Hva kan man kreve av en 2åring?

[Anonym bruker]

jeg har en stesønn på 2 år 4 mnd.. Jeg og pappaen hans er på ingen måte enige i hva man kan kreve av han.

Han behandler han fremdeles som pappas lille gullgutt, mens jeg prøver å banke litt vett og fornuft og oppdragelse i skallen hans.

 

Til måltider, spise de selv med bestikk? Spise de skorpene på brødet? Drikker de av glass?

 

Siser de takk? Svarer de med ja eller nei?

 

[Dibber]

Anbefaler deg å kjøpe en bok som heter "forstå 2-åringen" av Lisa Miller.

[tuppemor-75]

eller du kan kjøpe Ulvund sin bok om barn fra 2 år og oppover. den er for norske forhold.

jeg kan nevne noe som vi "krever" og forventer av vår datter på 2,5 år.

-spise med skje eller gaffel, men hun spiser ofte med fingrene. noe vi bemerker, og ber henne spise med bestikk, men vi lager aldri noe nummer ut av det.

-hun spiser skorpene på brødet, men det gjorde hun ikke før hun var 1,5 år.

-hun spiser alltid på glassfat, og med glass. hun har aldri kastet noe i gulvet, slik at det har blitt knust.

-når det står mat framme på bordet (ved gjester), så vet hun at hun må vente til vi har sagt værsegod, før hun kan forsyne seg, og hun kan bare ta en ting av gangen, og hun må spise den opp, før hun kan ta en ny matbit. det hender også at vi siser stopp; nå får du ikke mer sjokolade, og da slutter hun, uten å lage noen scene. hun får heller ikke lov til å "henge" over "snopeskålen" og spise og svelge, også forsyne seg på nytt.

-sitte ved bordet når hun spiser. ikke løpe rundt.

-tørke seg på fingrene og rundt munnen etter hvert måltid.

-takke for maten. det må hun, får ikke gå fra bordet før det er gjort.

-kle på seg innimellom feks. truse, sko, støvler ol. slikt som er lett å ta på seg.

-vaske seg på hendene etter dobesøk.

-være snill mot andre barn.

-dele lekene sine med våre gjester.

- ikke smatte på tommelen midt på dagen, kun på kveldstid.

-hun kan gjerne grine og si at hun vil ha is, men da får hun ingenting. hun får aldri grine seg til godteri, is, boller, filmtitting eller lignende.

-hun må pusse tennene, enten hun vil eller ei. det blir ofte gjort med tvang.

hm.. .dette kom jeg på i farten. men det er sikkert mye mer......

 

[Anonym bruker]

Er enig med deg i at dere kan begynne å kreve en del ting av gutten, men kanskje ikke forvente at han følger alt å gjør som dere ønsker.

 

Barn er veldig forskjellige og som hun over meg skriver hadde jeg vært sjokka om min gutt virkelig hadde gjordt alt det der.

Joda vi prøver, men tror jeg velger enkelte ting igangen. Ellers er alternativet her at jeg bare går å kjefter. Og det kommer det heller ingenting godt utav.

 

Vi krever at han skal sitte ved bordet når han spiser og ikke ta med maten å springe rundt. Stort sett tar vi vekk maten når han går bort slik at da får han ikke mer.

Krever aldri at han skal sitte til vi er ferdige.

Han spiser skorper av og til, men langt ifra alltid. Vi serverer han mat og spiser han ikke noe er det også greit og noen ganger spiser han alt. Men han får ikke noe annet enn det vi har servert.

Er det noe han ikke vil ha må han vente til neste måltid.

 

Han drikker av glass og har vanlig fat. En stund gikk ikke dette for det gikk i gulvet når han ikke ville ha mer.

Da brukte vi tut-kopp med antidrypp, men fant ut at han forstod at det var en slik juksekopp og når han fikk vanlig kopp så drakk han faktisk bedre og satte det på bordet etterpå.

 

Han spiser med bestikk. Eller han plukker med fingrene innimellom men prøver så godt han kan. Noen mat går det greit, men ikke alt.

Har også funnet ut at det er forskjell på hvilket bestikk han spiser penest med.

Skjeene fra babybjørn (de korte) er helt supre. Men til noen mat får han også gaffel. Men de bør også være korte.

 

Det å si takk har vi vel egentlig aldri terpet noe på. Men han svarer ja og nei. Når han vil ha mer av noe ber han om det.

