Hvorfor skremmer kvinner hverandre med "fæle" fødselshistorier???

[Anonym bruker]

Forrige helg var jeg på jentefest, vi var vel ca. 14-15 stk, hvorav jeg var den eneste gravide. Da dette ble kjent begynte selvfølgelig enkelte å snakke om hvor j....vondt det er å føde, om infeksjoner etter klipp/revning, om mange timer med rier, grusomme smerter, problemer etter fødsel etc...den ene prøvde å overgå den andre... Og der satt jeg, førstegangsfødende med store kulerunde øyne og ble mer og mer bleik.

Hvorfor gjør kvinner sånn mot hverandre? Hva er poenget? Selvfølgelig vet jeg fødsel ikke er noe søndags-piknik...men må innrømme jeg gikk fra den festen med snev av fødselsangst, depresjon og mer til... Kunne ikke disse jentene heller støttet hverandre, oppmuntret hverandre etc??

[ettie]

Hehehe... amle kjæringer er end værre. Det fikk jeg oppleve i 50års dagen til svigerfar. Skulle likt og truffet på dem nå, og sakt at etter 28timer og deretter keisersnitt synest jeg de overdrev veeeldig.

[Søtnosmamma]

Det samme opplevde jeg når jeg var gravid og også nå. Nå er det om å gjøre å overgå hverandre. Det virker som det er viktig for mange å fortelle hvor fantastisk sterke de var som kom igjennom fødselen og hvor mye verre deres fødsel var enn alle andres. Ikke gru deg til fødselen. Ja, det er vondt, men det er også en av de største opplevelsene man har i løpet av livet. Så fort babyen er ute smertene (underlivet er selvsagt sårt i etterkant) fra kropp og sinn. Babyen er verdt strevet!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Mange har behov for å dele sine opplevelser hvis de har opplevd noe sterkt, og fødsel er jo blandt det sterkeste man kan oppleve...og å sammenligne er vi jo skapt til. Her på dib så skal jo alltid noen (anonyme) prøve å overgå hverandre med hvem som har den babyen som er raskest ute med å gjøre visse ting, og da baller det seg på! De der var jo uansett ferdige med å føde, så noe oppmuntring trenger de jo ikke. Da blir det sammenligning i stedet. Skulle faktisk ikke undre meg om at hvis ei av dem hadde nevnt at hun hadde en superlett fødsel, så hadde de andre oversett henne! Hvorfor det er sånn? Ikke spør meg...jeg unngår sånne jentefester!

[Trønderpia venter nr 3]

Ja fryktelig irriterende at noen skal rooope ut om hvor ille det er osv. Men sier som Rugemor, at ja det er dritvondt, men det er det største jeg har oppevd i hele mitt liv. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til neste gang:)

[Bølle&Frøet]

Det fikk jeg også stadig høre da jeg var gravid. De måtte bare fortelle hvor gruuuuusom fødsel de hadde. Men jeg tenkte som så, at ingen fødsel er like. Hvorfor ta sorgene på forskudd, det er ikke sikkert at jeg får det like vondt.... Hadde en fin fødsel jeg )

[Zupermam]

er helt enig, men innlegger lengre opp her har nok rett i at behovet for å snakke om det er stort, i og med det er en så stor opplevelse i livet. Ikke gru deg du, jeg gadd ikke høre på alle disse historiene, det var bare smerter, inkompetente leger, sting som revna, grusomme jordmødre, såre pupper og søvnløse netter.

 

Jeg forberedte meg mentalt, ved å tenkte på fødselen og forberede meg på at det som kom var noe helt nytt, men at det skulle bli helt overkommelig. Det gjør vondt, men du dør ikke:), og det er en helt annen smerte enn hva du forventer eller tror du vil føle. Ikke er den konstant heller ,fordi veene kommer og gå. Tenk på at for hver ri du er ferdig med, er det en mindre igjen til du er ferdig.

