Svangerskap og antidepressiva

[Anonym bruker]

Noen her som har erfaring selv med å bruke antidepressiva under svangerskapet?

[ScaryMama]

Det bør absolutt ikke brukes under svangerskapet. Hvis du tenker på å bli gravid så bør du prøve å slutte med de, legen kan hjelpe deg med hvordan du skal gå frem.

Hvis du allerede er gravid så må du slutte med de og heller få hjelp av psykolog el. til å takle depresjonen.

[FuriLaks]

Hei!

Kozy, jeg vet at du er nesten utdanna psykolog, så jeg skal ikke si deg helt i mot, MEN jeg var i den situasjonen at jeg nesten tok abort pga at jeg gikk på antidepressiva og hadde hørt at det var uforenelig... Heldigvis hørte jeg ikke på det, undersøkte masse selv og og fant ut at det gikk greit. Måtte bare trappe ned til 3. trimester.

 

Nå er jeg ikke noen fagpersonell, så jeg har ikke kompetanse til å snakke om dette annet enn mine egne erfaringer. Men til du som lurte så anbefaler jeg deg å gå inn på relis.no, det er en veldig oppdatert database innen medisin. (Egentlig for helsepersonell)

 

Håper du finner ut av det, sånn at du kan ta de riktige valget for DEG!

[mamma snart ;o)]

kozy og nicolai. Nå spurte HI om det var noen med erfaring...ikke hva du synes om HI skulle bruke det eller ei. Jeg vet at legene/psykologene mener at man også skal ta hensyn til mor oppi det hele. Har det store konsekvenser for mor om hun slutter med antidepressiva, så vil det få følger for foster også. Dessuten er det ingen forskning som sier at det er skadelig. Bare les felleskatalogen. Der råder de til ikke å bruke det, men samtidig viser de til at det er ikke påvist skader under dyreforsøk.

 

Jeg er av den personlig mening at man må se på helheten, altså mor, foster og svangerskap i det hele. Antidepressiva er ikke bare sukkerdrops...det er en grunn til at mor evt. går på dette. Jeg råder derfor HI til å henvende seg til lege, ikke oss her...for her er det sikkert mange hundre meninger, syn og oppfatninger....

[Anonym bruker]

Takk Hefalomp og Natanielprins...det var et slikt svar jeg ønsket, ikke moralpreken som Kozy!

[ScaryMama]

Det var ikke ment som moralpreken men noe som bør frarådes i større grad enn det fastleger gjør i dag.

 

Poenget mitt var at det finns alternative løsninger og handlingsplaner for at du skal komme deg gjennom de 9mnd. uten medisiner, fordi forskningsmiljøene er fortsatt usikre på skadevirkningene, det kan først komme til uttrykk når barnet er mye større.

 

Jeg forstår at dette er en veldig vanskelig situasjon men du kan kreve å få annen hjelp enn medisiner. Jeg prøvde bare å være informativ, ikke støtende. Glemmer jo at her på dib tar alle alt i verste mening;)

[Anonym bruker]

Jeg tok det mens jeg gikk gravid og angrer. Legen sa at det var trygt men jeg har lest masse i ettertid på at det ikke er det allikevel. Jeg har byttet fastlege og han nye og mye yngre legen sa at han ikke hadde gitt det til meg mens jeg gikk gravid.

 

Dette avgjør du men sett deg litt inn i det først så du ikke angrer i ettertid sånn som meg.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Men uten å vite noe om HIs situasjon så sier du dette: Hvis du allerede er gravid så må du slutte med de og heller få hjelp av psykolog el. til å takle depresjonen.

 

Kan jo hende at HI allerede går til faste samtaler med psykolog eller psykiater! Og man skal jo ikke slutte tvert, men trappe ned i samråd med helsepersonell.

 

Til HI...jeg har ikke erfaring med antidepressiva under svangerskap, men jeg hadde sterk depresjon og angst da jeg var gravid med snulla, og det gikk helt bra med henne selv om jeg hadde det jævlig. Men det var slik at jeg aldri hadde gått på antidepressiva, så var ikke snakk om at jeg slutta fordi jeg var gravid.