 

(språket har nettopp begynt å komme, men nå vet vi at han kan ord for hva han vil ha og kan si "drikke" i stedet for å banke med koppen å hyle, selv om vi forstår at det også betyr mer, men da får han ikke før han sier drikke evt saft, melk)

 

Tror det er viktig å sette krav til barna, men begynn med enkelte ting. Ikke ta alt på en gang.

[#Ariadne#]

datteren min blir 2 neste mnd. hun spiser med bestikk, spiser skorper, drikker av glassm sier tusen takk, svarer med ja eller nei+ mer utfyllende,

[may-mom-05]

Er varierende hva man kan kreve av en 2-åring, men vi har prøvd oss frem med vår jente som fyllte 2 år i mai, og har funnet ut at det er en del hun kan forstå og bidra med:-)

 

Her er noe......

- Her spises det med gaffel eller skje, hun kan drikke av vanlig kopp men hun liker veldig godt disse Avent koppene med hank på.

 

- Ellers så spiser hun brød med skorpe, og hun kan til og med gjerne spise en brødskive som har ligget 1 time på asjetten og blitt god og tørr (selv om ikke det var hensikten akkurat).

 

- Hun sier takk-takk når hun får noe, og ja eller nei.

 

- Når hun har lekt, så skal hun være med å rydde opp etter seg etterpå. Det har gått kjempefint.

 

- Hun kan bidra med å legge klærene sine i skittentøyskurven etter endt dag (det er ofte svært moro)

 

- Etter ett bleieskift så har hun ingenting i mot å kaste bleia i søpla.

 

- Når det gjelder kveldstell, bading eller bleiebytting så hjelper hun gjerne med å vaske seg selv (selv om det ikke er rare greiene hun får til, men det viktigste er at hun forstår poenget).

 

- Hun tar av seg skoene selv, og setter dem på skohylla (varierer med hvilke type sko selvsagt).

 

- Hjelpe til med å dekke på/av bordet til måltider

 

Vi synes det er moro og se hva hun får til, og vi merker at selvtilliten hennes blir større når hun føler seg "nyttig" og at hun får til noe, selv om det noen ganger selvsagt kan gå galt........ men da sier vi at det er helt greit, og så prøver hun kanskje igjen.

 

2-åringer (og kanskje barn generelt) tror jeg er veldig ivrige på å utforske, teste hva dem kan. Og da er det veldig nyttig og la dem hjelpe til med det dem kan. Det er vår erfaring så langt;)

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar.

Jeg høres sikkert ut som stemoren fra helvete, men det er ikke noe festlig å ha en så lite oppdratt gutt i heimen.

Han deler aldri under noen omstendigheter på leker. Har tar fra alt fra alle, og får hysteriske raserianfall om vi snakker til han og slenger den aktuelle leken i hodet på barnet (som da blir minien i hus, 8 mnd)

Dette gjelder både hans leker, mini sine leker og andre barn sine leker som han VET ikke er hans.

 

Han kaster mat på gulvet for så å sparke til den etterpå. Hvis vi sier han må spise fint slår han hodet i bordet og vræler. Tømmer gjerne ut drikka i samme slengen.

 

Han vil gå med smokken hele dagen og denger meg hvis jeg sier at den skal ligge i senga. Kan stå i en time å hyle etter den.

 

Hvis han og mini får kjeks så gæffler han innpå sitt for så å stjele mini sitt og slå meg når jeg sier at det ikke er lov.

 

Skorpene går i veggen, eller så putter han de ned i glasset. Får han kopp med lokk på så går begge deler i gulvet hvis vi sier at han skal spise skorpen.

 

I går rista han i vogna til mini tusen ganger inne på babyshop. Han fikk flere advarsler og i det jeg snur meg så ser jeg at han river i håndtaket og velter vogna..

 

Liiiiiiiiiitt frustrert her ja..

[Mari 74]

Forstår du blir frustrert ja, og det er nok ikke den letteste alderen han er i, det vet vel alle oss som har barn på hans alder...Nå har jeg bare ett barn foreløpi, men det er jo vanlig at de reagerer på mange måter når de får småsøsken å "konkurrere" med, og når han i tillegg har to hjem, så kan det kanskje til tider blir litt mye for et lite hode å forholde seg til. Ville prøvd å få ham til å føle seg litt stor og "viktig", ved å la ham være med på alle mulige praktiske ting dere gjør, slik at han kan føle at han får bli med på noe som den minste i familien ikke er stor nok til. Her hos oss er det ihvertfall en fin avledning når humøret hennes ikke er på topp, hun stråler opp hvis jeg sier at mamma trenger hjelp. Det kan være å ta ut av oppvaskmaskinen, putte klær i vaskemaskinen og trykke på knappen, legge tøy i skuffene, bære inn handleposene, dekke bordet eller gi katten mat. Alt slikt er kjempestas, og gir selvtillit når de ser at de får det til, og får positive tilbakemeldinger på det. En annen ting som er viktig her hos oss, er at det ikke går for mange timer mellom hver gang hun spiser, da blir hun i dårlig humør pga lavt blodsukker. En yoghurt eller litt frukt i magen hjelper på humøret, og er spesielt viktig hvis vi er på vei ut noe sted, da holder humøret seg mye lengre. Det er det jeg kommer på, blir sikkert flere tips å hente fra noen som har mer erfaring med flere barn.

