeptisk basert på hennes forhistorie)

 

Ang menssmerter så har Jeg også sterke menssmerter slik at hele ryggen og magen kjennes ut som at noen har tatt en jernhånd inni der og vrir rundt - nedover lårene osv. Bruker sterke smertestillende, klarer ikke å fungere uten disse når det er på det verste. (ligger sammenkrøket i en ball). Så jeg anser ikke menssmerter som lite vonde, men de blir peanuts sammenlignet med MINE åpningrier er de menssmertene jeg beskrev at jeg har.

 

 

Eks: En person som sier at hun hadde mensmurringer (ikke smerter) i 1 time, dro på sykehuset fordi hun begynt å blø, (ikke pga smertene) og kommer inn med 9 cm åpning. Føder et barn 30 min senere.

Mener du denne personen ikke hadde vonde rier fordi hun har høyere smerteterskel og takler smertene bra? Eller er du enig i at vekommende faktisk hadde smertefrie rier?

Hvis du er enig i det siste så skjønner vi hverandre, men bare ordlegger oss forskjellig :-)

 

 

[aanonym]

Jeg er ikke sikker på om det er noen god løsning at jm "tar kontroll" og gir smertestillende mot den fødendes uttalte ønsker. Jeg måtte "krangle" meg til epidural, forferdelig å måtte argumentere når du er i store smerter og er utslitt i tillegg.

 

Jeg fikk forresten både epidural, saltvannspapler og lystgass - ingenting fungerte. Epiduralnåla knakk, det oppdage det først etterpå.

[PrincessElisabeth]

Endelig ser jeg at vi møttes på det vi prøvde å si:)

 

Godt at du ser hvorfor jeg er skeptisk, og jeg mener absolutt ikke at hun ikke har hatt vondt, for alt jeg vet så hadde hun det forferdelig.

Tingen med hennes fødsel er at hun fortalte noe som for enkelte er en helt normal fødsel, hun fortalte at hun hadde fått ut hodet og det stod i åpningen, hun sto over en rie og da mente hun at ungen hennes hadde holdt på å dø pga dette. Hun fikk visstnok epidural rett før pressriene og under pressriene, sier hun selv, men jeg fikk beskjed om at epiduralen ikke blir satt rett før pressriene...men men

[aanonym]

Dette er ingen debattside for ks eller ikke, dette er et debattforum om fødselsangst!

[aanonym]

Bare til det der: Storebror sto fast noen minutter like før åpningen. Det er inn i h..... vondt! Etter over et døgn med sinnsyke smerter og nesten 2 timer med pressrier så er det bare den der smerten jeg klarer å "skille ut" nå jeg tenker tilbake på fødselen! Og det er veldig belastende for barnet å stå fast sånn, fikk jeg forklart.

 

Epidural kan settes lenge før pressriene, tror man må ha min 3 cm åpning!

[Anonym bruker]

PrincessElisabeth

 

Så bra at vi forstår hverandre - endelig hihi :-)

Setter veldig pris på at vi kunne ha en diskusjon rundt et så ømtåelig emne uten at en blir usaklig og ekkel mot hverandre!

Ang venninnen din så kan jeg ikke uttale meg for jeg har ikke sett fødselspapirene mtp om det er tilfelle at barnet holdt på å dø (fikk oksygenmngel eller for høy/av hjertefrekvens), men jeg synes jo det er litt rart at hun fikk epidural rett før og under pressriene. Etter som jeg har lest så bruker de jo å skru epiduralen AV før pressriene starter for at man skal klarer å jobbe med pressriene. Er som regel kun ved seteleie de automatisk gir spinal eller epiduralbedøvelse ved pressriene.

Hvis hodet til barnet ble stående veldig lenge i åpningen uten å hverken gli inn eller ut så skjønner jeg at det må ha føltes veldig vondt i selve vaginalåpningen. Men trodde kanskje at epiduralbedøvelsen bidro til at hun ikke skulle ha kjent så mye til det (i og med at hun sier hun fikk epidural før og under pressriene) Hmm..