Trenger litt råd og meninger her

[jubajuba2]

Jeg har en gutt på 13mnd som har gått i bhg

i 2 mnd,2 dg i uka.

Han gråter veldig når jeg leverer han,og i dag fikk jeg vite av

nabojenta som er i samme bhg at lillemann gråter hele dagen..

Saken er den at jeg vurderer å ta han ut av bhg og heller vente til

han blir 3 år for å begynne igjenn.

Mormora passer han når jeg er på jobb,og han ikke er i bhg,

og da storkoser han seg,og gråter ikke når jeg drar.

Jeg har termin med nr 2 i februar,og da tenkte jeg likevell å ha han hjem

sammen me oss.Og da ta ekstra permisjon til lillemann blir 3 år.

Men så tenker jeg på det sosiale,vi har flytta til en plass hvor vi ikke

kjenner så mange,da er det jo vanskeligere for gutten å få seg venner.

Hva ville dere gjort?

 

[Edda]

Jeg må bare først si at jeg er stor fan av barnehager - og mener selv at mine barn har vokst masse på å gå i barnehage. Men så hadde vi heller ikke tilpasningsproblemer - begge "skled" rett inn (var 12 og 15 mnd når de begynte). Jeg har fått to tette barn, men det var aldri noe alternativ for meg å ta ut eldstemann i barnehagen selv om jeg skulle gå hjemme med minstemann. Og det var ikke bare fordi jeg innså at det kom til å bli super-slitsomt for meg; det var også av hensyn til mitt barns sosiale utvikling.

Jeg skjønner at det er sårt når barnet ditt gråter og gråter når han er i barnehagen, men tilpasninger kan avogtil være litt vanskelige, men det går over før eller senere. Og hvem sier at han takler tilpasningen noe bedre når han er 3 år?

Men summa summarum er jeg tilhenger av frie valg og at mennesker skal få gjøre det som er best for dem, uten å bedømmes av andre. Så du må finne ut hva som passer best for deg - og ditt/dine barn!

[Gjest]

hei!

ja, jeg sjønner at det ikke er lett... men nå har det seg sånn at jeg jobber i en barnehage, og har vert borti dette før. vi hadde en gutt som gikk i barnehage 2 dager en uke og 3 dagen en uke. han gråt hele tiden nesten.

det er fordi at han gikk så få dager, de fleste barna går hver eneste dag, og er vant til situasjonen og har sine venner der som de leker med hele tiden.. Det vi prøvde da var at gutten skulle gå fullt i 3 uker.

etter to dager var det slutt på gråtingen:) han slei inn med de andre barna, og gledde seg til å kome i barnehagen:)

Så (dette er bare et tips): prøv å la han være der litt flere dager i uken, da blir det trygt for han, vannskli å få seg venner når man ser dem så sjeldent.. =)

[Gjest]

Hei!

Så leit at sønnen din ikke trives i bhg! Som mor er det grusomt å få høre at ens lille gråter og er lei seg når en ikke kan være der og trøste. Men jeg tror det er flere ting du kan gjøre for å korrigere situasjonen. Som vedkommende over her sier, erfarte vi det samme med vår lille jente. Vi leverte henne sent og hentet henne tidlig hver eneste dag for at hun skulle slippe å være så mye i bhg når hun var liten. Men problemet ble da at hun ikke tilpasset seg skikkelig, og ikke kom inn i miljøet. Hun ble ikke en del av gruppen rett og slett! Nå er gutten din liten ennå, men ha gå i bhg daglig er nok bedre enn bare av og til. Med bare et par dager i uken får han aldri rutinene på plass. det er bedre å gjøre det omvendt: La han gå full tid i bhg nå, så kan du alltids ta han ut noen dager når nr to kommer hvis du da vil ha han litt mer hjemme. Men det er viktig at han får falle til ro i bhg, bli trygg og føle seg hjemme der. Når han er så sjelden, så blir han alltid "gjest" og ikke en del av fellesskapet. Min opfatning (og det er jo naturlig, jeg har bare aldri tenkt på det sånn før) er at ungene organiserer seg sosialt sett på samme måte som oss. Og å bare jobbe "litt" fremfor å jobbe full tid, vil påvirke ens sosiale rolle i en gruppe. Enten er en en del av gjengen, eller ikke.

Vi har også erfart at det er bedre å levere tidlig om morgenen. Da er det rolig på avdelingen, de voksne kan bruke tid på hver enkelt, i tillegg til at ungene ikke har begynt å leke ennå. de dagene vi har levert i halv ti tiden, så er leken allerede i gang, og det er vanskelig for småen å komme inn i gruppen. Det er jo likt som for oss, det er alltid kjedelig å komme etter de andre i sosial sammenheng, det være seg selskap, fest eller på jobb. Da er en ikke "inne i" samtalen og det som skjer.

Gutten din er så liten, at han enda gjerne ikke har et uttalt behov for å være med andre barn. Men det varer ikke lenge før dette vil snu. Vår jente ble en aktiv del av det sosiale når hun var i to års alderen, og vi har da måtte organisere og planlegge sosiale treff med andre barn fordi hun tydelig har hatt et behov for dette.

Håper det ordner seg til det beste for dere! Lykke til!