Hvor mangen uker er dere på vei og hvem har dere fortalt at dere er gravid til?

[Anairda84*m/spire*]

Jeg er selv 5uker på vei,har fortalt det til mine 2 beste venniner. Har ikke planer om og fortelle det til noen flere før jeg er 10-12 uker på vei.

[Adelina2]

Jeg er snart 8 uker og har fortalt det til ei venninne..men det var pga hun skjønte det..har planer om å holde min munn lukket til etter jeg har vært hos legen i uke 10 - 12

[Bondine]

Jeg er åtte uker på vei og har fortalt det til to venninner og mamma. Og samboer selvfølgelig Hadde egentlig tenkt å vente til uke 12 med mamma jeg også, men i går måtte jeg bare. Hun ble kjempe glad og jeg synes det er godt å vite hvordan svangerskapene hennes var.

 

Nå må resten vente til uke 12.

[Trultemora er presseklar!!]

Jeg er 5 uker på vei nå og jeg har fortalt det til sjefen min, og 2 andre på jobben. Samboern selvsagt, flere av de her på BIM som jeg kjenner på privaten!

 

Hehe.. Skulle jo ikke si det til noen før uke 10-12 den gangen her da men... Tihi!!! Men nå er det stopp ihvertfall! Ingen fler før om en mnd!

[3 skatter ute:)]

8 uker.

ei venninde som skjønte d da vi var p fest hos henne, ingen andre får vite før etter ultralyden denne gangen:)

hemmeligheter er gøy

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Hei!

 

Er 5 uker på vei, og vi har fortalt det til besteveninna mi og dattera mi på snart 12! :-)

 

Skal vente med å fortelle det til andre før uke 8 - 12 tror jeg!

[winsome]

Hei!

 

Er 10 uker på vei...og har kun sagt d til mine foreldre og samboeren sine foreldre! Syns nesten de måtte få vite det! Ska på UL om to uker,så resten av vennegjengen og familien får vente til da. Forrige gang eg var gravid sa vi det veldig tidlig til alle,og da syns eg ventetiden var såååå lang! Nå når vi sier det er vi over 3 mnd på vei så da er d liksom bare 6 igjen!

Pluss at det er mye mer spennende å si det når eg kommet så langt!

[LivLaga]

he-he...

Vi fortalte til "hele verden" cirka tretti sekunder etter at testen ble positiv på rugedag 15. Men så visste jo alle rundt oss om vårt IVF-forsøk, også, så det ville være litt rart å plutselig stoppe informasjonsflyten.

 

Jeg var like tidlig ute med nyheten sist jeg var gravid, også. Da mistet jeg i 6.uke. Det at folk visste om at jeg hadde vært gravid, gjorde det lettere for meg etter at jeg mistet. Da skjønte jo alle hvorfor jeg var så lei meg og ble borte fra jobben en uke.

 

Det eneste "aberet" med å fortelle til alle, har jeg jo skjønt... ALLE har nyttige og unyttige råd til hva jeg kan gjøre/spise/tenke/føle. Det kan bli en smule irriterende;-)

 

Nå er jeg 8+4 og oddsene for at man "lykkes" er 93,7prosent. Det er for høye odds til at jeg skal la være med å glede meg.

[Jewel m/jente får gutt]

Vi er 10 uker idag, og "hele" verden vet. Skulle egentlig vente til etter uke 12, men sambo klarte ikke vente stakar, så han fortalte alle kamerater og kollegaer. Han er jo så stolt over å skulle bli pappa. Så på bursdagen til far min, fortalte vi det til resten av familien min. Og når jeg ble sykemeldt fra jobben, sa jeg det til alle der. Så det blir litt rart og komme tilbake til jobb på onsdag og få alle spørsmålene om hvordan det går.

[Lillegull2008&2010]

Idag er jeg 7 uker på vei, og vi har fortalt det til våre foreldre og søsken, minus deres barn. + at jeg har fortalt det til mine 5 nærmeste venner, også har samboer fortalt det til hans bestekompis.

Vi syns det er veldig vanskelig å holde på en slik nyhet, men prøver så godt vi kan å holde ting hemmelig til vi begge skal hjem til "hjemplassen" når vi er i uke 10. dette for at vi har lyst å fortelle det til gud å hver mann selv! -ikke fordi vi er redde for at noe skal skje, for da blir det like normalt å dele sorgen som nå gleden.

Vi vil bare si det selv!

[kidos!]

Jeg er 4+6 og har visst det i 8 dager nå. Føles som en hel evighet... Har fortalt det til min beste venninne, som har termin i september, og mannen min til sin beste kompis. Godt å bare lette litt på trykket. Ellers har vi tenkt å vente til uke 11/12 med å fortelle det.