 

Jordmødre og sykehuspersonellet er der for å hjelpe deg, og de er dyktige fagmennesker og medmennesker. De forstår at dette er en helt spesiell dag i ditt liv.

 

SI ja til smertestillende. Epidural lenge leve er mitt motto. Riene ble som vage mensmurringer, helt herrrrlig:) (Den er ikke vond å ta!)

 

Og vet du, plutselig er det over. Og så får du se babyen din. og alt er helt sprøtt! Og det rareste er at da har du ingen smerter mer. Etter at du eventuelt er sydd, ( under bedøvelse self) kan du opp å gå om du føler for deg. Det er en helt syk opplevelse når du tenker over det.

 

Lykke til! og koooos deg hjemme! Ikke styr med bollebaking og div til alle som kommer på barselbesøk! Hvil deg. Sov når babyen sover , uansett tid på døgnet.

 

Min permisjon er snart over, men jeg er babysyk igjen jeg;)

[Stratos med 3 barn]

Jeg hadde det som deg mens jeg gikk gravid. Selv fikk jeg ingen god fødselsopplevelse (ikke pga andres skremsel) og må innrømme at jeg prater om det så fort jeg får muligheten til det, men da ikke med folk som aldri har født før. Grunnen til at jeg prater så mye om det er at jeg trenger å bearbeide alt som skjedde og høre med andre om det er slik som gjøres/skjer eller om det var spesielt for min fødsel. Skal snart føde igjen, så det er liksom litt viktig for meg om dagen. Men jeg regner med at vennene mine gir meg beskjed om de får nok

[Skrømti]

Vil bare si meg enig i det som flere allerede har sagt, at det er behovet for å snakke som tilsynelatende gjør at vi skremmer vettet av vordende førstegangsmødre med fæle detaljer og utbasunering. Er rett og slett en form for terapi.

Men man bør jo se sine "ofre" an, og legge en demper på om man vet at personen kanskje blir en smule redd, eller rett og slett ikke orker å høre på.

 

Jeg håper du får en fin fødsel! Masse lykke til.

[Forskeren]

Ja, det er en form for terapi å snakke om sin egen fødsel..

Men jeg skal i alle fall ikke skremme deg, hadde en super og kortvarig (litt heftig der og da, men ellers bra) fødsel!

[Gjest]

Jeg har også blitt "skremt" eller mine venninner prøvde å skremme meg. Heldigvis er jeg ikke så lettskremt, så det funka ikke.

 

Men slapp helt av, en fødsel er IKKE forferdelig. Jeg fødte normalt, og det gikk helt fint. Ble også helt fin igjen etterpå. Allerede dagen etter jeg fødte klarte jeg å gjøre knipeøvelser uten at det lugga i stinga.

 

Jeg hadde rier i tre dager før jeg fødte, og heller ikke det var så ille. jeg var innmari sliten, men jeg kan faktisk ikke si at det gjorde direkte vondt heller.

[noegodtivente]

Jeg lo bare godt av alle skremmselshistoriene som ble fortalt meg når jeg gikk gravid.

 

Husker du BSG- sprøyten som blir gitt på ungdomskolen??? Det gikk masse skremmselspropaganda rett før hvert skoletrinn skulle ta den, jeg grudde meg kjempe masse. Men når dagen kom var det jo bare ett kjapt stikk og så var man ferdig. Jeg sier ikke det at en fødsel er som ett kjapt lite sprøyte stikk, men disse fødselshist. har samme tendes som BSG- sprøyten. De som har hat traumatiske/slitsomme -fødsler husker de muligens(?) som værre enn de var, og legger nok til litt ekstra for å overgå venninen.

 

Jeg hadde en drømme fødsel, var kjap og inntens og fort over. ja det gjør vondt, men ingen ting er umulig når du vet hva du får tilbake:-)

[Djoolia 07+08+12]

Da jeg var gravid, spurte jeg alle venninnene mine om hvordan fødselen deres var, fordi jeg var veldig nysgjerrig. Ingen av dem fortalte skremselshistorier. de fortalte det sånn det var, og at jeg ikke skulle høre på skremselshistoriene, fordi alle opplever en fødsel forskjellig.

