Aaahhh, hva gjør man med babyer som skriker og har heeelt mark når de skal legges for kvelden???

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Hun er 2,5 mnd. Sovner greit hele dagen, men på kvelden har hun helt mark.

Kan være blid som bare det når vi har på pysj. Sitter og koser til hun blir trøtt, også legger jeg henne. Men da får hun heeeeelt mark og skriker. Bare sånn trøtt-skrik. Ikke sulten, vondt osv.

Hun SKAL liksom sovne oppå meg. Da sovner hun på null-niks. (Sovnet faktisk mens jeg skrev dette innlegget....på mitt fang) Har ikke latt henne sovne mye på oss på kvelden for jeg vil at hun skal sovne i egen seng. Hun våkner ALLTID når jeg flytter henne. Må bare legge til at når hun først sovner, så sover hun kjempegodt på natta. Og at hun helt til for 2-3 uker siden ble glad for å legge seg og bare lå og tittet seg rundt til hun sovnet av seg selv.Men ikke nå lenger nei!!!

Grrrr, kjenner jeg har så dårlig tålmodighet for sånt.

 

 

Er deres sånn også? Noen "innsovning-uten-skrik-og-mark-triks?

[ScaryMama]

Sånn er min og har vært sånn hele veien, men han er 7,5 mnd;)

 

Så nei, ingen tips, bare en mager trøst om at du er ikke alene:)

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Kan jo holde på i 2 timer for å få lagt henne. Og da er det tid for å legge meg selv.

 

Men hva gjør du da?

 

Kan liksom ikke la henne ligge å skrike heller. Blir å ta henne opp av senga, gå noen runder for å roe henne, prøve å legge henne igjen .....1000 ganger.

[ScaryMama]

Jeg lar han aldri skrike. Da han var like gammel som din så sov han i armene til vi gikk og la oss sammen. Nå ligger han og leker til vi legger oss sammen.

 

Men det finns en bok som kan være til hjelp, "The no cry sleep solution" heter den.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Opptilmalt så sovner snulla når jeg legger henne i senga hennes med flaska, og så får hun smokk når hun sutrer...da er jeg ikke engang inne på soverommet, men går til henne for å putte inn smokken med engang jeg hører at hun har mista den...nå har hun lært seg å sette inn smokken selv, så da er det jo kjempeenkelt!

 

Men hun har hatt gips på beinet, og da er det jo litt vanskelig å sovne. Så hvis hun gråter og nekter å ta flaksa har jeg henne i senga mi, stryker på henne og synger til, og da pleier hun å bli rolig nok til å ta flaska, eller så tar hun flaska mens hun gråter, og da roer hun seg og blir trøtt. Så synger jeg mer til hun sovner, og spytter hun ut flaska gir jeg henne smokk. Lar henne sove litt før jeg flytter henne over...våkner hun da får hun enten flaske eller smokk, og er hun ekstra vanskelig så legger jeg meg ved siden av henne (senga hennes er helt ved min seng, så er bare sprinklene på senga hennes som skiller oss), og stryker og synger og gir flakse/smokk til hun sovner. Har aldri hatt som vane å ta henne opp når hun skal prøve å sove...kun da hun måtte rape eller når vi har hatt en ekstraordinær dårlig kveld.

[Sigbeth]

Byss!

De kan ikke skjemmes bort når de er så små, uansett hva folk sier.

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Er litt uenig i at de ikke kan bli bortskjemte så tidlig jeg da.....

(Det legges jo forskjellig i ordet bortskjemt også)

 

Merker STOOOR forskjell på jenta når vi har vært en helg hos besteforeldrene. De bærer og dikkeduller HELE tiden. Da sutrer hun og skal bæres hele tiden når vi kommer hjem også. Men til vanlig kan hun ligge å leke på på teppet alene og kose seg som bare det.

 

Men vi bærer og bysser henne endel, og hun får masse kos. Er bare opptatt av at hun skal lære å finne søvnen selv. Og når hun våkner med en gang jeg legger henne fra meg allikevel, så er liksom byssinga forgjeves om dere skjønner. (Gjør det allikevel da...)

