Angst eller alvorlig syk??

[Goodbye Kitty]

De siste mnd har jeg gått med konstant kvalme, nummen, slapp eller en slags nervøs følelse i begge armer og begge bein.. følt me generelt dårlig ellers også. trøtt og slapp. Vært hos legen å tatt mange blodprøver, men de viser at alt er bra. også tatt ul av magen. det er også noe rart med øynene mine..akkurat som jeg ser litt dårlig, ikke dobbeltsyn akkurat, men noe rart er det. Er litt rød på begge øyne også. Jeg er livredd for hjernesvults foreks. men tok mr av hjernen i slutten av desember. Kan ikke fått noe så forrt med så store symptomer vel? Skuldre og nakke er helt stiv. går til behandling. Matlysten er veldig god, og har ikke tatt av noe..

Så kommer det som kanskje er tegn på noe psykisk. etter jeg fødte for 9 mnd siden, har jeg vært veldig redd for å at noe skal skje med meg, mannen min eller babyen vår. ulykke, sykdomm eller død. Jeg var også redd i svangerskapet på at noe skulle skje. tenkte hele tiden at jeg aldri skulle lykkes..Taklet ikke når mannen min reiste på jobb offshore..bare gren og gren. sånn har det vært i mange år. bekymrer meg mye, spesielt for fremtiden og det som skjer etter døden.. Rett etter fødsel hadde jeg bilder foran øynene, der jeg var redd jeg kunne skade babyen min, tenk om jeg mista kontrollen osv.. men ikke sånn lenger nå.

Kan det være generalisert angst jeg har, at det er derfor jeg er kvalm og føler meg nummen?? legen tror kanskje det, og har gitt meg cipralex. Bare tatt de i 11 dager,så kan vel ikke forvente noe effekt ends heller¨..Vært trøtt av medisinen. Legen sier han vil fortsette å uttrede meg fysisk også..Jeg er så redd jeg er alvorlig syk..Men tenker siden maytlysten er god, er det kanskje ikke det..

Noen som har erfaring med dette, og vil skrive litt om dette?

 

[Anonym bruker]

Kan godt være angst. Det har jeg og jeg føler meg helt forjævlig syk til tider. Særlig med de tilleggssymptomene kan det virke som angst, evt en depresjon. Og for å ha det sagt; jeg har hatt ekstremt alvorlig depresjon, men normal matlyst. Cipralex begynte å virke på meg etter ca en måned.

[Anonym bruker]

Hei på deg. Du sier du har noe rart med øynene.. Er det en slags hvit prikking/uklart syn det er snakk om? Opplever dette selv.. Det du skriver er som om jeg skulle skrevet det selv, får i tillegg en følelse noen ganger av at noe fælt kommer til å skje. Ps. har angst, høres ut som du også har det. Går på samme medisiner som deg, de hjelper etter ca 14 dager.. håper ting ordner seg for deg:)

[Anonym bruker]

Moren min slet med angst et halvt år etter fødselen. I dag mener forskerne at slike tilstander er knyttet til hormonforandringer. Jeg fikk p-piller med høyt østrogennivå en gang, og fikk plutselig angst. Ble helt hypokonder, trodde jeg hadde hjernesvulst og diverse. Hadde sånn guffen katastrofefølelse. Gikk over da jeg sluttet på pillene og kom i normal syklus igjen. Fortalte dette til jordmor ifbm graviditeten nå, og hun sa at dette hadde hun hørt om dør. Men vet ikke om norske leger er de beste på behandling av hormonrelatert angst og depresjon. Amerikanerne har kommet mye lenger. Et tips er å søke litt på internett. I USA finnes det til og med en egen klinikk for dette. Det skjer mye med kroppen under graviditet og etter at vi har født. Ammehormonene kan også spille deg et puss, enkelte opplever forandringer under eller etter at de har sluttet å amme.

Så: Jeg er mer tilhenger av hormonkartlegging med evt hormonbehandling, alternative behandlingsformer som homeopati (har svært gode erfaringer med dette selv), elelr tankefeltterapi (tft.no).

Utfra historien din tror jeg bestemt ikke du er fysisk syk.