[nabokjerringa]

Er 5 ukerog noen dager på vei. Fortalte det til foreldrene mine/samboers foreldre, mine søske og etc.. faktisk de fleste! Har gleder meg til å kunne fortelle det! Alle vet jo at det er en viss risiko i begynnelsen, og at det er en mulighet for abort, men da får man mer forståelse om noe slikt skulle skje også. Synes det ergreit å fortelle tidlig jeg!

[Happy H]

eg e 10+6og på fredag fikk alle vite d.

planen var å holde d hemmelig en stund til,helt t ei eg ikkje har settpå lenge kom bort pekte på magen og spurte kortid eg sku ha..

då stod min tante der m storeøyne og d ble til at vi bare fortalte d.

[*3 prinsesser + 1 prins*anno74]

Godt å se at jeg ikke er den eneste .-D

I uke 5 fortalte vi det til foreldre, jeg fortalte det til styrer pluss noen kollegaer av hensyn til formen min, de så jo at noe var annerledes.

Nå er vi i uke 6 +3 og nesten alle venner vet det pluss søsken selvfølgelig.

Vi har ikke sagt noe til barna enda. Tror vi venter til uke 12 der i tilfellet noe går galt. De har litt ballast med seg da de har mistet storesøsteren sin som bare ble 7 år. Hvis det går galt vil jeg ikke at de skal vite det. Vi prøver jo på nytt igjen da.

 

Synes også det er greit å fortelle tidlig jeg. Alle vet jo at risikoen er der for at det kan gå galt. Ville fortalt uansett jeg.

 

Klem

[Birthen]

Alle gjetter det før jeg får sagt noe i det hele tatt.. Og enda babyen ikke større enn en liten lime... Men magen vokser jo siden jeg spiser hele dagen... Så nå har vi det sånn at hvis noen spør - og det gjør de - så sier vi det.

 

Men barna får ikke vite det før uke 12. Ikke så lett å forklare for dem hvis noe skulle skje.

[jente08&jente2010<3]

er 11+5 idag:) og alle vet det føles det som...sagt det til venner og familie...men sånne ting syns folk er vanskelig å ikke si videre har jeg skjønt...så nå vet alle det ja:)

[Lukkelukken og bebibror]

12

 

Mamma, søstra mi, svigermor og foreldrene hennes, og noen venner

 

Men nå har jeg skrevet det på profilen min på nettby, så nå får vel resten vite det snart også

[sikat]

8+6, og det er bare jeg og sambo som vet ennå Får se om vi klarer å holde oss til neste helg med å begynne å fortelle det til verden. Har lyst å fortelle det til alle nå, men sist så gikk det galt i uke 10, og synes det var godt å slippe at alle visste om det.

Gleder meg så til å fortelle det til vordende besteforeldre, svigermor kommer nesten til å besvime tror jeg, hun har gått og mast etter barnebarn i ett par år nå, men det virker som om vi har greid å 'overbevist' henne om at det ikke blir på noen år ennå.

[Gjest vil_bli_gravid83]

Jeg er 9 uker på vei og har fortalt det til så å si alle jeg kjenner

klarer ikke å holde sånt for meg selv. fortalte det når jeg var 4 uker på vei jeg!

[k@ra]

Jeg er 9+1 og har bare sagt det til en venninne. Må nok si det snart til familien for jeg klarer ikke å holde magen inne lenger;)

[morella]

Testa positivt for 2 dager siden og har ikke sagt det til noen (barnefar vet selvfølgelig!). Forrige gang spredte ryktet seg som "ild i tørt gress"... skal vente litt med å fortelle denne gangen.

[Stolt mor til verdens vakreste]

Jeg er selv 5 uker på vei, og har kun fortalt det til en veldig god venninne. Vi venter nok til uke 12 ca, etter en legesjekk.. )

 

Lykke til!

[Gjest]

Jeg er 7+6 og vi har fortalt det til foreldre og søsken. Jeg fortalte det til sjefen min pga. morgenkvalme.

 

Resten får vente noen uker til Men jeg er i grunn positiv at de rundt oss vet, lettere å ha noen å snakke med dersom vi skulle miste.

[ohayoo]

mamma visste det en halvtime etter positiv test - selv om vi hadde prøvd å få det til i et år var det likevel litt sjokk at den var positiv, og i sånne situasjoner trenger man å snakke med mammaen sin (i alle fall jeg), så klokka halv 7 om morgenen ringte jeg henne... :-)

 

Hadde egentlig tenkt å vente til etter uke 12 med å fortelle det til alle, men i forrige uke syntes jeg at det hadde vært hemmelig lenge nok ) Så i uke 10 ble det offentlig.

[Randine + 2 små]

Er 11 uker på vei:-) Veldig mange vet om det, og jeg fortalte det til flere på jobb rett etter at jeg fant det ut selv. Det var egentlig veldig godt å få forklart hvorfor jeg var litt på "tuppa". Mistet i en MA i januar, så det var vanskelig ventetid før jeg kom på ul i uke 9 og fikk se hjertet! Veldig godt med støtte i den perioden:-)