Første gang på dette temaet

[Madame Prompadour]

Hei.

 

Jeg er en litt nervøs snart-IVF'er som har masse tanker og nervøse følelser nå når vi endelig har fått innvilget IVF. Skal ringe inn mensen om en ukes tid, regner jeg med, og det har satt masse tanker i sving. Redd for bivirkninger, skuffelsene dersom det ikke klaffer, tanker rundt det at befruktningen skjer uten meg og mannen tilstede og rundt de spørsmål som kan stilles av eventuelle barn. På samme tid har jeg så sterkt håp om at dette skal være redningen for oss, så jeg ser veldig frem til å endelig sette i gang. Vi er uforklarlig barnløse, så jeg håper veldig på at de på en eller annen måte skal klare å fikse dette på sykehuset. Og i mellomtiden kommer jeg nok til å smuglese på dette forumet og prøve å finne ut litt mer om det som skal skje, tips og triks etc.

 

Ha en fortsatt fin St. Hans!

 

Klem

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei Madame Prompadour )

Jeg vil gjerne være den første til å hilse på.

Du har en spennende tid foran deg nå,men du finner i alle fall mye god informasjon her inne,og mange gode støtte-spillere.

 

Hvilken klinikk tillhører dere ?

 

Ønsker dere lykke til med forsøket ).

[Madame Prompadour]

Hei Vilsågjerne!

 

Så koselig og trygt og godt å få hilsen fra en "gammel bekjent"!!! Satt i nesten en time i går kveld og leste innlegg og spørsmål og svar, tror jeg kommer til å trenge dette forumet når det hele går i gang. Ser at du allerede er godt i gang og håper du snart får barn-i-hagen, selvfølgelig etter behørig tid i magen :-D

 

Vi har plass på Ullevål, har venta lenge og vel som du jo har fått med deg på 35+ sidene, og nå er det ENDELIG så langt. Fikk brevet for to uker siden og satte selvfølgelig litt ekstra kluter til siden det var siste forsøk "på egen hånd", så drømmen er selvfølgelig å ha greid dette allerede, men trua mangler litt etter hvert, må jeg innrømme. Har i alle fall IKM dagen før deg - 28.6.

 

Skal følge med og sender masse gode ønsker om den 29.6. og småtroll!

 

Klem

[Sunniva78 har to små]

Velkommen skal du være:-)

 

Det er mange tanker som melder seg når man har kommet sålangt at IVF står for tur. Man "overlater" kroppen sin til en prosess man ikke har peiling på hvordan går, og alt er nytt og skummelt... Men for all del- spennende også! Endelig er man nærmere målet enn noengang. Og samtidig som man må være positiv og forventningsfull, er det også viktig å se på dette som et slags prosjekt. De aller fleste må sette av litt tid til dette prosjektet, og da er det viktig å prøve å "leve" samtidig...!

Vet det er lett å si, men det er den feilen VI har gjort, om man kan kalle det feil... Hele livet har blitt satt på vent, og da blir det ekstra tungt...

Jeg er så uendelig glad for å leve i 2007, og har for lengst kommet over det faktum at vi må ha litt hjelp for å få oppfylt drømmen vår. I bunn og grunn er vi svært heldige som får hjelp:-)

 

Jeg ønsker deg all lykke til fremover, du kommer nok til å tenke "hva skulle jeg gjort uten dette forumet"! Vi erfarne i gamet deler gjerne tips og triks:-)

 

Klemmer-

[InaS]

Hei.

 

Forstår veldig godt at du er nervøs. Det var eg òg, men samtidig kunne eg nesten ikkje vente på å kome igong fordi då kom vi kanskje raskare til resultatet. Vi hadde vårt første forsøk for snart 3 veker sidan. Det vart positivt, men vi mista det dagen etter testen.

 

Du er kanskje starta på hormonkur og alt det der, så bivirkningane veit du nok om allereie. Dei er der - uttrykket "verpesjuk høne" fekk ei ny betydning for meg då det nærma seg egguthenting. Følte eg hadde eggstokkar store som appelsiner. Og humøret svinga - grein av Dagsrevyen og av postkort frå venner. Var skikkelig høgt oppe på pauserommet.

 

Men redselen din deler eg. Å få positiv test var som ein draum - vågde ikkje tru det før legen sa at "joda - den var positiv". Og sjølv om det gjekk gale og vi kan prøve fleire gonger, tenker eg mykje på "kva om dette ikkje går". Worst-case-scenario. Eg er blitt flink til å male fanden på veggen, og har psyka meg skikkelig ned for å ikkje bli skuffa kvar gong mensen har nærma seg. Og no er vi så langt at IVF er vår siste sjanse til å bli biologiske foreldre.

 

Kva kan ein gjere? Eg veit ikkje om eg skal førebu meg på det verste, eller om eg skal ta ein ting om gongen og dermed starte på nytt dersom alt dette ikkje går. Då meinar eg heile balletten med adopsjon o.l.