Grublet veldig mye over hvor vondt det ville bli når den tid kom, og hadde veldig lyst til å ta epidural. på sykehuset her har de ingen smertestillende,kun lystgass,så da måtte jeg ha født på et helt annet sykehus 4 timer med båt unna, så jeg innstilte meg på at jeg skulle gjennom en helt jævlig fødsel, og så for meg det aller værste.

 

Jeg hadde en kjempeflott fødsel, ikke på langt nær så vond som jeg hadde trodd det skulle bli.alt gikk kjempefint og fort, Selfølgelig var det vondt, men det glemte jeg så fort snuppa var kommet til verden =)

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Huffda, lokk øran :-p Jeg brydde meg fint lite om hva andre sa! Er jo skapt til dette vi og gjort det bestandig :-)

Kan komme med en flott fødselshistorie fra en førstegangs (kort):

20.30 jvar eg på sykehuset med 2 cm åpning, 23 hadde jeg full åpning og 23.46 var han ute. Dette uten smertelindring! Det var selvølgelig vondt mens det sto på, men fult levbart med :-) JM mente at åpningsriene er vondere jo fortere det skjer, det kan jeg egentlig ikke skjønne. For det var ikke så vondt! Min mening :-)

Hold deg gående om du klarer, for da går det fortere :-)

 

IKKE HØR PÅ HVA ANDRE SIER :-)

Min fødsel ble som jeg hadde forventet egentlig. Tror om du stresser med at så og så vondt er det, da blir det bare værre for deg!

 

Lykke til!

[Gjest]

Har dere hørt menn som fisker?

*den var såååå stor, sikkert 20 kilo"

Og fiskehistorier er jo viden kjent!

 

Så til poenget, ytterst få kvinner fisker, de fleste føder. Fødselshistorier er kvinnens versjon av fiskehistoriene, og det er jo om å gjøre å overdrive mest;)

[Anonym bruker]

Jeg er sååå enig! Synes kvinner som har hatt harde fødsler veldig ofte skal brette ut historiene sine i detalj, mens de som har hatt greie fødsler ikke snakker like høyt. Derfor er jeg veldig bevisst på å fortelle gravide om min fødsel, for min fødsel var fin!

 

Klart - vi vet alle at fødsler er vonde, men smertene er meningsfulle, for de hjelper babyen din ut - og du vet at smertene tar slutt og at resultatet er fint! ...Badekar og lystgass anbefales underveis.

 

Jeg begynte å få rier kl. 5 om morgenen, ventet på at mannen min skulle våkne, og sa han måtte være tilgjengelig på telefon den dagen. - Han jobbet fem minutter hjemmefra, da...

 

Så hadde jeg en rolig morgen, men med det som jeg regnet med var rier, men var jo ikke helt sikker siden jeg aldri hadde kjent dette før. Kraftige, takvise menslignende smerter.. Skulle på kontroll hos jordmor i ti-tida, og spaserte bort, men måtte stoppe med jevne mellomrom og konsentrere meg om riene. Var i butikken og kjøpte barberskum til mannen, sminkefjerner til meg selv og sinksalve til babyen... Mens jeg skulle betale på apoteket fikk jeg en ri, og sa "Vent litt, jeg får bare en...." Hehehe... Ganske komisk... Damen bak disken: "Oiii!! Såpass... ja, lykke til!"

 

Var hos jordmor som sa at jeg sikkert ble mor i løpet av helgen. "Gå hjem og ta et par paracet og prøv å sove." Hun tilbød seg å sjekke om det var åpning, men jeg syntes det måtte være unødvendig hvis det bare kom til å skje "i løpet av helgen", så jeg droppet det. Gikk hjem og gjorde som hun sa.