[Newton & Prinsessen på erten]

Det er veldig forskjellig.

 

Men.. alt må læres.

 

Bli enige om noen få enkle greie regler og vær konsekvente på de..

Når de er blitt gode vaner så kan dere innføre flere regler og være konsekvente på de.

Bli enige om hva dere vil fokusere på først.

 

 

Men må jo legge til at stesønnen din er på full fart inn i selvstendighetsalderen.. Ikke drep mestringsfølelsen hans. La han prøve selv og klare selv, regn med litt søl, det kommer man ikke utenom.

 

Barn er barn. La han være det.

 

 

Kan jo si at gutten vår spiser med bestikk der det trengs, han spiser skorper, men er han mett så ser jeg ikke noe poeng i å true i han siste skorpe biten.

Han drikker av glass og ja han sier takk og vær så snill.

 

Men, dette har ikke bare kommet av seg selv, det er jo ting vi har trent på og som han har lært.

 

 

[Anonym bruker]

Nå har jeg blitt akurat som jeg har lovet meg selv at jeg aldri skulle bli... Nemmlig å "slenge dritt" om moren hans og fremstille meg selv som så utrolig mye bedre.

Men jeg vet at alt ryker fullstendig når han reiser tilbake til henne. Vi bor på hver sin kant av landet, og grunnen til at han er her nå (var ikke planlagt besøk) var at hun er så sliten.

Hun har gått hjemme uten å jobbe i snart fire år (han er litt over to) og er SÅ sliten og utmattet. Så da gir hun etter for alt han vil..

 

Sukk og syt og klag...

 

 

 

[annie-77]

Vet,du jeg synes du er kjempeflink!

 

Først vil jeg svare ja til alle de tre første spm.dine (bortsett fra at bestikkspisingen ikke er så enkel, så det blir mye at hun spiser med fingrene også - men de må trene for å mestre så bestikket er på plass her.)

 

Du ser at gutten trenger struktur og regler, men er dessverre en 3.de part som må trø varsomt. Jeg har vært mye i samme situasjon med mine halvsøsken (de er 16 og 18 år yngre enn meg). Når de kom fra moren var de helt fullstendig håpløse. Men pappa begynte i det små med å innføre få, men helt faste regler: Viktig at man har litt tålmodighet når de kommer igjen, men minne de på reglene fortest mulig.Her ble de første reglene: Sitte ved frokostbordet og spise frokost og middag. Spise en brødskive før de fikk Choco pops frokostblanding (etter noen besøk, glemte de maset etter sukkerklisset, og koste seg med frokost med egg og brød...).Sette fra seg sko og jakke i gangen. Søskene mine skjønte tidlig (fra 3-4 år?) At det var helt andre regler hos pappa enn hos mammaen. (Men det var ikke helt enkelt de første dagene av hvert besøk.)

 

Går han ikke i b.hage? Det hadde nok vært til stor hjelp for mor og sønn! Ikke at moren ikke er flink nok, men man blir fryktelig sliten av bare og gå hjemme med et barn,og da klarer man ikke og holde på regler etc.

 

Barn i denne alderen mener jeg også at trenger å lære oppgaver for å føle mestring.Kan du finne på noen oppgaver som han kan synes er ok og gjøre, og som dere kan fortelle moren at han gjerne gjør? Kanskje hjelpe og rydde av bordet etter måltider, eller støvsuge med en liten handstøvsuger? Tulla her elsker og hjelpe til. Vi gjør jo alle disse tingene, hvorfor skal ikke de?

 

Mulig og komme i dialog med moren?Hun ser nok ar hun trenger litt hjelp, men om hun vil ta i mot den fra dere er en helt annen sak...

 

Messe lykke til, håper du får mannen din til og forstå at dere må skjerpe inn litt. Bør jo være hyggelig for alle disse besøkene!