Hjelp meg. Har jeg grunn tul å bekymre meg?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som nærmer seg 9 år. Han er en herlig liten gutt, men har til tider litt vanskelig med konsentrasjon og det å kunne sitte i ro. Han kan sitte i langt over en time med lekser. Ikke fordi han har så mye lekse. Men han detter ut av konsentrasjonen og tenker/gjør andre ting selv om jeg prøver å sitte med han må jeg hele tidn minne han på å konsentrere seg om leksene. Har merket særlig i helgene at han blir som en livlig orm i stolen etter litt snop og cola. Opp og ned av stolen og klarer liksom ikke roe seg. Ved frokosten og morgenstell kan og gå sent fordi han hele tiden glemmer seg ut og blir opptatt av annet selv om han vet han her dårlig tid. Han elsker å være ute å springe, sykle, snekre, klatre i trær osv. Kan snakke om ting så detaljert at folk ikke gidder å høre ordentlig etter. Storkoser seg med venner men kan samtidig være litt sær. I perioder vil han ikke være med noen på fritiden for alle er det noe galt med. Sitter bare hjemme og kjeder seg. Er da stille og rolig. Gjør ikke så mye eller sitter i timevis med lego. Er som regel snill og lydig. Har en veldig omsorg. Er redd for å såre, og kommer med fine ord. Er kosen men og sårbar. Kan og være ukonsentrert på skolen, men læreren mener ikke jeg har grunn til bekymring. Har alltid mange venner på skolen. Er ikke alltid like hyper men ekstra gale i perioder. oppfører seg alltid rolig og høflig i forhold til andre. Har jeg grunn til bekymring. Har ikke lyst å sjekke ut noe uten videre. er redd han vil føle at jeg synes det er noe galt med han å knekke selvtillitten hans. Tror heller ikke jeg ville startet medisinering på han viss det skulle være noe for han klarer seg fint i hverdagen og føler evt.ikke han har det så sterk at han ville trenge noe medesin. Hva synes du?

[selma07 og engel]

Alle barn reagerer på sukker! Og jeg ville kanskje funnet annen drikke enn cola... men det er meg da.. Jeg tror ikke at du skal bekymre deg, du sier at han sliter med å konsetrere seg når han gjør lekser, kanskje lurt å hjelpe han og posjonere leksene litt? høres ut som han er kommet til et lite sikfte i livet sitt:-) Du sier at han har venner, men at han selv trekker seg unna dem, og det er enmenneskerett å gjøre det av og til, og alle trenger litt tid for seg selv. Kanskje mer enkelte perioder!! Ta godt vare på gutten din, og den gode egenskapen han har i å kunne vise omsorg!! Du skriver ikke noe om utaggering eller ekstremt temprament, og heller ikke om ekstrem passivitet. Jeg hadde slappet av, og ikke stresset mer med tankene om adhd... Jeg jobber med barn og ungdom med slike diagnoser. Lykke til!!

[Sarah og Roar]

Heisann!

 

jeg leste innlegget ditt og kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver. Jeg er 24 og har Adhd. Jeg fikk ikke diagnosen før jeg var 20 fordi det var veldig uvanlig at jenter har det. Slik er det ikke lenger nå. Det er veldig mange som har sagt til meg og mine foreldre oppigjennom at det ikke er noen grunn til bekymring. Så feil kan man ta. Det er lurt og finne det ut så tidlig som mulig for om det er ADHD så blir det bare verre for han om ikke det blir oppdaget tidlig. Noen kjennemerker ved tilstanden er for eksempel at de med ADHD har en tendens til ikke å like fargen rød. En anne felles ting for mange av oss er at vi ikke krabbet da vi var små, men aket oss frem på stompen ved hjelp av bena. Mange av oss har også ett ordentlig kremmer instinkt. Kanskje du kjenner det igjen? Jeg selv går på ritalin hvilket jeg vet ikke er bra for noen , men jeg har valgt det da jeg har stor nytte av de. Nå er det mye naturmedisiner også som sies og hjelpe. Bla. Efalex som du kjøper i helsekosten som et vitamintilskudd. Ulempen er at det er veldig dyrt enda.Jeg merker selv at Tran hjelper. Håper dette hjelper deg litt på vei. Hilsen Sarah

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg synes ikke det er noen grunn til å gå videre med sønnen din. Jeg forstår din bekymring, men han har i grunn ikke noen store problemer som du omtaler. Jeg tror vi er i ferd med å få en litt farlig utvikling hvor normalspekteret er i ferd med å bli veldig smalt. Så lenge han virker lykkelig i livet sitt ville jeg bare roet ting ned.

[Troillpia]

Jeg ville ikke bekymre meg så mye om sønnen din om jeg var deg...

Han er snart 9 år, går i 3. klasse og opplever at det stilles større krav til han enn det gjorde f.eks i 1. og 2. klasse. Skolen forventer mer (men der er de ikke bekymra :-) Bra!) og du som mor forventer mer til både konsentrasjon og selvstendighet hos gutten din. Han er kanskje sliten etter en lang dag på skolen med konsentrasjon og hvor han yter sitt beste? Når gjør dere f.eks leksene? Alle barn har godt av en pause fra de kommer fra skolen og til de går i gang med leksene. Mat og litt fritid til å "gjøre hva de vil" før pliktene kaller, tror jeg er bra...

 

Kanskje kan du prøve små avtaler med han ang. leksene? Bli enig med han hva du forventer at han skal gjøre på egen hånd mens du f.eks henger opp klær eller noe... Så sjekker du etterpå, har han holdt sin del av avtalen roser du han for det! Slik kan man faktisk innarbeide gode arbeidsvaner hos barn... Mange bruker små belønninger også, et klistremerke eller lignende, det er ofte stas å se klistremerkesamlingen vokse! :-)

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Takk for mange svar. Tror nok ikke jeg gjør noe mer med saken. Men måtte liksom få en bekreftelse på det for min egen samvittighets skyld. Barn har mange personligheter og som en er inne på her tror jeg vi ser altfor mye på idealungen. Viker ungene våre litt fra det konkluderer vi med en gang med at da må det være noe galt. rundt meg er det jo nesten mote med ADHD. Mener med dette ikke å henge ut noen her altå. Tror nok dere her inne vet hva dere snakker om og var derfor jeg henvendte meg på denne siden istede for å spørre på f.eks skravle der kanskje noen hadde svart bare på synsing uten å vite noe særlig. Ha en fin sommer.