Ikke helt tipp topp (langt)

[Sommerfuglmage]

Er det flere enn meg som ikke synes alt er så tipp topp hele tiden? Jeg har ca.100 dager igjen til termin, og det er noen dager jeg er veldig usikker på om jeg kommer i nærheten av så langt. Jeg føler det skal så små ting til før det virker inn på dagsformen nå. Dårlig søvn en natt, for eksempel, eller at jeg er aktiv og deltar på noe som varer mer en to timer. Plutselig kan jeg nesten ikke gå en dag, det meste er vondt, og det trykker liksom nedover. Da blir jeg redd. Andre dager går kjempefint og jeg føler at dette skal nok gå bra. Liker bare ikke de redde dagene.

Jeg forsøker å ta lappen nå før tvillingene kommer. Sist uke hadde jeg sikkerhetskurs på vei. Da kjørte jeg hele dagen i to dager ( byttet på med en annen i bilen), etterpå kjentes ingenting bra ut, og hele helgen var jeg helt skutt. I natt har jeg sovet godt og alt kjennes bedre igjen. Føler liksom at alle andre håndterer dette mye bedre enn meg.

Fordi jeg bor øde innebærer dager hvor jeg har kjøretimer at jeg bruker hele dagen for å få hatt en dobbeltime. jeg blir så sliten, og da blir jeg så usikker på om dette er noe jeg burde gjennomføre eller ikke.

Foreløpig er det så langt mellom kontrollene også, 6 uker mellom. Det er lengre enn det noen gang var med den første datteren min. Er vanligvis ikke så sutrete, men jeg føler meg utrygg og usikker. Vil jo så gjerne velge alt til beste for barna.

[elton]

Ønsker deg bare god bedring.

 

Og du må oftere kontroller!!!! jeg hadde 2. hver uke til uke 20 så hver uke.

 

Be om oftere kontroller!!!

[Gjest]

Hei du!

Det er nok mange som har det som deg, men det er nok et litt "tabu" tema og formidle for mye negativt. Man er redd man skal oppfatte som sytete, samt at man føler seg unormal, da man i utgangspunktet skal være så fordømt lykkelig når man går gravid. Kroppen din går igjennom en enorm prossess og hormonene har sin egen krig - slik at det du opplever er helt normalt. Har dager selv hvor jeg plutselig kan føle meg veldig nedfor og har lyst til å begynne å grine, uten at jeg vet hvorfor - mens jeg dagen etter er i toppform og ser tilbake på deppingen min med stor forundring. Er slitsomt i seg selv å være ustabil og ikke "kjenne seg selv" som man normalt sett gjør. Hold ut!!!! Dette kommer du til å klare, bare du selv forstår at det du gjennomgår er noe av det mest krevende du kommer til å gå igjennom i livet. Jeg har ca 59(ca 40 pga tvillinger) dager igjen og har dårlig samvittighet for at jeg stadig ønsker at tvillingene skal komme snart, slik at jeg kan "bli meg selv" igjen. Ønsker jo egentlig å gå lengst mulig, slik at barna får et best mulig utgangspunkt her i livet. Kan du ikke prøve å få noen til å hjelpe deg med å tilrettelegge de dagene hvor du har en del å gjøre (feks kjøretimer etc) Slik at det blir litt lettere for deg. Er dumt hvis du kjører deg selv ned på felgen før fødsel, slik at du må betale en stor pris for dette etter fødsel.(fødselsdepresjon etc) Hva er vel et sertifikat verdt da??? Vær litt egoistisk nå og ikke tenk så mye på hva "alle" rundt deg forventer av deg akkurat nå. Du kjenner deg selv best og du har ansvaret for deg selv både fysisk og psykisk. Ta signalene fra deg selv alvorlig og ikke press deg selv akkurat nå. Når du klarer å gjøre dette med god samvittighet er mye gjort tror jeg. Håper du får det bedre fremover:) Stor klem

[Coria]

Tror dette er helt normalt! Jeg var på mitt aller verste i uke 28. Da føltes det som at det var så utrolig lenge igjen, og jeg skjønte ikke hvordan det skulle gå. I tillegg drev alle og spurte om jeg ikke skulle føde snart (jeg hadde veldig store tvillinger i magen også!). Heldigvis hadde jeg en lege som var flink til å sjekke ting (som de ikke var på sykehuset), så tok blodprøver og fant ut at jeg manglet vitamin b12 og jern. Etter at jeg fikk det i meg, ble jeg klart bedre. Så sørg for at de følger det opp litt ekstra.

 

Om du bør ta sertifikat eller ikke, må du selvsagt vurdere selv. Det høres jo ut som en lur ting å gjøre før fødsel, men bare hvis du orker! Prioriter de tingene du synes er viktigst, og innse at resten av tiden bør du bare ligge på sofaen og slappe av. Jeg tror ikke man kan forvente å orke så veldig mye som tvillinggravid. Og sett deg mål om at du bare må komme deg til uke 32, og så 34 osv. Jeg var så sikker på at jeg kom til å gå til termin selv, så jeg hadde sett for meg at bare jeg kom til uke 36, skulle jeg sette meg på sykehuset og gråte meg til å bli satt i gang. Heldigvis møtte jeg en lege som syntes tvillinger på 3 kg i uke 36 skulle ut, så de ble født den uken.

 

Slapp av, ta vare på deg selv, be om hjelp og gled deg til babyene er ute av magen! Det tar faktisk slutt :-)

[emlyn]

Hei sommerfuglmage,

 

for det første synes jeg du skal gå til hyppigere kontroller! Er du ikke 50/50 hos jordmor/gynekolog? Eller er det bare gynekolog? I så fall bør du bestille time hos jordmor også! Pass på at de timene kommer i mellom de timene du har hos gynekolog. Særlig siden du føler det som du gjør. Du kan jo alltid ringe til lege el. jordmor og be om en time, det sier de ingenting på.

 

Jeg skjønner hva du mener. Det spørs om du ikke må innse at du faktisk er temmelig redusert og skru ned forventningene til deg selv mer enn du gjør? Jeg holder vanligvis et turbotempo, men nå har jeg bare måttet forstå at det er unntakstilstand en stund. Blir jo sliten av en tur på butikken. Det er selvsagt ikke lett når du har en datter fra før, er du alene om henne eller har du en samboer/mann som kan trø til?

 

Pass på deg selv, og ikke gjør mer enn høyst nødvendig. Sørg for at du får nok mat og nok søvn. Gå til jordmor og snakk med henne om det du tenker på, så får du helt sikkert bedre oppfølging!

 

Og JA - jeg tror vi alle har sånne dager som du beskriver... i alle fall har jeg også dager hvor jeg blir fullstendig overveldet!

[Sommerfuglmage]

Det er så godt å høre at noen forstår. Det er nesten så man må gråte litt over at dere er så snille også. Noen valg er så veldig vanskelige å ta, men jeg skal ringe Ahus i morgen og be om å få komme inn på en ekstra kontroll. Da føler jeg meg sikkert bedre etterpå. Om en måned skal jeg prøve å ta lappen, går det er det fint, og går det ikke blir det ikke flere forsøk før barna har kommet vel til verden.

I dag var jeg og kjøpte garn til dåpskjolene. Jeg og mamma skal strikke en hver. Gleder meg litt til å gå igang:) Takk for at dere er her, det gjør kneikene litt lettere å komme over.