Jeg takler ikke det her mer.... :(

[Anonym bruker]

Jeg har nå vært alene med lillegutt i 7 mnd. Jeg har hatt det tøft hele tiden, mens syns ikke det blir bedre. Jeg gråter mange ganger om dagen, og blir sint på lillegutt for den minste ting stakkar. Jeg mener egentlig ikke å bli sint på han, for jeg vet jo at han ikke gjør noenting for å være slem, men jeg klarer bare ikke la være. I dag ble jeg sur på han for at han griset så når jeg gav han grøt. Så ble jeg sur på han for at han gråt og vrei seg når jeg skulle bysse han i søvn(han sovner ikke ellers). Det hender jeg tenker at han burde kommet i en fosterfamilie eller noe for en stund til jeg har overskudd til å ta meg av han. Men jeg vil jo ikke det heller, for jeg er så utrolig glad i gutten min. Han er jo verdens skjønneste. Jeg har ikke noe familie i nærheten, så jeg har kanskje vært borte fra han 3 timer til sammen siden han ble født. Han spiser også fremdeles ofte på natta(3-4 ganger). Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler at jeg ikke er en så god mor for han som jeg har lyst til å være nå......

[Anonym bruker]

Uff, det høres tungt ut! Snakk med, feks. legen din eller helsesøster! Bare fortell at du er utrolig sliten og be om råd og hjelp!

Jeg har selv vært alene med de to første barna mine og vet hvor håpleøs sliten det er mulig å bli. Kan huske det var vanskelig å komme seg ut av den onde sirkelen....Av og til la jeg meg samtidig med barna om kvelden,- bare for å klare dagen etter...Og jeg kan huske at jeg kunne overreagere iblandt.

Jeg tror mange som har barn kan kjenne seg igjen i det du sier om å være sliten. Men når en er alene,- blir det liksom så fryktelig uoverkommelig å komme seg over på overskuddssiden igjen.

Det kan hende du kan få hjelp til noe avlastning en helg i ny og ne. Sikkert godt for dere begge! Overskudd gjør oss alle til bedre mødre!

Jeg synes du høres ut som en ansvarlig mamma som er i ferd med å "ta grep". Det er menneskelig og normalt å bli utslitt,- og alle trenger hjelp innimellom!

Kanskje en stusselig trøst; men den intense fasen du er i nå med babyen blir bedre!

Hilsen ei som ønsker deg og lillegutt lykke til!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Føler med deg! Jeg ble så sliten med min førrste - også gutt. og jeg var ikke alene- men sov ikke en eneste natt gjennom før han var 8 mnd. Jeg mener bestemt det kan sammenlignes med tortur - og er abslolutt det verste jeg har opplevd i mitt liv hittil. Ble helt sprø til slutt og følte jeg var verdens verste mor. Det ble bedre når jeg fikk sove natten gjennom, men det er ikke enkelt for deg å kutte nattpupp når du er alene. Jeg ville dratt til helsestasjonen og snakket med helsesøster - du har behov for avlastning nå, spesielt en natt eller to så du får sovet ut litt. Snakk med helsesøster- Hun vet kanskje om det finnes noen avlastningshjem el.l som kan passe gutten din litt. Jeg mener det err viktig både for deg og sønnen din at du får litt tid ifred - spesielt å sove noen netter. Så dra på helsestasjonen imorgen og snakk med helsesøster. Håper det lar seg gjøre å finne noen til å avlaste deg litt. Du kan jo også få noen til å gå tur med ham på dagen kanskje, så kan du sove litt da? Heng opp lapp på nærbutikken - jenter i 16-17 års alderen synes det sikkert er moro å tjene litt ekstra lommepenger - og det er en super investering.

Til sist - det blir bedre etterhvert - det lover jeg =)

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Hei!

Stakars deg! Kjenner ei som hadde det som deg (alene med barnet), men som kom seg gjennom det etterhvert. Hun fikk råd av noen om å komme seg litt ut noen ganger i uken. Gjennom venner fikk hun tak i en fornuftig og flink jente som hadde småsøsken, og hun passet babyen noen timer hver gang. Til å begynne med var hun redd for alt mulig, men etterhvert gikk dette bedre og bedre og hun gledet seg til sine alene stunder. Hun sa til meg at det var godt å komme hjem igjen med nytt overskudd. Hun mente at hun ble en bedre mor av å komme seg ut og på denne måten samle overskudd.

 

Jeg ønsker deg lykke til videre!

[cathrine&emma]

hei..

vet akkurat åssen du har det.. jeg er alenemor, til ei på halvanne år og har vært alene hele tiden, med ikke så mye hjelp, litt mere enn deg fordi jeg har familie i nærheten, men jeg snakket med helse søster og fikk mye hjelp til sovning osv der.. mi ville heller ikke sove noe særlig.. og jeg holdt på med sutten om natten etter ho hadde sluttet med mat, synes det var veldig tungvindt.. og var utrolig slite, og følte meg som en dårlig mor fordi jeg gråt mye og var mye sliten osv, lot d går utover jenta mi selvom d ikke var meningen heller..

 

og nå skal ho begynne i barnehage og jeg på skole så da får vi andre ting å gjøre i hverdagen, fordi d er ikke bare bare å gå hjemme alene med ett lite barn som ikke sover mye og er våken mye om natte, men d som hjalp for med om mi var grinetet var enten å sette på musikk eller legge ho i vogna å gå ut en tur, da roet ho seg med en gang..

 

men snakke med helse søster, jeg fikk mye hjelp der...

 

og tro meg d blir bedre jo større han blir, jeg trodde aldri d kom til å blir noe bedre, er fortsatt sliten til tider, men ho leker alene, prater og smiler og ler.. og vi er ute å leker nå som ho kan gå osv..og legger seg tidlig kl 6.halv 7 om kvelden så da har jeg tid for meg selv, jeg begynte å legge ho halv 7 tia når ho var 10 mnd..

 

så masse lykke til og bare prøv å gjøre d beste ut av det uansett hvor sliten og trøtt du er, jeg har vært der maaangen ganger.. men jo mere sliten og stresset du er jo mere blir lillegutten din det oxo... men snakke med hs neste gang du er på kontroll..

 

lykke til...