 

Finn du ei god oppskrift, er eg glad for å få den.

 

Lykke til med alt.

 

 

 

[Madame Prompadour]

Hei!

 

Tusen takk for gode svar og ønsker! Det er godt å kunne dele dette med noen, i og med at vi ikke snakker om dette med venner eller familie kan det noen ganger bli litt ensomt her med alle tankene. Dette med å ikke sette livet på vent er noe av det viktigste, tror jeg også, men det kan være vanskelig til tider. Som du sier: Jeg tror dette forumet vil være til stor hjelp og støtte i tiden fremover, selv om jeg i perioder muligens bare vil lese litt og ikke orker å sette ord på tankene i løpet av prosessen.

 

Og - kjære InaS - takk for at du delte tankene dine med meg! Selv om det kanskje høres dumt ut, så prøv å tenke på det positive i at det i alle fall fant en befruktning, selv om det ikke kom så veldig langt, det betyr jo i alle fall at "hovedingrediensene" er der og virker!

 

Prøver å være litt mer optimistisk i dag, prøver å tenke at vi nå legger dette i proffe hender i stedet for å famle i blinde på egen hånd, og at det kan føre til det største av alle undre. Ønsker oss alle store mager og babytrilling i 2008!

 

Klem

[Nille40]

Hei!.

Jeg vil gjerne si noen ord jeg også. Jeg bruker dette forum'et litt til og fra, etter som jeg trenger noen å dele med. Eller trenger litt informasjon. Her er masse erfaring, viten og kunnskap om det vi står oppe i.

Vi var så utrolig heldige å lykkes i første IVF forsøk i 2005 og har en skjønn gutt. Så det er mulig å lykkes på første forsøk. Nå forsøker vi å få til et søsken, men er ikke fullt så heldige denne gangen. Første forsøk endte i null. Men vi må nesten forsøke igjen. Jeg hadde først bestemt meg for at jeg ikke orket mere, ikke flere forsøk, men sorgen det var å sette strek ble for tung. Vi er simpelten nødt til å prøve noen ganger til. Så lykke til, til deg også! Måtte du få det til uten for mange plager og "utenfor-kroppen-følelser".

Min manns eldre sønn (dengang 10 år) sa så kjekt. "Skal dere lage Prøverørsbarn!!! ...Ja, jeg er ihvertfall et ordentlig barn".

Lykke til! Og velkommen til forumet! )

[InaS]

Hei igjen - ja, du har rett i at positiv tenking er viktig og at det er viktig å ikkje sitte på "vent". Det er viktig å fylle dagane med miningsfylte ting og glede seg over det som er fint og godt.

 

For min del ser eg sommerferien som ei fin moglegheit til å starte med blanke ark etterpå. Som lærer har eg mange veker å roe ned på, og er då i god form til å takle neste forsøk, håpar eg. Det vart litt for mange ting på same tid forrige gang, så når det gjekk galt var eg ikkje så overraska.

 

Den største utfordringa er å takle små barn. Eg bur på ein liten plass, og der er nesten ingen på min alder uten små barn. VIl eg ha sosialt nettverk, må eg tole å sjå familielykke rundt meg. Det er leksene mine over ferien.

 

Men først skal vi på love vacation i fire veker - reise rundt på måfå og nyte livet og kvarandre. Drikke vin (det er jo ein hyggelig bonus) og samle fregner. Kanskje grip naturen inn på eiga hand - det hadde vore ein bonus. Legen seier at sjansen er ofte litt større rett etter eit IVF-forsøk (eller var det ein spontanabort?). Vi får håpe på det.

 

Og skulle det likevel ikkje klaffe, stolar eg på legane og kompetansen deira. Det er utrulig kva dei får til!

 

Lykke til, madame - og alle andre òg.

[Madame Prompadour]

Nok en gang tusen hjertelig takk - både for svar og de supre innleggene ellers på dette forumet. Det er godt å lese - både om tips og triks - og om alle de som lykkes, for det er jo faktisk endel! Nå tar jeg snart sommerferie - skal samle litt krefter og mot før august...

 

God sommer!

 

Klem

[Madame Prompadour]

Tanta kom i dag - da er det å ringe inn mensen i morra - spennende! Er fast bestemt på at det SKAL klaffe nå, så jeg tar sjansen på hormonfylt ferie i år :-D God sommer til alle sammen!

 

Klem

[Gjest]

Hei og velkommen!

Første ivf er spennende!

Jeg fikk satt inn egg for første gang for 11 dager siden. Og jeg kjenner meg mye igjen i det du går igjennom nå.

Spenning! Glede,latter, tårer og hormontroll hehe

En kommer seg igjennom det, når en har en sånn gulrot foran seg, et mulig svangerskap!

 

Ønsker deg alt hell og lykke til med innringing av mens i morgen!

God sommer til deg også!