Nå har jeg sluttet å røyke

[Anonym bruker]

Denne gangen skal jeg klare det. Jeg har ikke lyst til å være en røyker. Har bestemt meg for å bruke dette forumet som støttespiller og terapi. En ting er å tenke tanker, men føler selv at de blir mer reelle og virkelige hvis man poster dem et sted hvor andre hører, da må de etterleves og løftet til meg selv om å bli en ikke røyker blir mer bestemt.

Som sagt dette er terapi for meg selv, men om flere vil bli med er det bare å henge seg på.

Jeg kan jo begynne med min historie.

 

Jeg har en sønn som nå er 11 mnd. Med han sluttet jeg å røyke helt i starten og det var så enkelt. Jeg hadde selvfølgelig lyst på røyk fra tid til annen, men da tenkte jeg; jeg har barn i magen så det kan jeg ikke og røyksuget med det var borte. Min samboer sluttet ikke, men jeg misunte han aldri, kan kun huske en gang! Minsten ble født i juli og 3 uker etter var jeg i utdrikningslag. Av 12 jenter var vi kun 2 stykker som ikke røyket og da følte jeg meg utenfor. Mens nå når jeg røyker, også før jeg ble gravid, føler jeg meg utenfor.

 

Vi dro på ferie i desember og da røykte jeg på kvelden sammen med min samboer, men sluttet igjen når vi kom hjem. Så kom julen, med sammenkomster og barnedåp. Stressende og jeg tøy til røyken igjen. Har sluttet utallige ganger siden jeg fant ut at jeg var gravid igjen. Men så blir lillegutt syk igjen eller vi må på sykehuset og jeg tyr til røyken igjen. Syns synd på meg selv og syns jeg trenger en venn, røyken. Er det ikke rart hvor dum i hodet man kan bli. Jeg vet jo bedre enn noen annen hvor deilig og stressfritt det er å være ikke røyker. Jeg lengter tilbake, men alikevel klarer jeg gang på gang og tror at en røyk løser eller letter på motbakkene man møter.

 

På meg fungerer ikke skremselspropaganda. Ja, jeg vet hvor skadelig det er for fosteret at mor røyker. Jeg gjorde at riktig forrige gang, sluttet å røyke, vasket all fukt og grønt, spiste ikke kjøtt som var anntydning til rødt, holdt meg unna katter osv. osv. Lillemann ble født med et sjeldent syndrom (han utvilker seg normalt og kommer til å få et bra liv), han har hatt mange forkjølelser. Så syke barn kan man få selvom man ikke røyker.

 

Nei, nå er det slutt jeg har tatt min siste røyk og skal glede meg over hvert minutt, hver time jeg slipper f**nskapet. Det er deilig å være røykfri og det er enkelt å slutte, men som med allt annet man oppnår her i livet må man være engasjert og ha tro på at jeg skal klare det. Mitt neste innlegg har nok headingen "jeg klarer det". Jeg vet av erfaring at det gjør jeg. Trikset er å ikke begynne igjen. Jeg har lurt meg selv en gang og skal ikke gjøre det igjen. Tar jeg så mye som ett trekk igjen har jeg blitt en røyker igjen og det vil jeg ikke være.

 

Lykke til alle som ønsker å slutte.