[HappyJoy]

Når våre var like gamle som din er nå la vi dem til en nogelunde samme tid hver dag. Hvis de gråt tok vi de aldri opp, men satt ved sengen og roet de der. Faktisk så sovnet de fortere hvis de ble liggende i sengen, enn om vi tok de opp hver gang de gråt. Det er litt mer slitsomt for oss foreldre, men barn liker rutiner og føler trygghet når de kjenner igjen rutinene. Hvis man legger de i sengen sin hver kveld får barnet inn vanen hvor det skal sove og de opparbeider en trygghet til soveplassen sin.

 

Nå legger de seg når de har vært våkne ca 2 timer etter siste lur. Hvis de gråter trøster vi og går ut. hvis de begynner å gråte igjen går vi inn å trøster og snakker rolig med de etter 5 min osv... Nå skjer dette mer og mer sjeldent og for det meste sovner de etter 10-15 min. Jeg har tolket gråten dems som overtrøtthet hvis jeg vet at alt annet er bra (bleie, mat osv) og det viser seg å stemme nesten 100% på våre..

[*betty*]

Enig med HappyJoy her. Datteren vår har hatt en sånn periode hun også, og vi fant ut at det beste var å sitte med henne på soverommet uten å ta henne opp. Tok kortere og kortere tid før hun sovnet etterhvert.

Nå var hun litt eldre da - ca. 3,5 mnd.

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Prøver å gjøre sånn jeg å, men ofte så roer hun seg ikke hvis jeg ikke tar henne opp. Prøver å ha rutiner på leggingen, men det blir bare "rot" når hun blir sånn. Opp og ned av sengen, kanskje hun er sulten, sjekke bleie, gå med henne, bysse, legge ned igjen, mere skrik, prøve og roe i senga, opp igjen osv. Og jeg blir LEI (selvom det sikkert er dumt)

 

Hvor langtid holder dere på før de roer seg da? Syns det liksom er fælt at hun skal ligge i sengen og skrike og jeg ikke skal ta henne opp, men... Jeg er jo der, stryker, synger osv

[BBMogbolla]

Hei!

Bolla mi var også sånn i perider, og han har vært det perioder nå når han er eldre også (er 10mnd) .. Det eneste jeg KAN si er at det GÅR over... og det fortere enn du aner.. om en uke kan det være annerledes igjen! Og kjære deg, ikke la henne ligge i sengen og skrike hvis du vil ta henne opp. Hun er såå liten ennå, bare 2,5mnd, og trenger masse trygghet, nærhet og kjærlighet! Vi har hatt bolla i senga og roer han der vedsiden av oss, holder han i hånda, koser, synger osv..Vi bærer også mye i sjal/Mei tai hvor han ofte sovner når han er som mest survete.. Gjør det som mammahjertet ditt forteller deg, og vær trygg på at det går over fortere enn du aner. Barn som trøstes slutter å skrike fortere enn barn som skriker alene.. (ville du feks forlatt ei veninne som gråter inne på et rom..) tenk litt stort på det.. og sliten og lei er det selvfølige lov å være. og HELT forståelig!!! Jeg har vært helt utkjørt og drittlei til tider..men man vet at det er verdt det.. Prøv å tenk på at dette dreier seg om en øøørliten periode av ditt lange liv.. Det kommer tidsnok den tiden hvor hun er ute på fest i helgene og du lengter etter at hun kommer hjem og vil ha en klem!

Lykke til og håper ting går over snart så leggingen blir en bedre slutt på dagene!

Klem

[candyland]

min var også sånn.... sov i senga vår de første 5mnd, først da var han klar for å sove i egen seng. nå legger vi han i egen seng på eget rom i våken tilstand, og han sovner av seg selv innen 5 min.... så kan ikke akkurat si at han er videre påvirket av at vi "skjemte han bort" de 5 første mnd:)

[BBMogbolla]

etter min tanker kan ingen skjemmes bort på kjærlighet og nærhet..

Det er jo ikke akuratt penger ungen spør om heller liksom.....