her kommer fødselshistorien min:)

[<3 Felicia og Jonathan <3]

det startet kl. 01.30 natt til lørdag.. jeg våknet med rier, men tenkte det ville gi seg så jeg prøvde å sove videre. men utover natten ble det bare flere og sterkere rier. kl. 05.00 stod jeg opp og ringte føden, jeg hadde da 10 min mellom hver ri. jeg fikk beskjed om å komme når det var 5min mellom hver. kl 07.00 var de hardere og de kom med under 5 min mellomrom, så da satte vi nesa innover mot sykehuset. når vi kom inn sjekket de åpning og det var bare 2cm, så da måtte vi gå rundt i gangene på sykehuset noen timer å håpe på at det åpnet seg mer. vi fikk beskjed om at det enten kunne stoppe opp eller at det ville begynne for fullt. mens vi gikk rundt ble riene sterkere og jeg ble litt kvalm fordi jeg hadde så vondt. så kl.10 ble jeg sjekket igjen, men det var ikke så mye forandring. men siden smertene var så store ble vi ikke sendt hjem.. så vi fikk da fødestue og jeg ble lagt i badekaret for å lindre smertene, men det hjalp IKKE for meg. så da fikk jeg lystgass. dette funka sånn passe bra. det hjalp meg ihvertfall til å takle riene bedre. kl. 16 ble jeg sjekket igjen. jeg hadde da bare 3cm åpning. så dette gikk tregt. trodde jeg aldri skulle bli ferdig!! så da var det bare å fortsette å vente på mer åpning. kl.20 kom jordmor inn på fødestua og der hang jeg over prekestolen med lystgass masken godt foran ansiktet og stri gråt!! jeg hadde så vondt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. så da bestemte hun seg for at hun skulle ta vannet mitt og sette meg på drypp for å få litt fortgang på det. og da fikk jeg også epidural fordi riene ville bli enda hardere av dette. jeg husker så godt at samboeren min spurte jordmor hvor lang tid dette ville ta. og da sa hun: hvis riene blir aktive og gode nå må dere nok regne med rundt 10timer til ihvertfall.. da tok hun bare alt mot fra meg. jeg fikk en skikkelig knekk.. for nå hadde jeg holdt på med rier i 17 timer allerede og var helt utslitt. men epiduralen hjalp litt så jeg fikk roet meg ned og slappet av litt. men bare en halv time etterpå begynte riene å bliu virkelig harde, så epiduralen hadde ikke lenger noen virkning. rundt kl.22 hadde jeg 5cm åpning så nå begynte det å gå fortere. kl.23 fikk jeg en ny jordmor. hun var så utrolig flink og koselig. når hun kom hadde jeg så vondt at jeg trodde jeg skulle dø. jeg var så sliten og orket ikke tanken på mange timer til med disse smertene.. men når jeg ble sjekket nå gikk det fortere jeg hadde 7cm åpning.. og neste gang var det 9 cm.. nå hadde jeg virkelig vondt og begynte å føle trang til å presse. kl.23.45 hadde jeg full åpning og pressingen startet for fullt. det var ikke noe pause immellom takene nå.. på slutten når hodet skulle komme trodde jeg at jeg skulle eksplodere nedentil. var sikker på at hele underlivet var ødelagt hehe.. men etter mange harde timer og nesten en time med pressing var prinsessa mi ute.kl.00.41 den 17 juni:) hun var 52 cm lang og 36cm rundt hodet og 3632gram. helt perfekt! får ikke sett nok på vidunderet mitt.. gled dere jenter. det er vondt men virkelig verdt det! og tenk at for hver ri er dere en ri nærmere målet. skal prøve å få lagt ut bilder iløpet av dagen!

[Fridulf]

ååååå tusen takk for at du delte historien med oss! og gratulerer!!!!!!!!!!