 

Tror jeg duppet av et øyeblikk, men det neste jeg vet er at riene begynte å bli helt regelmessige og ganske kraftige. Satt med klokke og telte og telte... Fem minutter.. Ringte føden, "tjaaa, du kan jo komme inn, men du kan også vente til det blir tre minutter.." Men nå begynte jeg å bli lettere "desperat". Dette måtte jo være fødselen!?!Heldigvis ble det tre minutter like etterpå. Ringte mannen, som styrtet hjem, han fant bagen som sto klar og matpakkene våre som jeg hadde lagt klare i fryseren et par uker før (namnam, horn med ost og skinke smakte godt etter fødselen) + brus og vann i kjøleskapet...

 

Bilturen på en halvtime var ubehagelig. Og da jeg kom på sykehuset var riene tette og intense, så de hadde problemer med å undersøke meg. Men jeg hadde også 8 cm åpning da jeg kom inn... Kom oppi badekaret, fikk lystgass og mannen min rakk å massere meg noen få minutter, før jeg måtte opp i senga og presse ut babyen. Utrolig flott følelse hvordan barnet skrur seg ut gjennom fødselskanalen.. Et øyeblikk trodde jeg ikke det skulle gå, men det tror man jo rett før babyen er ute, så...

 

Jenta var ute kvart over tre - ca ti timer etter første ri og etter ti minutter med pressrier. Jeg revnet en del, men det kjente jeg ikke! Var litt kjedelig å ligge og bli sydd når jeg bare ville være ferdig og bli kjent med babyen, men det gikk helt greitt. Og med en gang hun var ute begynte jeg å si til mannen min noe om "neste gang, så...", så jeg var ikke skremt i det hele tatt.

 

Klart det var vondt og intenst, men ikke verre enn at kroppen taklet det. Og på ti timer rakk jeg heller ikke å bli så forferdelig sliten. Hadde med xl-1-tabletter i bagen i tilfelle, men rakk ikke noe annet på sykehuset enn en slurk cola...

 

Klart folk har tøffere fødsler enn jeg hadde, men en fødsel er også en fin opplevelse. Jeg har vært plaget med kvalme i svangerskapene mine, særlig nå med nummer to, og jeg er mye mer redd for kvalmen enn for en ny fødsel.

 

Ta fødselshistoriene du hører med en klype salt. Ingen fødsler er like, ingen kan forutsi hvordan din kommer til å bli. Bare vær forberedt på at det er en jobb og at du må gjennom, men at kroppen din er skapt for å takle det. Lykke til!

 

*klem*

 

PS: På barselgruppa mi var det ei som en gang sa hun syntes det var irriterende med de som fortalte om hvor lett fødsel de hadde hatt, så det er visst ikke så bra det heller.... ;-)

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Opplevde dette jeg også. Hele ped-møtet på jobben ble til en syklubb med skrikende kjærringer. Fødsler, klipping, sying, strekkmerker, nattevåk osv osv. Var pyton å høre på. Jeg gruet meg jo sånn fra før. Og så sa alle at man glemmer det så fort babyen er ute osv. Høres skikkelig klisje` ut, og jeg tenkte at det kan jo UMULIG være riktig.

 

Men vet du, nå "angrer" jeg meg for at jeg brukte så mye tid på å grue meg. JA, det er vondt, MEN du får verden beste belønning. Og sånn som min venninne sa. Det er snakk om noen timer i livet ditt. DET klarer du!!! Og jammen er det sant.

 

Lykke lykke til!

[lisje marthemora]

Det går kjempe fint.Jeg har fått 4 barn, og hadde det vert helt forferdelig hadde jeg mest sansynlig ikke hatt mer en 1:) Dette klarer du, smertene er glemt med en gang du får babyen på magen. Jeg syntest det var forferdeilg vemodig da jeg reiste hjem fra føden nå for siste gang ,og ikke skal få oppleve den fantastiske følelsen av å få sette et nytt liv til verden igjen.(fornuften sier det er bra med 4 flotte barn).

LYKKE TIL.

[Crawling&Vesla]

Fikk også en del sånne skrekkhistorier og gruet meg veldig.