[ScaryMama]

Jeg vil bare legge til at det er like ille for fosteret ( om ikke verre) at mor er deprimert og derfor syns jeg du bør kreve noe bedre og mer langsiktig behandling for depresjonen din enn det medisiner gir.

 

[ScaryMama]

Ja Riga du har rett i det. For en eller annen grunn fikk jeg bare inntrykk av at hun ikke hadde vært til psykoterapi eller lignende.

 

 

 

 

 

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Dessuten er det ikke bare bare å skaffe seg hjelp...jeg brukte hele svangerskapet med snulla på å skaffe meg hjelp, men fikk ikke psykiater før da hun var 2 mnd!!!

 

Og da han appåtil presterte å si at jeg ikke hadde depresjon (pluss en del andre ting...tok ikke det jeg sa særlig på alvor) så valgte jeg å bytte behandler, så det var da snulla var 6-7 mnd, og jeg var allerede 4-5 mnd på vei med spira at jeg fikk ordentlig hjelp! Takk og pris for behandlerene jeg har nå for de ser at jeg har stort utbytte av samtaleterapi, og utsiktene for at jeg skal bli frisk er gode!:-)

[ScaryMama]

Det er et kjempe problem, leger skriver ut medisiner for lett men er dårlige på å skaffe den hjelpen den pasienten virkelig trenger.

 

Jeg håper og tror at de fleste fastleger ser alvoret i at en gravid pasient sliter med depresjoner og hjelper til med psykolog. Så jeg håper at hvis HI ikke har psykolog e.l. å gå til at hun krever å få hjelp til å skaffe det.

 

Bra at du deler din erfaring med utbytte av samtaleterapi, for det er mange som tror at det ikke er like effektivt som medisiner. Sannheten er at for de aller fleste så er det mer hjelp, og det er en langsiktig løsning og garantert ufarlig for fosteret.

 

Det er virkelig ikke meningen å tråkke på tær her, jeg håper bare at HI ikke bruker medisiner fordi man ikke får samtaleterapi e.l.

 

Hvis HI har en psykolog som har anbefalt medsiner under svangerskapet og har samtaleterapi osv. så skal jeg bare holde kjeft her jeg altså

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Jeg oppsøkte faktisk fastlege før jeg blei gravid pga depresjon, og da blei jeg henvist til poliklinikken i Skien og det var aldri snakk om at jeg skulle begynne på antideppa. Så du hadde nok karakterisert legen min som en god lege pga det (det at hun derimot skjelte meg ut fordi jeg ikke hadde særlig livslyst var ikke fullt så bra da...siste gangen jeg var hos henne!)

 

Men det som skjedde var at jeg fløtta til Oslo, og jeg blei gravid...poliklinikken skulle henvise meg til et sted i Oslo, men det skjedde aldri! Så da måtte jeg begynne på begynnelsen igjen, og tok det opp med jordmor og ikke fastlege i Oslo...vet ikke om jeg gjorde en feil der, men jeg fikk i alle fall tilbud om samtale hos psykiatrisk sykepleier, men etter bare én samtale der skjønte hun at jeg trengte mer hjelp enn det hun kunne tilby! Blei da henvist videre, men hun brukte selvsagt altfor lang tid på det, og henviste meg til FEIL sted viste det seg, og det stedet henviste meg feil igjen! Så jeg er svært skuffet over behandlingen jeg fikk, det å ikke bli tatt på alvor selv om jeg søkte hjelp, og de sier jo at gravide skal få hjelp på 1-2-3! Og dette er jo i Oslo, og ikke i en liten bygd oppi Finnmark!

 

Uff...dette blei litt langt, men måtte bare få det ut for nå er jeg igjen innblanda i et av de stedene jeg blei henvist feil til, og jeg er sure på de folka der! Er forbanna på at snulla må lide (hun lider egentlig ikke noe særlig da, for jeg unngår henne hvis jeg er skikkelig nede) fordi ingen hjalp meg, og gir MEG skylda for at hun gjør det fordi jeg er syk!!!