[Heidi30]

Hei på deg!

 

Jeg har det sånn som deg og er redd det ernoe alvorlig medm eg også. jeg er i 10 uke av min andre gravidtet. Møtte veggen i oktober og fikk da angst og depresjon. Prøvde å slutte med cipralex en ukenå da fikk jeg tilbakefall så jeg kan ikke slutte på dette enda. Derfor måtte jeg begynne igjen satt å gråt en hel dag i gårjeg. I dag føløer jeg meg elendig og sliten og ikke lyst til noe....aner ikkeom jeg har gjort det riktig med å velge barnet om barnet får det bra i min mage når jeg har det så vondt.....uansett...vil bare si jeg føler med deg har det på samme måte og trorm ange med oss også hardet. Skjønner ikke grunnen jeg det skremmer meg...hvorfor det ikke gir seg.....

[julyen]

Hei For meg høres det ut som du er veldig sliten og at du derfor har noe som kalles "øye migrene" som kan gjøre deg kvalm osv..

Du kan finne mer informasjon om det på internet, ikke noe farlig

 

[Anonym bruker]

Jeg har også ofte sånn sug, men øverst i magen. Det kan til og med komme når jeg ikke føler meg engstelig. Har mye stive muskler og diverse andre ting. Føler meg som en skikkelig hypokonder, tør ikke spørre legen om alt pga er redd han skal le av det og avfeie meg. Er ikke gravid men skal liksom prøve å bli det. Er livredd for at alt skal forverre seg.

[Tamline]

Å guri malla! Det er akkurat som om det er jeg som har skrevet dett einnlegget...jeg har det AKKURAT sånn som du beskriver...kan man ta cipralex når man ammer da? Har brukt det før...

[benki]

Hei!

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har en datter på 2,5 år og for nesten ett år siden, nesten over natten, ble jeg livredd for døden! Klarte ikke å slutte å tenke på den... var livredd for at alt bare skulle bli svart, dette gjorde at jeg ble deprimert i en periode. Klarte liksom ikke se glede i noe, for alt skulle jo forsvinne likevel.Tenkte på alle slags sykdommer og kjente etter på alle symptomer. Kroppen satt seg helt i vrang og jeg fikk stadige kramper i beina og alle musklene var ømme. Noen dager hadde jeg synsforstyrrelser og svimmelhet og hadde ofte trykk i brystet, hjerteklapp og pustevansker.

Etter 2 mnd oppsøkte jeg en kineseolog som jeg visste flere hadde hatt god effekt hos.

For min del dreide det seg om å finne årsaken for angsten. Jeg har alltid tenkt at jeg har hatt en helt grei oppvekst og et okliv forøvrig. Jeg har det kjempfint med sambo og barn, men har hatt et samboerskap bak meg som ikke var så bra. Etter noen timer hos kineseolig kom det mer og mer opp av ting som jeg ikke tenkte på, men som underbevisstheten protesterte på.. den snakker til oss gjennom angst.. det er en brems når man kjører seg for hardt eller fortrenger følelser!

Det at jeg fikk masse frykt for døden osv er kroppen sin måte å få oss til å endre fokus på... så kan man velge om man vil gå rundt å fortsette å være redd eller om man vil ta fatt i det. Jeg har tatt kampen uten tabletter. Til tider har det vært jævlig tøft fordi de fysiske symptomene blir så sterke, men det har også hjulpet meg til å finne meg selv og hva jeg ønsker for livet mitt... hadde jeg tatt tabletter for å bli bedre tror jeg at jeg hadde gått glipp av mye av den personlige utviklingen jeg har hatt.... Men jeg er heldig og har en unik kineseolog som er fantastisk på angst... og skal man mestre angsten uten tabletter må man ha en dyktig terapeut!!

 

Det er helt jævlig å ha det sånn som du har det nå! Hvis det er noen trøst er jeg nå nesten bra igjen, men det har tatt et år. Selv om du går på tabletter ville jeg fått annen hjelp i tillegg, hvis ikke er faren for tilbakefall veldig stor!!

 

Sender deg en klem og lykke til=)