Men jeg hadde en helt super fødsel. Jeg synes riene var utrolig vonde, men selve fødselen synes jeg bare var fantastisk!

 

Pleier vel å være sånn at det er skrekkhistoriene som blir fortalt..

[Ane**]

Jeg har aldri "prakket" på noen en fødselshistorie.. Men spør folk så svarer jeg ærlig også... Jeg har to fødsler bak meg, ene var ett mareritt og den andre var virkelig super!!!

[Anonym bruker]

jeg har inntrykk av at noen alltdi skal ha det så mye værre enn andre, og derfor også så mye vondere fødsel...

 

Selv har jeg hatt en jævlig og en fantastisk fødsel, men jeg skjønte ikke at den første var så jævlig før etter drømmefødselen... hehe, så jeg har aldri skremt noen, for ingenting er bedre enn å føde, det å få ut barnet sitt, få det opp på brsyet, da er alt glemt... Det er så nydelig det... Den følelsen lengter jeg etter igjen... Så når mine venninner skal føde så sier jeg som sant er : Jeg er missunnelig, skulle ønske det var meg

[Anonym bruker]

Jeg fikk faktisk ikke høre noen "skrekkhistorier" mens jeg gikk gravid.. Men i ettertid har det kommet noen når jeg har fortalt om min fødsel. Jeg har litt inntrykk av at jenter ikke skal "klage" over fødsler. Alt skal være så naturlig, vakkert og fint.. Men når da noen forteller hvor ille de syns det var, da kommer gjerne andre historier også. Jeg hadde ikke noen drømmefødsel og må personlig si at jeg syns ikke smertene var værst, det som var ille var redselen for at noe skulle gå galt under fødselen. Og det er kjempe-godt å kunne snakke om det med andre som har opplevd noe lignende. Legger ikke ut om fødselen min til gravide damer heller da om ikke de spør. Og de som har spurt har jo allerede visst at det var en tøff fødsel.

De aller fleste har jo en fin fødselsopplevelse og det man husker best i ettertid er hvor fantastisk det er å bli mamma til det vakreste som fins, sin egen baby...

[Newton & Prinsessen på erten]

Jeg aner ikke hvorfor.

 

Men kan si så mye som at ja, det er fryktelig vondt og du jamrer og bærer deg og tror du skal dø.. Men kjære vene, det går jo over relativt fort i sammenlikning til andre ting, så sååå ille er det vel ikke..

Når man føder så vet man jo at om en dag eller to så er dette over..

 

Men for de som er syke og har kroniske smerter ol. så må det jo være verre siden de ikke har det klare målet å jobbe mot..

 

Har tenkt på det litt.. må være verre å ha langvarig moderate smerter, enn sterke smerter som går over etter kort tid og man hele tiden vet at går over etter kort tid.

[Anonym bruker]

 

 

Kunne aldri falle meg inn å skremme en gravid kvinne. Men av og til har jeg behov for å snakke om fødselen min. Gjerne med jentegjengen.

Og jeg har en sånn skrekkhistorie. Jeg lover med hånden på hjertet at jeg aldri skal føde igjen om det bare blir med dette barnet.

Det jeg har vanskligheter med å forstå er de som sier de har hatt disse skrekkfødslene som er villig til å gjøre det igjen, da tror jeg kanskje det ikke var så ille alikevel.

[Anonym bruker]

Jeg fikk også en hel haug med skremselspropaganda, og var lettere vettskremt! Men fødselen gikk over all forventning! Visst var det vondt, men hvis man tror det ikke er det, har man liksom gått glipp av noe..)

 

Da barnepleieren som var med på fødselen spurte hva jeg syntes dagen etter, og jeg sa jeg ikke syntes det var så galt og hadde forventa verre, sa hun at jeg måtte fortelle det til hele verden, for det var jammen ikke mange som sa det etter en fødsel! Så nå gjør jeg min gjerning her!

 

Men et lite tips: Forvent det verste, og bli heller positivt overraska...

 

Lykke til!!!!