sist gang ammet jeg i 1 2/2 år, nå har jeg bare lyst å drite i hele opplegget, etter bare 2 uker

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

synest ikke dette går så bra jeg... jeg er sikker på hun ligger på puppen bort mot 10 timer døgnet til sammen... hun får pupp, og tømmer begge- bruker gjerne 10-15 min på hver, så er hun mett og fornøyd og det hele... så kan det gå kun en halv time så er hun plutselig HYSTERISK og får mere pupp, så sovner hun kanskje på den første puppen, og det virker som om hun bare bruker den som smokk for å sovne... putter hun i vogna eller senga (for hun sover jo) og da kan de gå bare et par minutt og da er hun virkelig HEEEELT HYSTERISK og vil liksom ha mere pupp da... sånn går det stortsett hele døgnet føler jeg- hun har noen 3 timers soveøkter innimellom heldigvis... men...

 

 

noen tips og råd eller? for jeg merker at jeg begynner å bli SUR på babyen min... orker ikke det der altså... og SUR på pappaen, for synest det er "udugelig" at han virkelig ALDRI kan klare å roe henne ned... det MÅ vere meg HELE TIDEN!! åååååååååååå..

[Maisie]

Hun har ikke bare stort sugebehov da? Prøvd med smokk?

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

joda, smokken går i ett den- tar den fint, men den er ikke god om det er pappa som tilbyr tydeligvis

 

 

hun skriker som om hun har kollikk når hun er med han- holder på helt til sekunder etter jeg har overtatt styringen

jeg flytter snart!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Hva hvis han har på seg dine klær og din lukt og gir henne mm på kopp eller flaske? Hun har jo vært inni magen din, og kjenner deg og din hjerterytme best, og du lukter mat, så hva med å prøve å narre henne?

[OsloMor]

Hvis du har ammet i to uker, ville jeg gitt det litt mer tid.

Sånn er det jo i begynnelsen ofte, ingen som kan erstatte mamma (jeg vet selv hvor frustrerende det kan være)

Ekstra slisomt er det jo hvis man har en fra før, og alltid sitter med babyen og aldri får gjort det man gjerne skulle gjøre med eldstemann. Dårlig samvittighet får en jo også

 

ALT er en overgang, selv om det virker håpløst nå..

 

 

LYKKE TIL:-)

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

....ja. dårlig samvittighet er så utrolig slitsomt!!! hun er jo bare 3 1/2 år eldste jenta, men akk så flink og stor... føler jeg hele tiden må "rette" på hun når hun har nærkontakt med babyen, er litt harhendt selvom hun prøver å vere forsiktig. så vil hun kose med henne hele tiden da, skjønne storesøsteren... sukk... og da blir det ofte fra meg at "nei.. ikke nå kjære vennen, babyen har nettopp sovnet" foreksempel, for da blir jeg skikkelig stressa for at storesøster skal vekke hun etter jeg har strevd med pupp og pupp og atter pupp i timesvis og endelig sover babyen liksom...

 

og om jeg og storejenta skal gjøre kveldsstell med pussing, vasking, lesing og synging, blir det så amputert føler jeg, jeg er så sliten at det store engasjementet uteblir og dessuten er jeg ikke sen med å "småkjefte" tolmodigheten har reist sin vei...

 

hun er sååå tapper og tåler og tåler og tåler en stresset mamma, hun kan tilogmed finne på å trøste meg når hun selv gråter og jeg trøster henne, da klapper hun meg på ryggen (mens hun selv gråter) og sier at det går bra mamma...

 

stakkars!

 

leke å le, hva er det? føler ikke jeg har gjort det med storejenta mi på leeenge!... savner det vi to hadde sammen, og er redd det er borte for alltid:(

vi var så nær hverandre at det var helt enestående, har hørt det fra flere hold flere ganger... men nå, nå husker jeg nesten ikke hvordan det var, bare savner det hele tiden, og det gjør ekstra vondt å tenke på at hun gjerne savner det også, men er så tapper at hun ikke viser det, men er bare "flink" hele tiden:(

 

 

hvor lenge er det til "det går seg til" da? savner hverdagen som den var før, prøvde jo å forberede meg på at det kom til å bli travelt og sånn... men herremin så slitsomt det er mentalt... prøver å hvile altså, sover gjerne ut på formiddagen, for tenker på melkeproduksjon og fødselsdepresjon, har hørt en må få nok søvn for å passe på de tinga der....

 

men akk så håpløst ting plutselig blir dah...

 

takk for svar forresten jenter...

[Newton & Prinsessen på erten]

det går seg nok til..

 

Prøv å holde ut til over 3-3,5 mnd. kneika, kan jo hende det løsner da eller før også for den saks skyld...

 

Har du prøvd å gi tillegg egentlig?

Eller å pumpe deg for å se hvor mye som faktisk kommer?

 

Høres ut som min eldste som hadde et enormt sutte og kosebehov.

Viste seg etterhvert at han hadde hatt voldsomme smerter og at denne suttingen og kosingen virket beroligende og smertelindrende for han.

 

 

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

nei, vet ikke hvor mye melk som kommer egentlig.... men hun hadde lagt på seg 500g på 14 dager--- er ikke det ganske bra eller?? vet ikke?