Nåsliter jeg fysisk og psykisk, er det flere med meg?

[mette69]

Heisan

Nå sliter jeg fælt både fysisk og psykisk. dette er mitt 2 forsøk og denne gangen synes jeg det er verre enn 1 gang. Jeg er redd og gruer meg til alt egentlig. Jeg er nå 5 dag med hormoner og jeg klarte å bruke sprøyta feil sil i 2 dager har jeg fått i meg dobbel dose gonal f og jeg ble dritredd for overstimulering og det å kanskje tukle for mye med hjernen min.

Jeg gruer meg til å reise og nå føler jeg at jeg lurer litt på: hva i huleste er det jeg holder på med! selv om jeg ønsker barn, er blitt 38 år så sliter jeg fælt. Er det normalt å tvile eller er det bare meg?

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære Mette.

 

Først...

Dette går nok helt fint angående medisin skal du se.

Det å uroe deg er du nok helt sikkert ikke alene om heller,

og jeg tror faktisk dette er en kvinne ting.Uten at jeg mener det negativt altså.Håper og tror at dette skal gå helt fint for deg,og sender gode ønsker din vei.Selv har jeg tippet over på rugedag 11,og siden du har vært igjennom runden en gang før så vet du vel hvordan mine dager er for tiden.Det ene øyeblikket er jeg høyt oppe,det neste langt nede.

Jeg har for øyeblkket kommet frem til at jeg tillegner alle symptomer til medisinene. )

 

Ta vare på deg selv Mette,

god klem fra

[Nille40]

Hei! Og en liten klem til deg!

Ja, da! Her er det flere som sliter. Det er tungt å være til IVF behandling, og jeg er helt med på hvordan du har det. Jeg er ferdig med 1. forsøk, skal settes opp til 2.

Jeg var skikkelig nede i kjelleren da dette forsøket endte negativt, men sorgen jeg følte da jeg vurderte å slutte med forsøk, ble helt uutholdelig. Da var det tross alt bedre å klamre seg til håpet om at det var mulig å lykkes.

Ta en dag av gangen og prøv å ikke stresse er mine råd.

Pass på deg selv og lykke til videre! )

[girl 72]

heia mette69

 

Det er normalt å ha det sånn som du. Har vært gjennom 4 forsøk og er blitt en mester å sette sprøyter. men i begynnelsen sto jeg og skrek som en unge og var vældi redd for hver sprøyte.

 

Jeg har tenkt mange ganger ka det er det jeg holder på med? har hatt mange tunge stunder og mange tårer men man klamrer seg til håpet?

Er selv 34 ser du er 38, har jeg hatt barn fra før ville jeg aldri gått gjennom denne prossesen igjen. så jeg klamrer meg til håpet om at gullungen ligger i magen min nu og da blir det aldri mere ivf.

 

Det er en psysisk for de aller fleste så det er du ikke alene om vænne.

 

Lykkeklæm fra mæ