Gå til innhold

*hjertesukk*...hormoner, hormoner, hormoner...


Anbefalte innlegg

Er det en ting jeg er ganske sikker på at jeg IKKE kommer til å savne med å gå gravid så er det alle hormonene som raser rundt i kroppen min og gjør meg rett og slett huggærn! Synes det er slitsomt å være så emosjonell uten at jeg egentlig mener det.

 

I går for eksempel. Vi holder på å pusse opp et gammelt hus og nå har det vært noen strevsomme uker med tapetsering og maling. samboeren min kommenterte at det hadde kommet endel bobler et spesielt sted på tapeten og jeg klarer å prestere å sette meg ned å gråte!! Han skulle jo da selvfølgelig trøste meg litt, men ne-hei. Der gikk grensa! Ærlig talt. så det ut som om JEG trengte trøst kanskje??? Det endte med at han til nød fikk tørke noen tårer og gi meg en klem. En time senere virker jo hele episoden helt latterlig på meg, noe den jo også er!

 

Noen andre som er like "huggærne" til tider??

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/9676305-hjertesukkhormoner-hormoner-hormoner/
Del på andre sider

Fortsetter under...

huggæren?? he he, morsomt uttrykk:-) jeg er i alle fall helt sikker på at jeg ikke kommer til å savne humørsvingningene som følger med hormonene ja... men har hørt at det kanskje ikke blir bedre etter fødselen?? da tar andre hormoner overhånd og man er fortsatt ømfintlig for alt og ingenting. SIES DET... jeg har ikke erfaring da;) Lykke til videre, håper vi klarer å riste det av oss og ikke være så huggærne, hi hi.

Oh yes.... gjett om jeg er =(

men det rare er at adet har kommet de siste 2 ukene.. jeg har ikke vært sånn før i svangerskapet... men nå er jeg kjempe hormonell og suuuper følsom.. så utrolig kjett.......

blir spennende å se hvordan vi blir i ammetåka ja.. hihi.... lykke til jenter ;o)

Samma her, jeg har og merka forskjell de siste to ukene. Før har alt vært greit. Nå tar jeg lett til tårene fordi jeg gir opp/blir lei meg eller fornærmet. Spesielt å oppleve seg selv så kjip. Synes ikke det er veldig gøy. Men jeg tror det kommer av at jeg synes det begynner å bli tungt og at nattesøvnen ikke er som før. Hormonelt? Er det kroppen som begynner å venne seg til nattevåk? Og det gjør vondt i hovne bein og armer og litt nedpress i bekkenet og vondt i ryggen osv.

 

På fredag skulle vi til å henge opp en uro over stellebordet på badet, men mannen min mente det ville bli litt trangt og at vi kom til å stange i den med hodet og bli irriterte over at den hang der. Dette gjorde meg forferdelig lei meg, jeg begynte å gråte! og ble snurt Jeg fortalte at han kunne kaste hele greia hvis han synes det var så innihælvete problem! ( Og den som jeg har kjøpt i Praha for mange år siden, da jeg begynte å kjenne at jeg var klar for barn, og den som er så kul - en flaggermus i svart og oransje! var tankene mine mens jeg buhu gråt).

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...